Tillitsbrudd! Mann trenger kvinners mening og råd

[rayzor]

Hei. Jeg er en mann som trenger deres mening og kanskje et råd eller to. Dette er desverre et litt langt innlegg, så derfor har jeg rett under her laget en kort oppsummering, for dere som ikke gidder å lese alt.

1. Er i nytt forhold
   
   
2. Hun har snakket mye positivt om og gått i detaljer om sin fortid med "eksen". At hun elsket ham og alt ved ham. Men hun ble ikke elsket tilbake, og han ville ikke ha noe forhold...noe hun prøvde å oppnå det i over et år. Jeg sammenligner henne med en fjortiss som snakker om Justin Bieber. Er redd han føler han kan ha henne rundt lillefingeren fremdeles.
   
   
3. Jeg ble bekymret fordi hun krevde å fortsette å treffe ham, for idag er de bare venner. Jeg krevde ikke, men ønsket at hun ga meg muligheten til å få treffe ham først, før hun fortsatte å treffe ham alene. For eliminiere han som en eventuell trussel for vårt forhold. Håpet hun respekterte dette.
   
   
4. Men neida. Hun bestemte seg for å gjøre det likevel. De to ute på middag og rødvin, til klokka 23 på en onsdag. Tok ikke hensyn til mine følelser. Jeg reagerte momentant.
   
   
5. Unnskyldningen hennes var at hun ikke husket vi hadde snakket om det. Men etterhvert som vi diskuterte videre, husket hun dette likevel, og hadde tatt signalet men ikke gjort noe med dette. Andre skumle detaljer om møtet dukket også opp. Forklaringene begynte å forandre seg litt og ikke stemme overens.
   
   
6. Har ikke godtatt forklaringen hennes og sliter idag med tilliten til henne. Har hun fortalt meg alt? Eller skjuler hun mye for meg?
   
   
7. Hva kan jeg gjøre? Jeg elsker henne enda og ønsker å stole på henne. Men kan jeg det?
   

Mer detaljert historie under...

Lenge har jeg letet etter den perfekte kvinne, og jeg tror jeg har funnet henne. Vi har så utrolig like interesser at det nesten er skummelt, vi er begge helsefreak, det hun sier hun leter etter i en mann har jeg, og det jeg leter etter i en kvinne har henne…uten å uttype mer. Bare stol på meg her. Det er bare rett og slett perfekt. En av de få som kommer igjennom mitt nåløye.

Vi har begge våre såre bakgrunner, og vet hva vi nå vil ha i et forhold. Vi begge har stilt krav til hverandre…for å beskytte oss selv og være sikre på hva vi går til.

For å gå rett på sak. Vi er begge veldig ærlige mot hverandre. I starten snakket vi mye om hva vi ønsket videre i forholdet. Hun fortalt tidlig om en eks av henne hun gjerne ville fortsette å treffe. At de idag bare var venner. Men for seks år siden så var de i et slags forhold. Hun elsket ham og alt ved ham. Hun gikk i detaljer om hvor bra han var. Straks så jeg han som en trussel, og begynte å spørre henne ut om han. Da fant jeg ut at han aldri var interessert i å bli sammens med henne. Kun som sex-friends. Men hun forsøkte og forsøkte i over et år å få ham som en kjæreste. For henne var han liksom ALT hun ønsket seg. Fra en manns ståsted, så er dette en dame som bare MÅ ha deg,(tenk fjortiser og Justin Bieber), og dette kan vi menn fort utnytte. Her får vi sex, uten noen forpliktelser. Fordi hun er avhengig av deg. Jeg tenkte, hun vil ha han som venn pga det han ga henne. Gir han henne disse følelsene fremdeles? Uansett hva hun forteller meg, så vil jeg tenke dette.

På grunn av denne informasjonen så jeg han som en ENORM trussel. Men dette forholdet var for seks år siden, og idag var de kun venner, ifølge henne. Men, for min del, en eks skal alltid utelukkes fra start, om man går inn i et nytt forhold. Men om denne personen virkelig er viktig for den ene parten, så er jeg villig til å føre denne personen sakte men sikkert inn igjen. Så lenge han ikke er en trussel for meg.

Vet ikke hvordan det er for dere kvinner, men for mange menn, inkludert meg, så er alle menn en trussel til det motsatte er bevist. Så jeg fortalte henne forsiktig at, om han virkelig var så viktig for henne, at jeg helst så at jeg traff denne personen sammens med henne først, før hun traff ham alene. Kanskje han tilogmed kunne bli en kompis etterhvert? Jeg ga henne muligheter, selv om jeg egentlig ikke likte tanken. Det eneste jeg ville var å elliminere han som en trussel. Rett og slett for å bli tryggere på at han var kun en venn for henne.

