Reise til svigers når man egentlig ikke vil

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kjemi med svigerfamilien, de er helt forskjellige fra meg. Anser meg selv som en omgjengelig person som snakker med alle og enhver om alt mulig. Men når jeg er sammen med de er det som å snakke til en vegg. Lite eller ingen respons. Har prøvd flere ganger, men samtalen går i stampe. Og det er ikke sånn at de ikke snakker, de gjør det. Masse. Bare ikke med meg. Jeg er klar over at jeg muligens legger for mye i det, men det har i alle fall stresset meg såpass at jeg ikke trives hos de. Føler meg utenfor og litt ensom når vi er der. Min mann forsøker å være mest mulig sammen med dem når vi er der, selvfølgelig, og har det helt greit siden han kjenner alle de snakker om og med. Siden vi bor i nord-norge og de i sør-norge, må vi reise ganske langt for å besøke dem. Det er ikke snakk om bare en helg, minst en langhelg. Jeg jobber veldig mye, og fritiden er hellig. Jeg har derfor så veldig lite lyst til å bruke av den dyrebare fritiden til å reise dit når jeg ikke trives. Men vi har barn, som selvsagt må få møte besteforeldrene sine. Mannen ønsker at jeg blir med, og ytrer også et ønske om å feire jul der. Jeg vil ikke være egoistisk, men hvordan løser man dette på best mulig måte?

Må legge til at jeg har tatt opp dette med mannen flere ganger, og kommet med konkrete forslag til hvordan vi kan gjøre situasjonen bedre, slik at alle (også jeg) trives. Han lover bot og bedring, at vi skal finne på ting for å kose oss sammen når vi er der, men det blir ikke noe av det når vi først er der.

Anonym poster: e6ddfe44db400bfe5b2abdd911d69a0d

[Gjest abcdefgh]

Dette er vel gi og ta i forhold ! Syns du bør stille opp på like mye som han stiller opp på ihvertfall. Hvor ofte er dere hos dine foreldre?

[Wesla]

Hvor ofte er det snakk om da? Siden det er så lang vei er det vel ikke så ofte? Tror jeg hadde klistret på meg smilet og gjort det beste ut av det:)

[Ciara]

Det er neppe svaret du ønsker, men her synes jeg du bare skal bite tennene sammen og holde ut en langhelg i ny og ne for familiens skyld. Det er mye man ikke har lyst til, men som man likevel må.

Julefeiring synes jeg det er fair at man bytter på (med andre ord forståelig at du ikke vil feire der hvert år). Og jeg synes mannen din burde klare å ta vare på deg også selv om han vil tilbringe tid med gamle kjente.

[Havbris]

Hvor mange ganger i året er det snakk om! Du har sikkert møtt en annen familiekultur enn den du er vant med, som gjør det vanskelig. Men du klarer vel å bite tenna sammen og holde ut en helg i ny og ne? Hvis han glemmer avtalen om at dere skal finne på noe alene mens dere er der, så tar du initiativet selv og foreslår noe. Da har han ikke så mye valg.

[AnonymBruker]

Hvis de er typiske sørlendinger så skjønner jeg deg virkelig. har dessverre ingen løsning for de kommer neppe til å forandre seg.

Den typiske sørlendingen er seg selv nærmest,skeptisk og lite inkluderende i enhver sammenheng

Hvis du føler deg tom etter hvert samvær er jo ikke det noe bra for din selvtillit på sikt.Og i tillegg at det er umulig å "nå" dem.

Kommer selv fra en slik typisk sørlandsfamilie, der de nektet å slippe inn min utvalgte "i varmen"

Råtne egg.

Anonym poster: 2df8deaa4c5461ba5e637db81c3312cc

[-Marshmallow-]

Jeg lurer litt på hva vil du oppnå med å sette deg på bakbeina, egentlig?

Tror du forholdet til svigers blir bedre av at du ikke vil besøke dem noen få ganger i året?

Er det ikke bedre å gjøre det beste ut av det, kanskje prøve å forandre litt innstilling selv, og bare akseptere at dere er forskjellige? Det kan gå an å ha det greit sammen selv om man er ulike, det blir garantert ikke bedre av at du trekker deg unna, og insisterer på å bli hjemme.

