Noen som kan hjelpe meg å forstå..?

[Gjest gjest]

Skal prøve å gjøre det så kort som mulig..håper noen tar seg tid:(

Jeg startet å date en fyr for litt over en måned siden. Det var full klaff og vi har vært mye sammen siden dette. Vi var begge veldig sikre på at dette førte noe sted, men det skal sies at han var den som var mest på da jeg ville gi han litt tid og ikke presse.

Han sendte meg melding når jeg var på jobb og sa at han hadde søkt skole her i nærheten, og at han ville flytte hit om han kom inn. Jeg ble litt overrasket da jeg ikke hadde hørt noe snakk om dette, og litt småsnurt at han ikke hadde nevnt det siden vi snakket litt om fremover. Men jeg var også glad for han og fikk frem dette. Han sa han var glad i meg osv.

Vi snakket sammen på telefonen. Han skulle ikke komme hit den helgen fordi han skulle reise til Spania. Jeg nevnte noe om at jeg syntes det er kjipt med avstanden og at man ikke kan treffes uten å planlegge, men la også til at det finner vi ut av etterhvert om det blir oss. Tok også mot til meg å nevnte at det virket som at han hadde mistet litt interesse siden det ikke tikket inn fine meldinger og telefoner like ofte lenger, og da ble han irritert..Han sa at det kanskje lå noe i det at han ikke var så interessert..Og at vi burde tenke. Han mente vi ikke kom lenger med samtalen så vi la på.

Jeg skrev ham en sms hvor jeg sa ifra at jeg ikke trengte å tenke over det, og at jeg ikke kan fortsette med en som sier at han ikke er interessert. Fikk bare "" tilbake. Dagen etter sendte jeg en sms og spurte om jeg skulle sende ham noen ting han hadde glemt igjen her, da fikk jeg kun "Bare ta det".

Jeg ønsket han lykke til med skole og alt videre, og da mente han at jeg avsluttet over en misforståelse..men han klarte ikke ta opp telefonen å ringe meg for å forklare. Så kom det en sms fra ham hvor han skrev at han sa han ikke var så interessert i irritasjon fordi han syntes det var et tåpelig spørsmål fra min side..Da ble jeg veldig lei meg selvklart..og enda litt mer forvirret. Jeg sa vi fikk snakkes, og han sa han ikke ville gi meg opp så lett. Jeg ba han la meg være(mente her altså for en liten stund så det kunne synke inn..), da fikk jeg bare "OK!" til svar.

Det gikk en liten stund og jeg sendte ham en sms om at dette ikke kjentes bra å avslutte på denne måten, så prøvde jeg å ringe han. Ikke noe svar..Jeg sendte så en sms å beklaget for en litt voldsom reaksjon, men at jeg ikke på denne tiden hadde fått med meg at han sa dette i irritasjon. Og at jeg håpet han ville ringe meg opp innen kort tid. Jeg hadde lyst til å finne ut av det før han resite på ferie..

Det gikk noen dager og jeg hørte ingenting, så jeg sendte en sms og prøvde å forklare litt min side av saken, og sa at jeg snart har fått nok..at jeg ikke synes noe om å bli ignorert, og at jeg ikke kan svelge mer. "Det er like greit tror jeg" fikk jeg så..Han skrev også at det var kjipt å høre at jeg ville avslutte og at han også ble lei seg.

Jeg har sendt ham et skriv idag hvor jeg nok en gang prøver å forklare han at jeg ikke forstod at han ikke mente alvor når han sa at han kanskje ikke var så interessert..men dette til ingen nytte. Jeg skrev mye fint, og krøp til korset. Samtidig så kan jeg jo ikke ta på meg all skyld for denne tåpelige greia..vi er jo to. Han har fullstendig ignorert det..

Forstår ikke hvordan han kan gå fra å søke skole, ville flytte hit, til å slenge ut at han ikke er så interessert i irritasjon, at det er for mye og han trenger mer tid på seg på et par timer? Og ikke gi meg noen forklaring på det eller si at det ikke var ment sånn, og heller ignorere meg?

