Føler kjæresten min har forandret seg

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har vært sammen i ca 1,5 år, begge er 19. Det siste halvåret har vi hatt avstandsforhold, men besøkt hverandre i alle feriene og litt utenom. Til neste år kommer vi fortsatt til å bo unna hverandre, men i og med at han ikke skal gå på skole, og jeg bare skal 2 dager i uka, så kommer vi til å være mye mer sammen enn vi har vært nå.

Saken er den at jeg føler at vi ikke har noe å snakke om, han virker heller ikke så interessert i å holde en lengre samtale. Før kunne vi sitte å prate 4-10 timer hver dag når vi var fra hverandre (vi hadde avstand i begynnelsen på forholdet også, pga. ulike ting) Han ringte og skrev meg hele tiden, nesten så jeg syntes det var for mye av det gode. Nå snakker vi så og si aldri på tlf/skype lenger, bare chatter. Og samtalene er de samme hele tiden, skriver det samme, og ja, alle dagene er like. Det er ikke det at han unngå meg eller virker sur eller noe, for han sender hjerter og forteller at han elsker meg og alt sånn. Likevel føler jeg meg nedprioritert. Han sitter og spiller hele dagen, eller er med venner. Får nesten ikke prata noe som helst med han. Det første han gjør når han er hjemme fra jobb er å sette seg ned for å spille, eller er med kompiser.

Det er helt greit at han gjør det, jeg er bare glad for at han har det bra sosialt osv.. men føler at jeg ikke betyr like mye for han som jeg gjorde før. Det er ofte han svarer veldig kort osv, fordi han er opptatt med noe annet.

Det nytter ikke å prate med han om det, det har gjort maange ganger. Men han forsvarer bare seg selv, eller så ser han alvoret en dag, før det går tilbake til gamle spor igjen. Jeg ber ikke om at han skal sitte å prate med meg i mange timer, men at han kanskje hadde satt av en halvtime til å skrive/snakke med meg, istedet for å spille, noe han gjør mange timer til dagen. Før var han skikkelig interessert i livet mitt, men nå føler jeg at han spør hvordan dagen var bare fordi han føler han må. Det er så trist.. Elsker den gutten så inderlig mye.

Når vi er sammen, da er alt helt topp. Vi har mye å prate om, god sex, og ler mye sammen osv. Men når vi er i denne situasjonen så er det veldig tungt. Føler meg nesten singel, selv om jeg er sammen med han. En annen ting er at vi før pleide å ha telefonsex, men nå tar han ikke opp emnet engang. Om jeg dreier samtalen inn på sex, så tøyser han det som regel bort. Syntes det er vanskelig å ta opp det med han, når jeg vet hvordan responsen har blitt i de siste månedene. Tenker mye på han, og skulle ønske at han viste like stor interesse for meg som jeg gjør for han.

En annen ting er at jeg kan si noe som "kom hit og se tv med meg" eller lignende, jeg vet jo at det er urealistisk, og bare noe jeg sier for å få oss til å føle oss litt nærmere, men svarene er bare "Jeg kan jo ikke det.. er jo langt borte nå." og lignende. Er så utrolig frustrerende å føle at kjæresen ikke er så interessert.

Men som sagt har vi det bra NÅR vi er sammen, men det er jo bare 10 % av tiden nå. Til høsten blir det nok mye mer tid sammen. Er dette normalt? Overreagerer jeg kanskje? Eneste jeg ber om er at han viser litt tid og interesse for meg, nå som vi er langt fra hverandre. Har tatt det opp tusenvis av ganger, enten så "forstår" han meg og "skal skjerpe" seg, eller så "har han ikke gjort noe galt, han må da få være sammen med venner iblant også" (iblant er hver eneste kveld etter arbeidstid, og jeg legger meg før han kommer hjem) Hadde vært koselig å få en melding om hvordan det gikk, sånn som jeg gjorde før. Tror ikke han husker hvordan vi hadde det før, eller at han bare tar meg for gitt.