Straks begynte hun å fortelle om en annen kontrollerende eks av henne, som etterhvert nektet henne alt. Det tok jeg som et signal: “Ikke prøv å styre deg!“ Jeg bestemte meg for å la det ligge, men håpet at hun tok signalet. Vi var jo allerede så like, og hun sa igjen og igjen at jeg var den perfekte for henne, så jeg regnet med at hun tok signalet mitt, og ville respektere mine følelser angående denne personen. Et forhold skal bygges på tillit mener nå jeg, og her håpet jeg hun tenkte på meg…og vårt videre forhold.

Men nei. På onsdag i forrige uke fikk jeg tekstmeldingen “Jeg skal treffe NAVN senere ikveld. Jeg vil bare du skal vite det.” Jeg reagerte straks, men sa ingenting til henne. Var redd for å gi henne følelsen av at jeg ville kontrollere. Hun hadde jo så tydelig sagt ifra. Men jeg tenkte…jeg hadde jo sagt ifra at denne personen så jeg som en trussel. Hvorfor gjorde hun dette mot meg? Ga hun faen i mine følelser? I meg? Det føltes sånn ihvertfall.

Etter jobb hørte jeg ikke mer fra henne. Hele tiden hadde jeg tankene “Hva gjør hun nå?”, “Er hun med han?”, “Hva gjør de?”, “Drikker hun, og mister kontrollen?”, “Mimrer dem om fortid?”, “Prøver han seg?”, …bildene i hodet begynte å rulle, beymringene, sjalusien…jeg så på mobilen hele tiden. Ingen melding fra henne kom. Ikke før klokken elleve, da hun lurte på hvordan min kveld hadde vært. Jeg sa at den hadde vært bra, men jeg tenkte “HELT JÆVLIG!!!”

Det var ikke før neste dag at alle følelsene kom ut og jeg fortalte om min reaksjon, og sviket jeg følte. Jeg hadde jo fortalt om min fortid, og all utroskapen jeg hadde opplevd. At jeg var ekstremt sensitive mot sånt. Hvorfor gjorde hun dette mot meg? Etter min mening, møter man en eks man hadde så store følelser for, så kan alt skje, spesielt om det kommer alkohol inn I bildet, som det gjorde. Hun hadde tidligere fortalt sååå mye positivt om han. Hun hadde alltid ønsket et forhold med han, men han sa alltid nei. Hva om han plutselig ga henne disse signalene? Signalene hun alltid hadde drømt om tidligere. Det er JEG som tenker disse tankene…at dette kan skje, og at det bekymrer meg. Og dette mener jeg hun skulle respektert. Men neida.

Først sa hun at hun ikke husket at jeg hadde nevnt at han var en trussel, og ikke husket at jeg hadde sagt at jeg helst så at jeg ville treffe ham først, før hun eventuelt traff ham alene. Hun hadde ikke tatt signalet sa hun. Dette godtok jeg ikke, for slike ting bør man snappe opp om man virkelig bryr seg om den andre, og deretter viser den respekten. Men neida.

Diskusjonen fortsatte, og dagen etter husket hun plutselig likevel at vi hadde snakket om det. Men, unnskyldningen hennes var da at hun ikke hadde tatt signalet. Dette godtok jeg heller ikke. For jeg hadde sagt dette tydelig. Enda en dag gikk, og da sa hun at, ja, hun hadde tatt signalet likevel. Men hun hadde fortstått det slik at det ikke var sååå farlig for meg at hun traff denne personen. Trodde ikke jeg skulle reagerer så kraftig. Ellers hadde hun ikke gjort dette, sa hun.

Fremdeles godtok jeg ikke hennes forklaringer. Følte at alt hun sa var unnskyldninger for å rettferdiggjøre hennes ønske om å treffe ham. Forklaringene hennes forandret seg fra det hun opprinnelig hadde sagt. Følte hun skjulte vesentlige ting for meg. Som hun gjorde. Vi fortsatte å diskutere. Enda mer info kom frem. At han hadde vært i forhold, og i de siste seks årene hadde de møttes i skjul. Hun hadde først sagt at hun ikke hadde hatt sex med ham på disse årene. Men det viste seg at det hadde de likevel. Greit, dette er hendelser før min tid, så dette har jeg ingen grunn til å reagere på. MEN, dette er info som gjør at han er ENDA MER farlig for meg.

Fant også ut at han idag nettopp har blitt singel. Følte han at han hadde mistet sin sexfriend, da han fant ut om meg, og vil undersøke hvor han hadde henne? Man vil jo ha det man ikke kan få, ikkesant? Det viste seg at de hadde mimret den kvelden de møttes, at han tok opp en situasjon der de hadde hatt sex ute i friluft. Hvorfor gjorde han det? Om de var så gode venner, hvorfor kunne han ikke vise henne den respekten at hun hadde truffet meg?