Han var jo så glad i meg og likte meg så godt, og så meg i sin fremtid..Han skulle komme hit å bo her en uke når han kom hjem..

Ikke kalle meg naiv..det trenger jeg ikke..jeg vet vi ikke kjente hverandre lenge. Handling viser mer enn ord osv. Jeg har bare lyst til å forstå hva som skjedde her.

Han var så utrolig ivrig, og nå vil han ikke en gang snakke med meg for å finne ut av noe han selv mente var en bagatell og misforståelse. Jeg klarer bare ikke å forstå det. Hadde jeg forstått så kunne jeg hvertfall lært av det..

Hva er det som får mennesker til å ignorere på denne måten? Hvordan kan noen bare plutselig bli så iskalde..? Selv kunne jeg aldri oppført meg slik mot han..Hvordan kan man i det ene øyeblikket være klar for å flytte på seg, for i det andre å synes at det er for mye? Jeg har ikke lagt noe som helst press på ham..jeg har kun nevnt at avstanden er kjip..er det rart man blir forvirret og lei seg? Det er jo vanskelig å forholde seg til.

Det ligger mer til der som har forvirret meg mye, og min reaksjon ble så kraftig fordi det ble veldig mye fra ham på en gang.

Og hva nå? Jeg burde vel bare glemme han, men jeg synes det er synd fordi vi hadde det fint sammen. Samtidig er vel sjansen stor for at han oppfører seg som en kald og likegyldig dritt om det skulle oppstå noe igjen? Jeg har tenkt at det kanskje er lett for han å gi faen nå som han er på ferie og koser seg, men hva om han tar kontakt når han kommer hjem? Hva skal jeg da gjøre å si? jeg liker han godt..men dette er jo ikke okei..det sårer.

Det ble et fryktelig rotete innlegg, og jeg trengte vel bare å få litt ut..Men jeg hadde satt pris på om noen som har vært i samme situasjon ville skrive litt om hvordan å forholde seg til hele greia.

Sukk..

[Gjest ts]

Kan nevne at denne fyren blir 30 år gammel..og klarer ikke ha en normal samtale..Det er vel dødfødt:(

[Gjest ts]

Må også legge til: Når jeg ønsket han lykke til på skole osv. fikk jeg bare" Takk for det". Våknet og leste og skrev bare "Au..det var vondt å våkne til". Så fikk jeg tilbake: "Når du ønsker meg lykke til med skole osv. så regner jeg med at du har avsluttet helt".

Her fikk jeg en følelse av at han tester eller straffer meg.. Hva skal jeg tro å gjøre når han ignorerer meg? Og hvis han ikke vil at det skal avsluttes, hvorfor gjør han ikke noe for å redde det? Istedenfor det stikk motsatte..

Forvirret og irritert..

[Nordpia]

Kjip situasjon.

Det høres ut som du burde gå videre. Mitt inntrykk er at menn ikke liker "drama" og man gjør bare ting verre av å melde fram og tilbake uten å snakke ordentlig.

Sannsynligvis har dere misforstått hverandre på et tidspunkt i meldingsutvekslingen.

Du sier selv at han er såpass gammel og likevel ikke kan konversere ordentlig.

Baserer du det på meldingene? Eller noe annet?

[Gjest ts]

Ja, det er en fryktelig kjip og slitsom situasjon.. Jeg har forsøkt å ikke lage noe drama, men han tolker nok alt som mas og drama uansett.. Han tolket ting jeg sa som mas innimellom kom også frem, og jeg har ikke maset en eneste gang på ham. Men litt etterpå mener han jo at jeg ikke maser selvsagt.. Det er ikke så lett å vite om jeg da maser eller ei.

Han har vært flink til å snakke når vi har vært sammen og på telefonen. Det er mulig han bare er konfliktsjy.. Han kunne jo tatt opp telefonen og ringt meg tilbake istedenfor å sende en masse sms som det kun blir tull av, men han valgte å la være. Og det reagerer jeg litt på når vi snakker den alderen..