Med mindre de er ekle og ufine mot deg, men det nevner du ingenting om.

Hva skal du si til barna som forklaring på at mamma ikke blir med til besteforeldrene på besøk?

De bor jo så langt unna, at det er jo helt naturlig at det blir en langhelg, når man først tar turen.

Man har ikke like god kjemi med alle, det er umulig, men husk at dette er familien til mannen din, og besteforeldrene til barna dine. Av og til bør man delta på sammenkomster, selv om man ikke har lyst.

Du jobber mye og fritiden din er hellig, skriver du. Ja, men dette kan umulig være snakk om så veldig ofte, mtp avstanden.

Det er vel naturlig at dere feirer jul med både hans og din familie innimellom.

Og du kan jo selv ta initiativ til å finne på noe mens dere er der.

[AnonymBruker]

Takk til dere alle som har svart! Jeg trenger virkelig synspunkter på dette, går og tenker mye på det og synes det er litt leit. Barna mine kommer først, så det viktigste er selvsagt at de får ha god kontakt med familien sin. Og jeg må selvsagt bite sammen tennene og bare bli med. Men jeg gruer meg sånn. Til å begynne med var det ikke så altfor ille, men nå skaper det dessverre svært dårlig stemning mellom meg og mannen og jeg er tømt for energi av å være der. Når folk ikke snakker med meg eller inkluderer meg i samtalen så får jeg følelsen av at de ikke liker meg. Det gjør at jeg anstrenger meg litt ekstra for å virke blid, hjelpsom, går litt på tå.

Jeg har kommet med forslag, tatt initiativ til ting. Og har gitt opp! Det blir bare ikke noe av, fordi mannen synes vi skal rette oss etter hva foreldrene ønsker når vi er der. Og de er svært låst i sitt mønster, de gjør ikke det samme som oss. Da mener jeg spill, se film/serier, gå turer og lignende. Så jeg blir sittende litt for meg selv, med en bok eller bare ser TV. Det gjør at jeg føler meg avvisende, noe jeg ikke ønsker å være. Men har flere ganger følt at jeg er en rekvisitt som bare sitter der, føler at jeg er på tur alene. Det er litt vanskelig å forklare uten å gå i så mye detaljer, men tror nok at mannen har mye ansvar her for å inkludere meg litt. Han vil jo gjerne ha meg med også.

Anonym poster: e6ddfe44db400bfe5b2abdd911d69a0d

[Havbris]

Ja, jeg synes mannen din bør anstrenge seg for å sørge for at du føler deg vel der. Du legger nok litt mye i tolkningene av "annerledesheten" i hans familie, de tenker kanskje ikke på at du er annerledes enn de?

Og så ligger det kanskje litt sårhet i at du muligens føler at mannen din er mest lojal overfor sine foreldre enn overfor deg?

Endret 19. april 2013 av Havbris

[Meridian]

Om dere besøker de en gang i året, så vil det si kun 4-5 dager i året, og resten av de 360 kan du bruke på deg og dine ... Jeg mener du skal stille opp for mannen din og barna dine, selv om dette tydeligvis går innpå deg.

Du har valgt å gifte deg og få barn, og får dermed en svigerfamilie på kjøpet.

Jeg har selv en svigerinne som ikke liker foreldrene mine. De bor kun 5 minutt unna hverandre, og det er bare broren min og barna deres som besøker oss. Det er ganske sårt, men hun har satt seg helt på bakbena.

Annenhver jul ferier vi sammen, og hun lider seg igjennom de 5-6 timene vi er sammen en julekveld. Det er så ille at jeg syns at kun broren og barna kunne kommet, også kunne hun feiret jul med sin familie, for det er det hun vil ... Mamma er ganske sår på dette.

Vi har aldri vært slem mot henne eller holdt henne utenfor, men jeg vet at kjemien vår ikke gå overens.

Likvel, så ser vi henne kun annenhver jul og i barnas bursdager, og kanskje vet andre sammenkomster, selv om vi bor 5 minutt unna hverandre...

[AnonymBruker]

Det er forståelig, slik du beskriver situasjonen, at du ikke har så lyst til å være der. Men jeg tenker litt som de andre, at man bare er nødt til å bite tenna sammen noen ganger i året og prøve å gjøre det så lite problematisk som mulig fra din side. Mer kan du ikke gjøre, og hvis svigerfamilien fortsetter å forholde seg på akkurat samme måte, så kan du vite at det ikke er deg det står på.

