Ekstrem neglebiting

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 35 år og har bitt negler fra jeg var barn (ca 5 år gammel). Altså i 30 år. Kan nevne at jeg har hatt en hard oppvekst med mye angst, så det ligger nok en del der. Er også godt utdannet og har gode evner på mange områder.

Jeg har prøvd alt for å slutte, men det går ikke. Det er ikke bare å skjerpe seg, da hadde jeg klart det for 20 år siden...Jeg klarer ikke å la være å bite, bare det er et lite hakk eller en flik som står ut, må jeg rive/bite den av, Neglene er så nedbitte at jeg også biter på neglebåndene, fordi det ikke er mer å bite på neglene. Jeg får ofte sår og går nesten konstant med plaster. Det er også mye fysisk smerte med å ha sår og avrevne negler. Neglene virker også veldig tynne.

Jeg ser det er en tråd om hårnapping her, Trikotillomani. På mange måter minner det meg om neglebiting, bare at det er negler i stedet for hår.

Det er forferdelig flaut og har selvsagt gått ut over det sosiale og jobb. Jeg prøver å skjule hendene.

Jeg har prøvd go'negl og å få støpt på akrylnegler. Det siste hjalp delvis, men nå er neglene i så dårlig stand at jeg ikke kan lime på falske heller. Har også snakket med lege og psykolog uten å komme noen vei på akkurat dette.

Noen som har erfaringer i fht dette? finnes det noen fagmiljøer med kompetanse på dette? Det er som sagt et ekstremt tilfelle.

Anonym poster: 113fc7e1278356fc970af7ddcaf0de17

Anonym poster: 113fc7e1278356fc970af7ddcaf0de17

[AnonymBruker]

har du prøvd å lakkere neglene? da biter du ikke, for da blir det ekkel smak i munnen. det var slik jeg ble avvent av å bite negler, som jeg har gjort i mange, mange år. prøv det. eller så inngår du en pakt med deg selv om å rett og slett slutte, det blir tøft men det kan du klare, du må ha tro på deg selv. man kan klare alt, bare man vil, det finnes ikke noe man ikke klarer. ha på stå vilje, så fikser du det nok.

Anonym poster: 9921c52456fa645c2d2465684b518b77

[AnonymBruker]

Ja, har forsøkt det også. Da klarer jeg ikke å la være å skrape/bite av lakken. Men takk for tips

Anonym poster: 113fc7e1278356fc970af7ddcaf0de17

[AnonymBruker]

Jeg bet negler i over 30 år. For meg var eneste løsning å bruke kunstige negler, og å klippe dem helt korte.

Det sies at bitesuget varer i 6 mnd etter at man har sluttet å bite.

Selv om neglene dine er dårlige, kan du sikkert bruke løsnegler du kan lime på, fra Cubus.

Det gjorde jeg.

De holder ca en uke. Legg på nye, og ikke fall for fristelsen til å ha dine egne negler når de vokser ut, det skal ikke mer til enn en liten løs flik på neglen, før alle plutselig er bitt ned.

Jeg prøvde mange ganger, lot de vokse ut, under de pålimte neglene, bet de nød. Prøvde igjen.

Til slutt fjernet jeg gradvis en og en løsnegl, for å se om jeg kunne la være å bite. Ha alltid med deg en neglfil, så du får filt bort skarpe kanter og annet som kan lage rifter som er fristende å bite på.

Anonym poster: bae18c188f396d3913c4e4abf2fa610b

[Gjest Rosetorne]

En neglesalong kan lime på negler som holder lenge, også.

Endret 19. april 2013 av Rosetorne

[lancome.]

Det som hjelper meg er å putte sånn neglelim på dem det smaker utrolig ekkelt og da blir neglene så utrolig stygge om du først gnager på dem, så det holder meg litt unna ivertfall !

[melly666]

Har det helt på samme måte (tygger på andre ting også).

Eneste som har hjulpet meg så langt er å få støpt på falske, og det kan jeg ikke siden jeg bruker linser.

Men jeg tenker - man må lære seg å se triggerne og finne annen utløpsmetode.

Personlig biter jeg når angsten blir for høy. Kanskje teste pusteøvelser ect.?

Har ikke lest så mye om hvordan å takle neglbiting, men vet mennesker som sliter med selvskading i form av kuttig går med strikk rundt håndleddet som de kan dra i hvis de føler trangen til å kutte. Og neglbiting er en mild og vanlig form for selvskading - klarer du å tenke ut et substitutt?