Føler at jeg kryper til korset for en misforståelse som han har stelt i stand. Kanskje klarer han ikke takle at han selv også har gjort feil, jeg vet ikke.

Får vel bare gå videre ja,,jeg hadde nok ikke klart å leve med ham om han er slik uansett.

[Nordpia]

Det er tøft å starte et forhold med avstand når kommunikasjonen ikke kan være optimal.

La tiden jobbe litt, og ikke ta kontakt mer dersom du ikke hører fra han.

Etterhvert forstår man at det bare ikke fungerte.

Lykke til

[AnonymBruker]

Det høres ut som om han ikke var "mann nok" til å ta "samtalen" med deg, og prøvde å vinkle det til at du eller dere ilag avsluttet det, og ikke han.

Det er kjipt når man tror det går rette veien også viser det seg at ting har snudd, men han høres ikke ut som den riktige for deg. Glem han, og gå videre! Lykke til!

Anonym poster: b8a57f978f6adf27bb19de60f9c00e1c

[AnonymBruker]

Her fikk jeg en følelse av at han tester eller straffer meg.. Hva skal jeg tro å gjøre når han ignorerer meg? Og hvis han ikke vil at det skal avsluttes, hvorfor gjør han ikke noe for å redde det? Istedenfor det stikk motsatte..

Forvirret og irritert..

Jeg tror du er inne på noe der. Muligens har han fått stoltheten såret over å ha blitt avvist av deg, og nå prøver han å ignorere deg fordi han vet at du da vil bli usikker ta kontakt, og da får han bygget opp egoet sitt igjen. Han høres ikke så snill ut, for å si det enkelt.

Tror det beste er å ikke sende flere meldinger eller forklaringer. Ofte vil bare konflikten eskalere pga enda flere misforståelser. Om du føler sterkt for å kommunisere med han, ville det beste være å treffes eller snakke sammen på telefonen. Om han ikke er villig til det, er han enten feig eller likegyldig, og ikke noe å satse på...

Anonym poster: 4bb4b4844ed1fcf4188a382d69de3746

[Petra75]

Det første som slo meg er at han er bekymret for kaninen sin...

Ærlig talt, TS, du virker fryktelig usikker, og tildels ustabil, og jeg har full forståelse for hans reaksjon. Jeg hadde løpt fort som f hadde det vært meg..

[AnonymBruker]

Han sendte meg melding når jeg var på jobb og sa at han hadde søkt skole her i nærheten, og at han ville flytte hit om han kom inn. Jeg ble litt overrasket da jeg ikke hadde hørt noe snakk om dette, og litt småsnurt at han ikke hadde nevnt det siden vi snakket litt om fremover. Men jeg var også glad for han og fikk frem dette. Han sa han var glad i meg osv.

Vi snakket sammen på telefonen. Han skulle ikke komme hit den helgen fordi han skulle reise til Spania. Jeg nevnte noe om at jeg syntes det er kjipt med avstanden og at man ikke kan treffes uten å planlegge, men la også til at det finner vi ut av etterhvert om det blir oss. Tok også mot til meg å nevnte at det virket som at han hadde mistet litt interesse siden det ikke tikket inn fine meldinger og telefoner like ofte lenger, og da ble han irritert..Han sa at det kanskje lå noe i det at han ikke var så interessert..Og at vi burde tenke. Han mente vi ikke kom lenger med samtalen så vi la på.

Altså, ut fra at dere kun har datet en mnd vil jeg tro du var EN faktor i hvor han ville gå på skole, men neppe den avgjørende. Så at han ikke nevnte det før han hadde bestemt seg er egentlig ikke så merkelig. Særlig i og med at du var den tilbakeholdne part. Kanskje tenkte han at dette ser ut som et spennende fag, og om jeg er heldig kan jeg også se mer til denne dama?