Det viser meg bare en ting. Han gir faen! At jeg kanskje var en trussel for hans sexfriend, og ville ta opp kampen. Hva vet jeg. Det jeg vet ihvertfall…hun sa ikke tydelig nok ifra til ham. Hun stoppet ham ikke.

På slutten av kvelden hintet han om et glass rødvins hjemme hos seg selv. Dette er info som for meg peker i en retning. Hun sa hun aldri ble med han. Men hva vet jeg? Jeg kommer aldri til å få vite hva som virkelig skjedde den kvelden, uansett hva hun sier. Var de på byen? Var de hos han? Hos henne? Hvor mye av det hun har sagt er sant? Jeg kan kun stole på det hun sier…men kan jeg gjøre det?

Tilliten hadde allerede blitt brutt da hun valgte å møte ham. Ikke nødvendigvis han som er problemet, men holdningen hun viste fremfor meg. At hun ga faen. Hun valgte sitt ønske om å møte ham, fremfor å respektere mine følelser. Jeg sa aldri at hun ikke fikk lov. Bare at jeg ønsket å kunne få treffe ham først, før hun traff ham alene.

Hun sier hun har forstått nå at hun har gjort en feil, og vil gjøre alt for å gjenopprette tilliten. Jeg ser hun ønsker og prøver. Men problemet er alle tankene mine. Til å begynne med holdt hun så mye skjult for meg, at jeg nå har problemer med å tro på at alt er fremme. Hva annet skjedde? Har hun fortalt alt? Eller har hun fortalt kun det jeg ønsker å høre, og unnlater viktig ting? Skjuler hun hennes egentlige hensikter? Jeg kommer aldri til å få vite dette. Jeg vet ikke nok til å bli rolig, og jeg får ingen svar. Det er det som er problemet. Hun viste en holdning som jeg ikke likte. Tar hun meg for gitt? Vil hun gjøre det igjen?

Hva mener dere kvinner? Hvordan ville dere reagert om dere var i min situasjon? Hva ville dere gjort? Reagerte jeg riktig? Reagerte jeg feil? Hva skal jeg gjøre nå?

Hun mener fremdeles at hun ikke visste jeg ville reagere så kraftig. Jeg derimot mener hun burde satt seg inn i min situasjon og aldri møtt ham til å begynne med. Føler dette er bare noe hun sier. Men, om hun er ærlig, vil hun heretter da også aldri se ting fra min side, før hun gjør slike ting igjen?

Jeg elsker hennes fremdeles. Jeg trenger å finne ut hvordan jeg skal få tilbake tilliten til henne. Vil jeg klare det? Hvordan? Jeg orker ikke stille flere spørsmål for å sjekke hennes troverdighet. Orker ikke disse tankene.

Jeg vil tilbake til den dagen før hun traff ham. Hjelp meg er dere snill.

Endret 19. april 2013 av rayzor

[tingeling]

Hva sier hun nå da, etter at hun har truffet ham? Vil hun fortsette å treffe ham?

Jeg skjønner at hun reagerer negativt hvis hun tidligere har opplevd kontrollerende kjærester og så vil du begrense hvem hun kan møte. Samtidig skjønner jeg deg veldig godt. Hvis hun nå sier at hun ikke ønsker å ha kontakt med ham, vil du da kunne tilgi og gå videre?

( det virker forresten som at du er en mann som vil ha kontroll over livet ditt på alle områder, og det går dessverre sjelden 😉)

[rayzor]

Hun sier hun vil kutte ham ut, så sånn sett kan vi jo gå videre. Men som sagt, det var ikke nødvendigvis han som var problemet. Det var holdningen hennes. At hun møtte han selv om jeg hadde bedt henne pent om å la være. At jeg har nulltoleranse for ekser i starten av forhold, spesielt for ekser hun har vært SÅÅ detaljert og positiv om. At jeg spurte om å kunne få treffe ham først, før hun traff ham alene. For å bli tryggere.

Det var et ønske fra meg, ikke et krav. Hun respekterte det ikke. Og i etterkant så er det noen av forklaringene hennes som ikke stemmer overens med den første.

[Gjest navnelapp]

Huff, eg syns du høyrest slitsom ut.

[rayzor]

Huff, eg syns du høyrest slitsom ut.

Du får lov til å ha din egen mening

[Gjest Gjest]

Virker som hun tester deg ut. Gå i ut fra siste samtale og ta ting deretter.

[Gjest Gjest]

Du maser fælt på henne.

[rayzor]

Du maser fælt på henne.

Det kan nok stemme...i etterkant. Men jeg har da grunnlag for det.

[Gjest Gjest]

Det kan nok stemme...i etterkant. Men jeg har da grunnlag for det.