Jeg vil også råde deg til å konstant gå rundt med neglfil, slik at du kan file vekk hakk istedenfor å bite.

[Agathe]

Ha ALLTID med deg en neglefil og en liten saks, og så velger du bevisst å bruke en av de når du får hakk eller rift. Eller finn på noe annet å gjøre med hendene, f.eks klemme på en myk ball, stressball eller hva det nå heter.

Og hvis ikke noe annet hjelper så må du nesten bare gå med hansker konstant litt tull, men ikke sikkert det faktisk er så dumt.

[AnonymBruker]

Takk for gode råd!!

Skal prøve falske negler igjen, og alltid ha med neglefil Det med et substitutt (strikk rundt håndleddet etc) høres ikke så dumt ut. Enig i at det kan være en mild form for selvskading.

Det begynte nok som en metode for å takle stress/angst for min del, så det er nok triggeren. Det er det vel enda, selv om det også har blitt en forferdelig uvane (f. eks under Tv-titting)...

Anonym poster: 113fc7e1278356fc970af7ddcaf0de17

[Minya]

Neglebiting som begynner i barndommen, trigges som regel av ett eller annet traume. Selv begynte jeg å bite da jeg var fire, og mine foreldre skilte seg.

Dessverre kan jeg ikke gi deg noen gode råd om hvordan du skal slutte, for jeg sluttet helt plutselig av meg selv en periode jeg var syk og nedstemt. Jeg aner virkelig ikke hva som skjedde, men plutselig hadde jeg gått tre uker uten å bite, og kjøpte meg neglefil og negleklipper og tok vare på neglene i stedet.

[AnonymBruker]

Neglebiting som begynner i barndommen, trigges som regel av ett eller annet traume. Selv begynte jeg å bite da jeg var fire, og mine foreldre skilte seg.

Dessverre kan jeg ikke gi deg noen gode råd om hvordan du skal slutte, for jeg sluttet helt plutselig av meg selv en periode jeg var syk og nedstemt. Jeg aner virkelig ikke hva som skjedde, men plutselig hadde jeg gått tre uker uten å bite, og kjøpte meg neglefil og negleklipper og tok vare på neglene i stedet.

Jeg tror også det kan komme av barndommen. Den har vært uvanlig vond og vanskelig for min del. Men da er det jo håp, ut fra det du forteller

Anonym poster: 113fc7e1278356fc970af7ddcaf0de17

[sara-ellis]

Jeg sluttet rett før jeg begynte på ungdomsskolen, for jeg fikk regulering som gjorde så vondt de første ukene så jeg klarte ikke å bite. Men du kan jo få støpt hos neglesalong, de holder ca 4 uker før du må sette på nye.

[Gjest BendIt]

Hei, jeg har samme problem, men jeg biter ikke negler, men huden rundt neglene. Liker feks å rive av en lang flik hud,og må ofte ta på plaster og jeg skammer meg over det rundt andre og bøyer alltid fingrene slik at de ikke skal se det. Jeg er 31 og begynte tidlig på barneskolen. Når jeg prøver å ta tak i det velter følelsene over meg "har jeg gjort det I 20 år??!!!". Er også angstrelatert hos meg og gjør det også mye foran tven.... Jeg har prøvd mange ganger å slutte, men greier det ikke. Det er for tilgjengelig. Det føles som en liten rus når jeg finner et godt punkt å pelle på, jeg har også tidligere trukket parallellen til hårnapping.. Noe som har hjulpet litt før er å begrense det til lillefingrene stakkars.. Men kanskje jeg og skal prøve hårstrikktrikset. Håper du greier å slutte. Jeg vil også slutte. Tenk om jeg som 82 år ser tilbake på livet mitt og bare " jeg bet på fingrene hele livet jeg.." det føles vondt og det unner jeg ikke den fremtidige meg, derfor føler jeg at jeg og må ta tak i det NÅ..

[Gjest BendIt]

Forresten jeg er også ressurssterk, høyt utdannet, og har høyere forventninger til meg selv enn dette. Noe som også gjør at jeg skammer meg mer.

[AnonymBruker]

Forresten jeg er også ressurssterk, høyt utdannet, og har høyere forventninger til meg selv enn dette. Noe som også gjør at jeg skammer meg mer.

