Redd! Angst og tung pust.. hele tiden. Normalt? Eller kan jeg være alrovlig syk?

[Gjest Angst1]

Hei, jeg er en jente på 22 år som sliter med angst. Jeg har hatt det sånn i noen år nå, men symptomene har blitt verre den siste tiden. Jeg har angst hele tiden. Føler meg konstant dårlig, som om jeg alvorlig syk. Kvalm hele dagen. Hjertebank, høy puls. Svetter i hender og på føtter. Våkner opp om morgenen med hjertebank, kvalme, tung pust.. Halsen er liksom helt tett og jeg sliter med å puste. Det er verst om morgenen, så blir det bedre utover dagen, men forsvinner ikke. I det siste har jeg tenkt mer og mer på om det kan være noe alvorlig galt nedi halsen min. Noen ganger når jeg spiser, må jeg svelge en ekstra gang for å få ned alt fordi halsen er så tett. Er det noen andre som har det sånn? Jeg har tatt ekg, blodprøver osv.. Alt var fint. Dette er dog en liten stund siden. Jeg har hatt en klump på den ene siden av halsen i 3-4 år som jeg har vært hos legen for. Har vært livredd for at det kan være kreft. Legen min har kjent på den og sier at det er helt normalt. Er livredd for at noe er alvorlig galt.. Kan det være kreft? Jeg er ung, er sannsynligheten stor eller liten? Håper på noen seriøse svar her.. Får ikke sove

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med angst i mange år som nå har utviklet seg til unnvikende/engstelig personlighetsforstyrrelse. Jeg har også problemer med å svelge, men heldigvis bare en sjelden gang i blant. Mat kan til og med sette seg fast i halsen så jeg ikke får det opp eller ned med mindre jeg drikker noe. En gang satte det seg helt fast og det hjalp ikke å drikke eller bruke svelge-musklene. Det kom ikke opp og ville ikke ned. Da måtte jeg på akutten på sykehus.

Men det er hvordan kroppen min fungerer, eller det er jo det den ikke helt gjør.

Det du har kan være noe helt annet. Men en fysioterapeut jeg har hatt en del kontakt med har sagt at det med halsen kan være pga angsten. Fordi det knyter seg mye i mange min når jeg får angst. Jeg viser ikke utad at jeg sliter med det, jeg stenger følelsene inne i meg for jeg har lært at når folk får se at jeg har det vanskelig så hakker de bare enda mer på meg. Selv voksne mennesker.

Så det har bare blitt til at jeg stenger følelsene inne i meg. Med det har også de problemene med halsen kanskje oppstått. Eller, det er kanskje pga det at jeg har de problemene med halsen.

Det du har kan være noe helt annet. At jeg har det slik og at jeg har angst i tillegg betyr ikke at det er en sammenheng. Men ja, sånn er det for meg.

Anonym poster: 2e1e11110a63714018fc0625462d63e9

[Gjest Angst1]

Takk for svar. Jeg går jenvlig til psykolog og både hun og legen min sier at det er angst, men kan man virkelig bli sååå dårlig av det? Jeg føler på en måte at jeg ikke lever.. Har vært en del deprimert også. Ingenting er interessant eller morsomt lenger.. Er likegyldig til nesten alt.. Alt føles så håpløst.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg går jenvlig til psykolog og både hun og legen min sier at det er angst, men kan man virkelig bli sååå dårlig av det? Jeg føler på en måte at jeg ikke lever.. Har vært en del deprimert også. Ingenting er interessant eller morsomt lenger.. Er likegyldig til nesten alt.. Alt føles så håpløst.

Angst og depresjon går gjerne hånd i hånd. De er to "gode" følgesvenner. Mange ganger er det ikke en gang tydelig hvem av de som kommer først. Men ja, det KAN være angst som er så sterk.

Tenk deg at noen kommer bort mot deg, tydelig sint, løfter hånden for å slå til deg, men gjør det ikke likevel. I samme øyeblikk den personen løfter armen så spenner flere og mange muskler i kroppen din seg. Selv om du ikke blir slått så er det mye som skjer fysisk i kroppen din.

Selv om du ikke blir slått så er det mye som skjer i kroppen din når du får angst og føler deg usikker. Når du spenner muskler mye så har de etter hvert vanskelig for å slappe av. En fysioterapeut, hvis du våger deg til å la noen få berøre deg, kan massere kroppen din, gjerne skuldrene dine, magen og overkroppen ellers, og fortelle deg om du har noen "spente muskler". I så fall er det gjerne og antageligvis det som er skjedd i halsen din og derfor du har så vondt i den og vanskeligheter med den.