Du sier også at han sa han var glad i deg (etter bare en mnd) og at du deretter beskylte han for å ikke sende deg finne mld lengre, og benyttet anledningen til å klage fordi han skulle på en tur til Spania, som antagelig var planlagt før dere i det hele startet date?

Her fatter og begriper jeg ikke hvordan dette er hannes feil? Reaksjonen med å bli defensiv er helt normal fra hans side i retur.

Vil tro han her har tenkt at denne dama er helsikes mye drama og relativt krevende, så han gidder ikke mer.

Du kan muligens ha en sjanse til å kontakte han (etter han vel og godt er hjemme fra ferie) med noen få (hold det kort) linjer via facebook e.l. der du skriver at du håper turen var fin, at kommunikasjonen dere i mellom er flust med misforståelser, og hinter til at en drama-fri gjennopptagelse er mulig. Ikke legg deg flat, ikke be, ikke småprat. Hold det rolig og avbalansert. Og ikke be om tilgivelse eller slikt noe. Lett upersonlig og med åpen slutt. Mast har du nok gjort nok av.

Sjansen er desverre liten uansett..

Anonym poster: 2e3441e09ca7687bfe38ed0389226593

[Gjest ts]

Takk for svar. Jeg synes det er veldig rart at det kan snu så raskt.. og at han plutselig ikke liker meg. Han ville ikke avslutte etter hva jeg forstod først, så jeg tror nok at det handler mer om stolthet her ja. Det er ikke så lett å få til en ptat med en som oppfører seg kald og likegyldig. Får vel bare innse at jeg tok grundig feil av han og gå videre. .Jeg håper jo sselvsagt at han skal ta kontakt når han kommer hjem, samtidig så vet jeg med meg selv at jeg ikkr kan godta slik ignorering og oppførsel. .kan jo ikke ha dt slik. Synes det er urettferdig og sårende etter jeg har prøvd å skvære opp.. det verste man kan gjøre mot noen er det han gjør mot meg nå. Nei, får vel innse at det toget har gått..Føles ikke som at dette kan bli bra igjen uansett:(

[Gjest ts]

Jeg har aldri vært sint eller sagt noe på at han reiste på fetie..jeg har sagt at han er heldig og sikkert får det veldig gøy. Merkelig hvordan alle jenter er dramatiske fordi vi viser lutt følelser. I dette tilfellet så mener jeg at det vel heller er han som er mest dramatisk..vi kunne snakket samneb og fikset opp, men han velger å la vøre og samtidig være utydelig og snurt. Mulig det stemner med ego, og at han helst vil ha meg liggende etter han. Han klarte å sende meg 5 meldinger på rappen når jeg satt å dpiste i bursdag..det tok meg 20 min. å svare. Og på den siste meldingen stod det at jeg skulle ha en fin helg mef en fyr som skulle på jobbfest..dramatisk? Kanskje vi begge er det, og at det krasjet da.

Jeg har ingen intensjoner om å ta noe mer kontakt når han kommer hjem. Jeg har bedt om unnskyldning og lagt meg flat, og synes at han burde tatt den og fjort det samme. Ballen er hos han.

Det beste er vel kanskje om han ikke gjør det, man må jo bære to for at ting skal fungere. Og bli ignorert i en uke er faktisk ikke okei hvis han vil noe med meg..håper han også forstår det.

"Håper du har tatt rett valg for oss begge" avsluttet jeg siste sms med. Da fikl jeg til svar at det var jo jeg som avsluttet og greier..

Om han ikke tester meg så gir han enten totalt faen men bare vil kjenne på at jeg liker han eller han har problemer med å svelge noen kameler og rette opp i feil. Ingen av delene er spesielt positivt i mine øyne. .

[Gjest ts]

Og Petra75 tror jeg også misforstår meg. Udtabil og krevende har jeg ikke vært. Har ikke lagt press på han ellet krevd noe som helst, men kanskje han har følt det annerledes, det er jo mulig.

[Petra75]

Det er inntrykket jeg har, etter det du har skrevet, i hvert fall. Mye mulig at han har det samme...