Takk for fint svar. Ja, det er et paradoks at man burde vite bedre og har hatt selvkontroll nok til å klare andre områder av livet bra, men så klarer man ikke noe så "lett". Jeg tor du har et poeng i fht at det føles som en liten rus. Jeg har tenkt selv på at det er en slags avhengighet. Kanskje det utløses endorfiner pga smerten av bitimgen...

Anonym poster: 113fc7e1278356fc970af7ddcaf0de17

[AnonymBruker]

Jeg tror også det kan komme av barndommen. Den har vært uvanlig vond og vanskelig for min del. Men da er det jo håp, ut fra det du forteller

Anonym poster: 113fc7e1278356fc970af7ddcaf0de17

Stemmer ikke alltid. Jeg har hatt en trygg og god barndom, men har ingen negler igjen. Men jeg lærte av faren min, han var en versting selv på dette her.

Dere som foreslår vond smak på neglene: Sorry, men det er som en dråpe i havet, trangen til å bite er 100 ganger sterkere.

(Mann)

Anonym poster: 403c2e5df8ec6e7c5fe432695e41665e

[Nada]

Takk for fint svar. Ja, det er et paradoks at man burde vite bedre og har hatt selvkontroll nok til å klare andre områder av livet bra, men så klarer man ikke noe så "lett". Jeg tor du har et poeng i fht at det føles som en liten rus. Jeg har tenkt selv på at det er en slags avhengighet. Kanskje det utløses endorfiner pga smerten av bitimgen...

Anonym poster: 113fc7e1278356fc970af7ddcaf0de17

Jeg er i samme båt som dere. Høyt utdannet, sjefstilling på jobb, får til alt, klarer alt...men klarer ikke slutte å bite negler. Har bitt neglene mine siden jeg var 7. Da flyttet vi til nytt sted og jeg klarte ikke å finne meg til rette, fikk ikke nye venner osv. Det gikk seg til etter et halvt år, men neglebitingen forsvant aldri.

Har prøvd alt og har klart å slutte i perioder, men får alltid relapse. Biter og pirker på neglebånd og hud rundt neglene også.

Neglelakk funker ikke, for da blir jeg besatt av å skrape den av med tennene. GoNegl bare biter jeg på til smaken er borte.

Jeg leste en plass at endorfiner blir utløst ved biting og at neglebitingen derfor blir som en avhengighet. (?) Jeg tror det også er en form for selvskading for det gjør skikkelig vondt til slutt. Strikk rundt håndleddet kan kanskje funke, men tviler egentlig på det. I perioder så bruker jeg hansker inne. Kjøper hvite bomullshansker på apoteket.

Skikkelig dritlei av hele greia!

[AnonymBruker]

Noen som har prøvd hypnose mot dette her?

Anonym poster: 403c2e5df8ec6e7c5fe432695e41665e

[AnonymBruker]

Stemmer ikke alltid. Jeg har hatt en trygg og god barndom, men har ingen negler igjen. Men jeg lærte av faren min, han var en versting selv på dette her.

Dere som foreslår vond smak på neglene: Sorry, men det er som en dråpe i havet, trangen til å bite er 100 ganger sterkere.

(Mann)

Anonym poster: 403c2e5df8ec6e7c5fe432695e41665e

Jepp sånn er det med meg også. Ingen utløsende traumer i barndommen men moren min bet negler og jeg tok etter henne. Siden har jeg klart å slutte i kortere perioder men så begynt igjen. Nå har jeg bare gitt opp. Neglene mine er korte og mindre lekre, men det får heller bare være. Jeg konsentrerer meg heller om å ha best mulig håndhygiene siden jeg alltid har fingrene i munnen.

Anonym poster: 33aa6a26b334feed253bec7a1aace2c4

[humalla]

Jeg har det på samme måte. Bet som en galing! Nå har jeg brukt løsnegler i ett år. Ventet til en negl ble lang under. Filet den, tok fransk manikyr på den osv, så alle neglene er like. Hvis den ekte neglen skilte seg ut- begynte jeg å bite med en gang. Nå har jeg 6 lange, ekte negler. Og de er overraskende sterke! Det har vært vanskelig, men er såå stolt over meg selv.

Nå har jeg de vanskligste igjen. Begge pekefingrene og begge lillefingrene.

Trikset med å la de gro under løsneglene er å sette på ny negl MED EN GANG en negl faller av. Når du får en ekte, lang negl må du gjøre den lik som løsneglene. Skiller den seg ut biter du den garantert ned.

Jeg bruker løsnegler fra cubus/h&m.