Bare et forslag.

Anonym poster: 2e1e11110a63714018fc0625462d63e9

[AnonymBruker]

Det du beskriver er veldig typsisk for angst, og ja man kan bli så dårlig av det. Jeg fikk kraftig angst etter jeg ble syk i fjor. Halsen ble tett og fikk mye av det du skriver, legen sa det kommer av angsten. har heldigvis blitt bedre nå. Du burde få bedre hjelp til. f.eks lære og puste riktig det hjelper noe.

Anonym poster: 4bbd46790a168377222e68b7009ce1a9

[Gjest Raggy]

Det du beskriver av fysiske symptomer er helt normalt når du har angst.

Forsøk å mediter så pulsen går ned og hjertet ikke slår så fort. Bruk positive tanker, negative tanker gjør pusten tyngre... Meditasjoner finner du i div utgaver på youtube visst du ønsker å prøve det. Det beste er om du klarer å slutte å tro at det er noe galt med deg fysisk for det gjør symptomene værre, innse at det er angst så vil det føles lettere.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg går jenvlig til psykolog og både hun og legen min sier at det er angst, men kan man virkelig bli sååå dårlig av det? Jeg føler på en måte at jeg ikke lever.. Har vært en del deprimert også. Ingenting er interessant eller morsomt lenger.. Er likegyldig til nesten alt.. Alt føles så håpløst.

Ja, man kan bli så dårlig av det. Har det i perioder på samme måten. har også hatt panikkanfall, som på en måte er å gange det med 100 (hjertebank, hyperventilering, kvalme, prikking i hender, svetting). Angst føles veldig fysisk, men dersom lege (ekg, blodprøver m.m.) avkrefter fysisk sykdom, peker det jo mer i retning av angst. Og det er jo alvorlig nok.

Kan høres ut som du strever med depresjon i tillegg. Har legen foreslått SSRI (antidepressiva)? Det kan være en god hjelp for mange, i tillegg til psykologbehandling og tett oppfølging fra lege (men ikke la deg sende ut med en resept uten oppfølging, som skjedde med meg. Man trenger samtaler i tillegg).

Håper du får hjelp.

Kreft er veldig usannsynlig. Da er det mer nattesvette, raskt vekttap og trøtthet/ nedsatt almenntilstand.

Anonym poster: 576ab4d12e6748faf179800abb674f87

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en jente på 22 år som sliter med angst. Jeg har hatt det sånn i noen år nå, men symptomene har blitt verre den siste tiden. Jeg har angst hele tiden. Føler meg konstant dårlig, som om jeg alvorlig syk. Kvalm hele dagen. Hjertebank, høy puls. Svetter i hender og på føtter. Våkner opp om morgenen med hjertebank, kvalme, tung pust.. Halsen er liksom helt tett og jeg sliter med å puste. Det er verst om morgenen, så blir det bedre utover dagen, men forsvinner ikke. I det siste har jeg tenkt mer og mer på om det kan være noe alvorlig galt nedi halsen min. Noen ganger når jeg spiser, må jeg svelge en ekstra gang for å få ned alt fordi halsen er så tett. Er det noen andre som har det sånn? Jeg har tatt ekg, blodprøver osv.. Alt var fint. Dette er dog en liten stund siden. Jeg har hatt en klump på den ene siden av halsen i 3-4 år som jeg har vært hos legen for. Har vært livredd for at det kan være kreft. Legen min har kjent på den og sier at det er helt normalt. Er livredd for at noe er alvorlig galt.. Kan det være kreft? Jeg er ung, er sannsynligheten stor eller liten? Håper på noen seriøse svar her.. Får ikke sove

Har hatt det akkurat slik som du ! Jeg kunne skrevet denne historien selv for noen år siden, og kjenner meg igjen i alle punkt. Mitt tips er å legge deg inn på en klinikk. Sett av 3 mnd'er til hard jobbing med deg selv , så blir du garantert bedre. Det hjalp meg! Søk deg. F.eks til www.modum-bad.no . Der fikk jeg god hjelp , og de prioriterer oss som er unge også. Du kan søke via fastlege. Lykke til !!