Jeg har litt av det samme problemet, men av en annen årsak: jeg er gift med en mann fra en helt annen kultur. Han er den eneste i familien som er gift med en norsk dame, og du kan tro jeg føler meg utenfor når jeg er der (vi er på middag annenhver uke... pliktløp, ja!). Ikke skjønner jeg hva de snakker om, og ikke har jeg noe å bidra med i det hele tatt. De er snille og søte, men jeg føler meg fullstendig feilplassert og til overs Så jeg får personlig ingenting igjen for å være der, men så tenker jeg: det koster meg så lite å komme, spise mat og smile litt, og så får i hvert fall svigerfamilien følelsen av at jeg ikke prøver å unngå dem. Og for barna er det jo fint med familiefølelse

Anonym poster: e80c2306b14505247b249cc4fe3910f5

[Pearl2.0]

Ser problemstillingen. Det er dessverre slik når man har valgt å stifte familie at man må gi og ta som andre sier. Det kan fort bli mye, og mange som vil ha en bit av dere. Spesielt ihøytider når det frister å tilbringe dagen i ro og mak i eget hjem, men ender opp med å dra på 4 kaffebesøk ila en dag Kan du ikke ta en prat med mannen din slik at han forstår hvordan du opplever situasjonen. Kanskje han kan ta mer hensyn til deg og forsøke å inkludere deg mer i samtalene? Håper det ordner seg

[AnonymBruker]

For en bedriten svigerfamilie du har!

Kjenner meg godt igjen der, og det er ikke noe godt å vantrives i et slikt selskap..

En gang var så lei av dem at jeg presterte å legge meg på sofaen og sove under besøket

På den måten gikk besøket utrolig fort unna!

Det er mulig svigerforeldrene dine undervurderer deg ts, og da er det viktig at du begynner å gi litt faen du også.

Du trenger ikke bevise en dritt overfor slike personer, da bare du og mannen din vet hvordan du er.

Likevel synes jeg det er dårlig av mannen din at han ikke tar tak i problemet og strammer opp foreldrene sine, eller at han tar hensyn til deg. Det beviser jo på sett og vis at han er redd for foreldrene sine, og har dyp dyp respekt for dem...

Alt jeg har å si til deg er; Stakkars deg!

Anonym poster: 65c02144b4676fb70cda511c8f381dfb

[Vaffel]

Skjønner veldig godt at dette ikke er noen hyggelig situasjon. Det er dessverre forskjeller i hvor godt man går overens med svigerfamilien. Sikkert ingen trøst, men av det du beskriver så virker det som det kunne vært mye verre også med en negativ og kritiserende svigerfamilie.

Mannen din må ta selvkritikk på å ikke inkludere deg og holde de avtalene dere blir enige om. Når det er sagt synes jeg det blir feil å ikke besøke svigerfamilien i en slik situasjon. Det gir et signal som er langt tydeligere enn det du nå opplever fra dem. Mest sannsynlig vil det bli trist og vanskelig for mannen din, og ungene vil også bli påvirket.

Jeg synes at man må vise en stor grad av raushet ovenfor familien til den man er sammen med. Kan bruke kameraten min som eksempel. Han var sammen med en jente fra en annen del av landet i fem år før de giftet seg, de bodde nært hennes foreldre og søsken og tilbragte alle ferier der. Besøkene til hans hjemsted var korte og skjedde stadig sjeldnere. Dette opplevdes tungt og uforståelig for hans familie. Kameraten min var som din mann ikke god nok til å kommunisere problematikken og finne en løsning.

Jeg håper dere finner ut av det før det låser seg helt ihvertfall. Og om dere ikke finner en måte å bedre ting på er den status quo du beskriver kanskje til å leve med noen dager i året?

[AnonymBruker]

For en bedriten svigerfamilie du har!

Kjenner meg godt igjen der, og det er ikke noe godt å vantrives i et slikt selskap..

En gang var så lei av dem at jeg presterte å legge meg på sofaen og sove under besøket

På den måten gikk besøket utrolig fort unna!