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for at han skal få øynene opp litt? Nytter ikke å si fra, for det har jeg gjor mange ganger. Og hvordan kan jeg få han til å vise litt interesse for sex osv igjen? Tørr nesten ikke å begynne å prate om noe annet enn "hvordan var dagen din i dag da?" greier.. kommer ingen vei med noe lengre samtale.

Sorry om innlegget var langt eller om jeg har gjentatt meg selv mange ganger. Har bare så mye tanker og følelser, og kunne nok skrevet mye mer.

Anonym poster: 30d030ef7a4a72fcc19f32f3dea95835

[emilythorne]

Kanskje han har mistet følelser, eller bare ikke synes det fungerer så bra med avstandsforhold. Virker som han ikke er så interessert lenger dessverre..

[AnonymBruker]

Kanskje han har mistet følelser, eller bare ikke synes det fungerer så bra med avstandsforhold. Virker som han ikke er så interessert lenger dessverre..

Ja, kanskje du har rett..

Det er bare rart at han sier at han elsker meg hver dag, av de fem minuttene vi kanskje chatter, kan han si det mange ganger. Har tenk at vi bare har havnet i en vane med å skrive såpass lite, kanskje jeg heller ikke er så flink å ta intiativ.. Føler jeg maser på han, siden jeg vet han er opptatt osv, så det er som regel han som tar kontakt først. Syntes alt er forvirrende, og om jeg spør om alt er bra mellom oss, så er svaret hans alltid ja. Kanskje det bare er naturlig for han å bruke dagene slik han gjør? Skjønner ingenting av hva som skjer, eneste jeg vet er at han ble veldig lei seg/begynner å gråte når jeg nevnte at vi kanskje skulle ta en pause. Trodde det var det han ville, men han ville ikke det, så ble ikke noe av det. Takk for svar forresten. Trenger folk som kanskje har gått gjennom det samme, og som kanskje vet litt om hvordan han tenker?

Anonym poster: 30d030ef7a4a72fcc19f32f3dea95835

[AnonymBruker]

En annen ting er at jeg kan si noe som "kom hit og se tv med meg" eller lignende, jeg vet jo at det er urealistisk, og bare noe jeg sier for å få oss til å føle oss litt nærmere, men svarene er bare "Jeg kan jo ikke det.. er jo langt borte nå." og lignende. Er så utrolig frustrerende å føle at kjæresen ikke er så interessert.

Det er sånne ting jeg og kunne blitt litt irritert over.. Når man er lei av å være i avstandsforhold, så er det liksom ikke vits å si sånne ting når det ikke går uansett.

Folk som skriver "kom hiit, vil klemme deg" .. Hva skal man liksom svare? "Jaa.."? :s

Anonym poster: f4797f6095020e35f6d2c2c9955c5eec

[Gjest Kevlarsjäl]

Det er helt vanlig at den ene/begge midter interessen for å prate i tlf flerfoldige timer om dagen: det er slikt man gjør når man er nyforelska. Jeg mener faktisk det er utealistisk å tro at man skal holde på sånn 1,5 år etter man møttes. Det er også vanlig at man "sier det samme"-rett og slett fordi det ikke er så mye å si! Dessuten skjer det jo det samme hver dag: man gjennomfører rutiner dom jobb, skole og middag, trening og gaming/henging. Livet er rett og slett ikke et eventyr hver dag.

Det eneste som er dumt er at han ikke vil være med på telefonsex eller "fantasilek" ala "kom hit til meg og se tv/ja, jeg skal hoppe i bilen med en gang og så kan vi kose hele kvelden og vi kan spise en god middag og ha sex på kjøkkenet og sove i skje". Jeg tror sånne fantasileker gjør et avstandsforhold mer "ekte" fordi man snakker om ting man kunne gjort!

Konkret råd:

-si at du savner telefonsex

-ikke ring ham så ofte

-ha korte, morsomme samtaler i stedenfor lange rutinesamtaler

-pass på å ikke snakk om kjedelige ting

-prøv å kun si at du elsket/savner han når du virkelig kjenner det! Ikke bruk de store ordene som rutineord. Ved å bruke de skjeldnere vil du kanskje få tilbake kriblinga du kjente før