Anonym poster: 5d92ce9893ec4ac7d0fd171ad61b47ed

[Gjest Angst1]

Hei, TS her. Tusen takk for alle svar! Det var beroligende å bare høre at det er andre som har det likt som meg. Og ang panikkanfall, jeg har hatt det også.. Har vært på nippet til å ringe ambulanse et par ganger.. Helt grusomt.. Hadde en periode der jeg hadde det hver eneste dag.. Heldigvis en stund siden sist nå. Tror det er fordi jeg har klart å "stoppe" det opp fordi jeg vet hva som kommer. Har liksom klart å roe meg ned på et vis før det slår ordentlig ut. Det med å legges inn kan høres ut som en veldig god ide for meg. Er du helt frisk nå?

[AnonymBruker]

Jeg har også veldig god erfaring med meditasjon for å takle angst. Angst er jo en stressreaksjon, så jeg har hatt god hjelp av boken "Stress" av Andries Kroese. Boken har lært meg å meditere og hvor mye angstdemping som ligger i å puste med magen.

Anonym poster: ab2b4a594018904ee5470786d1be98e4

[Gjest Studentmamma89]

Hei, jeg er en jente på 22 år som sliter med angst. Jeg har hatt det sånn i noen år nå, men symptomene har blitt verre den siste tiden. Jeg har angst hele tiden. Føler meg konstant dårlig, som om jeg alvorlig syk. Kvalm hele dagen. Hjertebank, høy puls. Svetter i hender og på føtter. Våkner opp om morgenen med hjertebank, kvalme, tung pust.. Halsen er liksom helt tett og jeg sliter med å puste. Det er verst om morgenen, så blir det bedre utover dagen, men forsvinner ikke. I det siste har jeg tenkt mer og mer på om det kan være noe alvorlig galt nedi halsen min. Noen ganger når jeg spiser, må jeg svelge en ekstra gang for å få ned alt fordi halsen er så tett. Er det noen andre som har det sånn? Jeg har tatt ekg, blodprøver osv.. Alt var fint. Dette er dog en liten stund siden. Jeg har hatt en klump på den ene siden av halsen i 3-4 år som jeg har vært hos legen for. Har vært livredd for at det kan være kreft. Legen min har kjent på den og sier at det er helt normalt. Er livredd for at noe er alvorlig galt.. Kan det være kreft? Jeg er ung, er sannsynligheten stor eller liten? Håper på noen seriøse svar her.. Får ikke sove

Jeg kjenner meg så godt igjen! Jeg er 24 år og fikk mitt første panikkanfall i begynnelsen av mars. Etter det har jeg hatt flere anfall, og en angst som har bitt seg fast i meg. Jeg går og er nesten konstant kvalm, skjelven, har frysninger, hjertebank, svimmel.. alt har fått ei så mye større kneik. For to år siden ble jeg mor til verdens fineste gutt. Etter det slet jeg med pusten. Jeg får aldri pustet dypt nok inn og fremkaller gjesping. Etter angstanfallene i vår har denne pustingen forverra seg til de grader. Jeg blir veldig redd til tider og deprimert! Jeg studerer sykepleie, og får vite om de sjeldneste sykdommer, og plasserer selvfølgelig meg selv under disse. Har vært sikker på at jeg har kreft utallige ganger. I dag bestemte jeg meg og dro ned på sykehuset (med henvisning fra lege) og fikk tatt rtg av lungene. Jeg får svar i løpet av uka. Forventer selvsagt at det er fint, men når jeg får anfallene mine er jeg 110 % sikker på at jeg skal dø.

Jeg har starta behandling hos psykolog, og bestemt meg for å være åpen om angsten til venner og familie. Jeg føler jeg ufarliggjør den på den måten. Jeg har bestemt meg for å gjøre ting jeg ikke vil, har skjønt at det er viktig at angsten ikke må ta overhånd. Men det er lettere sagt enn gjort. Jeg finner også veldig mye hjelp i å lese at vi er flere i samme båt. Er det ikke helt for jævlig at tankene våre skal ødelegge oss på den måten? Vi må bare stålsette oss tror jeg.

Klumpen på den ene siden av halsen din er nok veldig sannsynlig ikke kreft hvis du har hatt den i 3 - 4 år, og samtidig fått en lege til å se på den. Husk at du er ung, og at en lege vet hva han skal se etter! På en annen side, kanskje du skal bytte fastlege hvis du ikke stoler på din egen lege?

Jeg kjenner meg også igjen i måltidssituasjonen, bare at jeg ikke har svelgingen, jeg har pusten. Pusten min blir helt på bærtur den, og noen ganger blir jeg så svimmel at jeg ikke klarer å spise. Må bare gi opp. Det er HELT for jævlig.