Det er mulig svigerforeldrene dine undervurderer deg ts, og da er det viktig at du begynner å gi litt faen du også.

Du trenger ikke bevise en dritt overfor slike personer, da bare du og mannen din vet hvordan du er.

Likevel synes jeg det er dårlig av mannen din at han ikke tar tak i problemet og strammer opp foreldrene sine, eller at han tar hensyn til deg. Det beviser jo på sett og vis at han er redd for foreldrene sine, og har dyp dyp respekt for dem...

Alt jeg har å si til deg er; Stakkars deg!

Anonym poster: 65c02144b4676fb70cda511c8f381dfb

Beklager, men denne skjønner ikke jeg. Svigerforeldrene oppfører seg som de alltid har gjort, og gjør de tingene de alltid har gjort. TS har en følelse av å bli fryst ut eller oversett. Men det betyr da slett ikke at hun faktisk blir det. At mannen ikke tar tak i det er fordi han ikke ser problemet, da de er lik mot alle. Skal virkelig svigerforeldrene måtte endre seg bare fordi de har fått en overfølsom overanalyserende svigerdatter uten noen form for selvtillit? De er da tross alt ikke støttekontaktene hennes, men hennes manns foreldre.

TS: Dette får du bare bite i deg. Det er snakk om å treffe de en til to ganger i året. Det er som regel ikke enklere for den andre parten å komme inn i sine svigerforeldres rutiner, men de fleste av oss gidder ikke gå å gnage på det hele tiden. Jeg trives best hos mine foreldre, mannen min trives best hos sine foreldre. Grunnet rutiner og væremåter man er vant til/fremmed med.

Når det gjelder julefeiring, så er det ikke verre enn at dere bestemmer dere for å være hjemme hos dere selv i julen. Vi har valgt dette og har det veldig fint bare oss. Husk at du da ikke kan invitere dine foreldre uten også å invitere svigerforeldrene (evt annethvert år dersom alle må overnatte og dere ikke har så stor plass). Eller dere er for dere selv. Uten noens foreldre å irritere seg over.

Anonym poster: 56dc374d2682eed7326cf754ed5062d6

[AnonymBruker]

Beklager, men denne skjønner ikke jeg. Svigerforeldrene oppfører seg som de alltid har gjort, og gjør de tingene de alltid har gjort. TS har en følelse av å bli fryst ut eller oversett. Men det betyr da slett ikke at hun faktisk blir det. At mannen ikke tar tak i det er fordi han ikke ser problemet, da de er lik mot alle. Skal virkelig svigerforeldrene måtte endre seg bare fordi de har fått en overfølsom overanalyserende svigerdatter uten noen form for selvtillit? De er da tross alt ikke støttekontaktene hennes, men hennes manns foreldre.

TS: Dette får du bare bite i deg. Det er snakk om å treffe de en til to ganger i året. Det er som regel ikke enklere for den andre parten å komme inn i sine svigerforeldres rutiner, men de fleste av oss gidder ikke gå å gnage på det hele tiden. Jeg trives best hos mine foreldre, mannen min trives best hos sine foreldre. Grunnet rutiner og væremåter man er vant til/fremmed med.

Når det gjelder julefeiring, så er det ikke verre enn at dere bestemmer dere for å være hjemme hos dere selv i julen. Vi har valgt dette og har det veldig fint bare oss. Husk at du da ikke kan invitere dine foreldre uten også å invitere svigerforeldrene (evt annethvert år dersom alle må overnatte og dere ikke har så stor plass). Eller dere er for dere selv. Uten noens foreldre å irritere seg over.

Anonym poster: 56dc374d2682eed7326cf754ed5062d6

De eier jo ikke sosiale antenner, når de oppfører seg slik som de gjør..

Er ikke noe rart at TS aldri når inn til dem, når de er så lukket som de er.

Absolutt ingen drømmesituasjon når de nå har barn å håndtere..

Mannen til TS er tydeligvis vandt til å ha slike rare foreldre, slik at han ikke helt forstår hva som er normal oppførsel og ikke.

Det er uansett ingen ukjent fenomen at mennene lar seg påvirke av svigermor

Til deg TS.

Dra en morrosak ut av dette, og gi totalt faen!