Du vil aldri gi en kvinne som medgår å være masete ha grunnlag for det, hvorfor er det annerledes for deg<?

[rayzor]

Du vil aldri gi en kvinne som medgår å være masete ha grunnlag for det, hvorfor er det annerledes for deg<?

Så du mener hun hadde rett i det hun gjorde, selv om hun visste jeg ba henne la være og ville bli bekymret? Hvor er respekten? Har ingen problem med menn, men her har hun snakket om han som hun skulle vært en groupie. Da blir mann usikker på fyren, og hennes mulige intensjoner. Og når hun da velger å treffe ham, selv om jeg spør om hun kan la være, så er det da å gi faen i mine følelser.

[Gjest Gjest]

Så du mener hun hadde rett i det hun gjorde, selv om hun visste jeg ba henne la være og ville bli bekymret? Hvor er respekten? Har ingen problem med menn, men her har hun snakket om han som hun skulle vært en groupie. Da blir mann usikker på fyren, og hennes mulige intensjoner. Og når hun da velger å treffe ham, selv om jeg spør om hun kan la være, så er det da å gi faen i mine følelser.

Hvorfor tolker du meg sånn?

[rayzor]

Hvorfor tolker du meg sånn?

Du får utdype hva du mente da

[Gjest Gjest]

Du får utdype hva du mente da

Du virket masete og kontrollerende.

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er noe hun må finne ut av selv. At du kontrollerer henne vil bare skyve henne vekk. Jeg hadde nok mislikt kontakten selv, og det ville jeg sagt fra om. Jeg synes hun bør godta at dere treffes alle tre sammen så du også blir kjent med ham. Om hun ikke vil det, ville jeg stilt ultimatum. Ekser hører ikke hjemme i nye forhold, såfremt det ikke er barn i bildet.

Anonym poster: d48b43c04a3b2d0db248dd39ea2befe0

[rayzor]

Du virket masete og kontrollerende.

Når man først føler at den andre gir faen i dine følelser, og etterpå kommer med usammenhengende forklaringer, da blir man usikker. Og da blir man masete, og kontrollerende. Sjalusien tar over. Man ønsker svar. Man er redd.

Ja, jeg kan velge å gå...men å gå når man er forelsket er vanskelig det også

[Gjest ...]

Med forbehold om at kun en side av relasjonen er belyst.

Om forholdet deres er rimelig ferskt, så kan det fremstå som om hun rimelig bevisst og relativt kynisk har gått inn for å teste deg. Dette handler ikke om dine kontrollbehov, det handler for hennes, og hvor langt du eventuelt kan tøyes. Det er i beste fall latterlig - moralsk sett - å opprettholde kontakt med eks når man skal starte nytt forhold - gitt at det er ekte følelser involvert vel å merke. Du fremstiller henne som temmelig vinglete. Og dette er nå - med ferske føleser og det hele - hva tror du fremtiden eventuelt vil bringe? Kan være greit å spørre seg hva man kan akseptere og ikke minst leve med.

[Eriks]

TS, jeg skjønner at du handler som du gjør fordi du bryr deg om henne og har følelser for henne. Samtidig så innser du vel at taktikken din ikke er så veldig smart?

Kjæresten din kommer ikke over en laidback fyr som ikke tar henne eller andre damer seriøst, og du prøver å redde forholdet ved å vise at du bryr deg altfor mye, er sjalu, og redd for å miste henne?

[Gjest Gjest]

Hvor var respekten din for hennes autonomi da du ba henne overlate til deg å bestemme om/når/hvordan hun kunne få møte sin venn?

[rayzor]

Hvor var respekten din for hennes autonomi da du ba henne overlate til deg å bestemme om/når/hvordan hun kunne få møte sin venn?

Som sagt...ikke noe krav. Det var et ønske...som hun ga blaffen i. Og dermed fikk jeg en reaksjon. Og til denne reaksjonen svarte hun med komme med forklaringer som forandret seg underveis. Dermed kraftigere reaksjon.

[Ulla Ullsokk]

Jeg skjønner godt sjalusien din!

Likevel tenker jeg at dette sikkert var noe hun trengte å få unnagjort.

Nå har hun truffet han etter at hun fant deg, og hun er dermed klar til å gå videre. Med deg.

Tipper hun bare måtte teste seg selv, jeg, ikke deg!

Det lureste du kan gjøre er å legge dette bak deg. Tviler på at hun kommer til å gjøre det igjen!

Stol på henne! Du kommer til å ødelegge hvis du fortsetter å tyne henne. Hun HAR faktisk ikke gjort noe galt, men litt egoistisk og tankeløs har hun vært.

Så lenge hun ikke gjør det igjen, synes jeg du bør glemme det!

Det klarer du!