[Gjest Angst1]

Det hjelper veldig mye å lese om at det er andre som har det som meg. Det gjør faktisk at jeg ser håp i enden av tunnelen Men huff, det er grusomt å ha det sånn.. jeg er drittlei av å å være kvalm hele tiden, skjelven, urolig og redd. Så er det halsen som er så tett.. Jeg vil ikke ha det sånn mer. For meg så har angsten tatt såpass mye plass at det hemmer meg i en del ting. Jeg var hos legen igjen for å sjekke kulen på halsen. Fikk samme beskjed som sist, at det ikke var noe farlig. Var til og med to leger som kjente på den, og begge beroliget meg med at det ikke var noe å bekymre seg for. Jeg har herved fått forbud mot å kjenne på den og tenke mer på den. Enklere sagt enn gjort.. . TS

[Gjest Studentmamma89]

Det hjelper veldig mye å lese om at det er andre som har det som meg. Det gjør faktisk at jeg ser håp i enden av tunnelen Men huff, det er grusomt å ha det sånn.. jeg er drittlei av å å være kvalm hele tiden, skjelven, urolig og redd. Så er det halsen som er så tett.. Jeg vil ikke ha det sånn mer. For meg så har angsten tatt såpass mye plass at det hemmer meg i en del ting. Jeg var hos legen igjen for å sjekke kulen på halsen. Fikk samme beskjed som sist, at det ikke var noe farlig. Var til og med to leger som kjente på den, og begge beroliget meg med at det ikke var noe å bekymre seg for. Jeg har herved fått forbud mot å kjenne på den og tenke mer på den. Enklere sagt enn gjort.. . TS

Skjønner deg veldig godt! Sånn som at psykologen min sier til meg at når vonde tanker kommer må jeg bare la de komme og gå, ikke holde på de. Veldig mye enklere sagt enn gjort. Og når jeg får høre at jeg må puste. Puste med magen. Rolig. Det er forferdelig vanskelig når det står på som verst..

Jeg har begynt å prøve meditasjonsspor på spotify, og også bestilt meg en meditasjonscd som jeg ble anbefalt av en healer. (JA, jeg har virkelig kommet i kontakt med det meste. Mamma har mye av skylden for det ) Bare i dag så følte jeg at jeg begynte å hyperventilere, og satte på meditasjonsspor, bare for å prøve. Det hjalp!!! Uansett hvor lite tro jeg hadde på det i utgangspunktet, så tenkte jeg bare at jeg må jo bare prøve alt.. og plutselig pusta jeg kun gjennom nesa. Kroppen ble veldig rolig. Og jeg ble trøtt. Det var godt det!

Psykologen min har også anbefalt meg en bok med tittelen "Livet er et usikkert prosjekt". Jeg står på venteliste på den nå. Søk den opp Den er rettet mot mennesker som lar tankene styre følelsene, og som bekymrer seg altfor mye for sykdom.

[Gjest trådstarter]

Vil du skrive med meg studentmamma? Høres ut som vi er i en så og si identisk situasjon og jeg har så lyst til å komme i kontakt med likesinnede jeg kjenner i allefall ingen.. TS

[Gjest studentmamma89]

Gjerne! Savner noen likesinnede selv!

[AnonymBruker]

:D men har du bruker her da? TS

Anonym poster: f71198ff4ba7eee759fd21f4e7beed47

[Gjest studentmamma89]

Nei! Det var helt tilfeldig at jeg fant denne tråden da jeg googla i dag. Skal opprette bruker i morgentidlig jeg:)

[AnonymBruker]

Gjør det da vel, så kan jeg sende deg en PM Snakkes TS

Anonym poster: f71198ff4ba7eee759fd21f4e7beed47

[studentmamma89]

Nå er jeg registrert!

[Jente891]

Nå er jeg registrert! http://forum.kvinneguiden.no/public/style_emoticons/#EMO_DIR#/Happy.gif

Hei! Jeg er en jente på 25 år som kjenner meg igjen i mange av de smertene dere beskriver. Det siste året tror jeg jeg har utviklet angst, har hatt 3 panikkanfall og hatt smerter som har flyttet seg rundt i overkroppen. De to siste månedene har jeg slitt med trang hals/ klump i halsen og kvalme hver eneste dag. Begynner å bli så utrolig lei! Har hatt en stressende eksamenstid den siste tiden så trodde det kom av det, men nå har jeg ferie og jeg plages med det fortsatt. Lurer på hvordan det har gått med dere? Har dere noen råd? Er sååå ubeskrivelig lei dette.