Hver gang vi er på besøk hos noen kjipe ugler i samboers familie, finner jeg alltid på noe morsomt og ler hjertelig!

Har også opplevd at en av dem har kommet med usynlige frekkheter til meg (setter andres verdi høyere enn meg..etc), og da ga jeg totalt blaffen og bare fortsjatte å oppføre meg lykkelig og likeglad

Bare få med deg barna! Så får svigerforeldrene dine bare stå der i bakgrunnen og se dumme ut..

Så kan du kanskje en dag forsøke å samle både din og samboers familie til et treff, så får familien din se hvor rare svigerforeldrene dine er.

Jeg har gjort akkurat det samme, og fikk rett i form av responsen fra mine foreldre

Moralen med dette er at det absolutt ikke er noe galt med deg, så det må du aldeles ikke gå rundt å tro, TS!

Det kalles bevisst manipulasjon, det svigerforeldrene dine driver med nå.

De har tydeligvis greid mesterstykket med å få deg til å føle deg liten og ubetydelig ut.

Anonym poster: 65c02144b4676fb70cda511c8f381dfb

[Havbris]

Så kan du kanskje en dag forsøke å samle både din og samboers familie til et treff, så får familien din se hvor rare svigerforeldrene dine er.

Jeg har gjort akkurat det samme, og fikk rett i form av responsen fra mine foreldre

Anonym poster: 65c02144b4676fb70cda511c8f381dfb

Mener du i fullt alvor at TS skal samle begge familiene i den hensikt å la den ene familien fremstå som rar? Jeg skjønner ikke at det kan skape noe bedre klima?

Jeg trodde man samlet familier for å ha det hyggelig jeg, naiv som jeg er.

[AnonymBruker]

Mener du i fullt alvor at TS skal samle begge familiene i den hensikt å la den ene familien fremstå som rar? Jeg skjønner ikke at det kan skape noe bedre klima?

Jeg trodde man samlet familier for å ha det hyggelig jeg, naiv som jeg er.

Svigerfamilien hennes vil jo ikke ha det hyggelig

La oss nå se hvor tøffe i trynet de blir når de treffer på svigerdatterens familie!

Så er det fullt mulig å ha det hyggelig, samtidig som en oppdager hvor rar andre er.

Anonym poster: 65c02144b4676fb70cda511c8f381dfb

[Vaffel]

Svigerfamilien hennes vil jo ikke ha det hyggelig

La oss nå se hvor tøffe i trynet de blir når de treffer på svigerdatterens familie!

Så er det fullt mulig å ha det hyggelig, samtidig som en oppdager hvor rar andre er.

Anonym poster: 65c02144b4676fb70cda511c8f381dfb

Vil ikke ha det hyggelig? Tingen er vel at de oppfører seg som de pleier og trives med, og ikke har gode sosiale antenner til å se sin svigerdatter/svigerinne. De virker rett og slett til å være en annen type folk enn TS, men det gir ingen grunn til drittslenging utifra det vi har fått vite. Det har vel heller ikke blitt hevdet at de er "tøffe i trynet" eller ikke vil møte familien til TS, så virker som du projiserer din egen situasjon rimelig kraftig her

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke noe superfan av min svigerfamilie. Det er ikke slik at jeg missliker dem, og jeg tror de liker meg (i hvertfall har de ikke gitt meg grunn til å tro noe annet). De har hjulpet meg og min mann mye med oppussing, og mot meg som kommer fra en helt annen familie har de vært veldig rause (ikke økonomisk, men de har strukket seg langt for å akseptere/like meg). De er hyggelige og flotte folk det ikke finnes noe galt i.

Men vi har rett og slett ingen kjemi. Det er HELT dødt. De er veldig religiøse og har en helt annen måte å se verden på enn meg, som er veldig liberal. De ser ingenting galt i å diskutere hvor lang tid de bruker på å bæsje, mens vi spiser middag.

Jeg har ingenting vondt å si om dem, men vi klaffer bare ikke i det hele tatt. En jul tok jeg faktisk tatt meg meg noen øl, for det er lettere å tolerere med en lett buzz.

Jeg forstår deg veldig godt, TS. Men du må nok bare bite tenna sammen og gjennomføre. Lykke ti l:)

Anonym poster: ea04d705985b5e84d1fbd26e07a4a77e