Samboer har barn fra før og vi venter nå et sammen. Uenighet om høytidsfeiringer og andre fridager.

[AnonymBruker]

Situasjonen er den at samboeren har et barn som han dessverre ikke ser i hverdagen pga. stor avstand. Han har barnet fast hver fjerde helg, samt i høytids- og skoleferier. Dette er jo ikke mye i den store sammenhengen, og det tærer forståelig nok på ham. Han savner altså barnet sitt mye. Han reiser til barnet sitt når han har mulighet (bursdag hvis han får fri, 17. mai og andre fridager).

Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er slitsomt at han reiser dit, ettersom han da bor i samme hus barnet sitt, noe som også betyr samme hus som eksdama og hennes kjæreste. Jeg vet at jeg må akseptere dette siden jeg velger å være kjæreste med ham, og det har jeg også gjort lenge, men situasjonen nå er at jeg er gravid. Vi er ikke helt enige om hvordan det bør bli fremover, men jeg mener at han bør være tilstede her ved jul og andre feiringer, mens han mener at han må kunne fortsette å reise til sin førstefødte hvis han vil det på f.eks. 17. mai de neste årene. Vårt barn vil jo være så lite noen år fremover uansett, og jeg ser han jo uansett hver dag. Han mener også at når han ikke har sin eldste i julen, kan han f.eks. prioritere å jobbe, siden det er så sårt å ikke feire med alle barna.

Usikker på hva jeg tenker om dette, og hva som egentlig er rimelig av meg å kreve/godta? Noen innspill?

Anonym poster: 33c03045514fdae5d53c1dbc8b3f8e98

[Timseh]

Ai, da hadde ikke jeg blitt noe særlig blid i hvert fall. Er barnet stort nok til å reise alene med fly? Dersom mor sender med fly til dere og far henter på flyplassen i julen for eksempel, slik at barnet kan tilbringe annen hver jul og nyttår med dere?

Edit: er det heller ingen mulighet for mor/dere å flytte nærmere hverandre? Hvorfor har det blitt så stor avstand mellom far og barn?

Endret 18. april 2013 av HenLu

[Silfen]

Hvor gammelt er dette andre barnet?

De må jo få i stand et opplegg der barnet etter hvert, om det er lite, kommer til han for samvær. Så får de standard opplegg med annenhver jul, påske og hele sulamitten, så er barnet sammen med dere og sitt nye søsken når det er mulig.

At han skal prioritere å jobbe jul er tull, han får en ny familie og om han har ønsker å beholde den så må han også ta gode valg der.

[Gjest Gjest]

Nå må dere tre voksne snakke sammen om et annet opplegg fremover.

[AnonymBruker]

Tror han vil forandre seg når barnet har kommet..

Anonym poster: 0d234dfac2b0662e951d70843f8cbeae

[AnonymBruker]

Vet du, jeg tror dette ordner seg etterhvert. Deres felles barn er ikke en gang født, så den problemstillingen du fremmer her er forsatt ikke et problem. Det vil det, i mine øyne hvertfall, heller ikke bli på noen år. Når deres barn blir såpass stort at det er viktig at pappa er der ved høytidsdager så kan gjerne barnet hans komme til dere?

Synes det er naturlig at samboeren din tenker som han gjør, han har mye sterkere følelser for det barnet han har nå enn det barnet som kommer. Dette vil jo også endre seg når deres felles barn blir født - han vil garantert føle like sterkt for begge.

Ikke lag et problem av dette før det faktisk er et reellt problem.

Anonym poster: d3e287817aac0264867416024683a85b

[Silfen]

Nå ja. Jeg syns faktisk det allerede er et problem, gitt at barnet er mer enn et par-tre år gammelt, at far ikke kan ha med seg barnet til sin nye familie.

[AnonymBruker]

Han vil naturligvis måtte prioritere det barnet han nesten aldri treffer på slike tidspunkt. Og det visste du da før du valgte å bli smelt på tjukka av han.

Anonym poster: 9464c6edd2118913b62fe5116590870e

[Gjest Gjest]

Han vil naturligvis måtte prioritere det barnet han nesten aldri treffer på slike tidspunkt. Og det visste du da før du valgte å bli smelt på tjukka av han.

Anonym poster: 9464c6edd2118913b62fe5116590870e

Åndssvakt argument og stygt ordvalg.

[AnonymBruker]

Barnet går i andreklasse på barneskolen. Så det kommer hit for samvær, men det far snakker om er de gangene han IKKE har samvær. Altså f.eks. julen annethvert år, da mener han at han likesågodt kan jobbe. Og at han f.eks. heller reiser dit på 17. mai enn å være her når vårt kommende barn er lite fordi hans barn går på skolen på hjemstedet sitt, og ikke har noen interesse av å feire 17. mai her. Ettersom avstanden er så stor har han barnet i alle skoleferier, og seks uker om sommeren. Vinterferie, påske, høstferie og jul (med unntak av lillejulaften, julaften og første juledag, den tar de annethvert år). Så noe samvær blir det jo her.

(Å flytte dit er uaktuelt blant annet pga. jobb, øvrig familie og økonomi.)

TS

Anonym poster: 33c03045514fdae5d53c1dbc8b3f8e98

[Silfen]

Dere kan jo alle reise dit på 17. mai når deres barn er lite. For da har det jo ingen interesse av 17. mai anyway. Og når deres felles barn begynner på skolen, så er jo hans barn så gammelt at det ikke gidder være med familien uansett.

Men dette tullet med at han ikke gidder og at livet er meningsløst om han ikke får være sammen med barnet på 17 mai må han bare legge fra seg.

[Gjest Gjest]

Barnet går i andreklasse på barneskolen. Så det kommer hit for samvær, men det far snakker om er de gangene han IKKE har samvær. Altså f.eks. julen annethvert år, da mener han at han likesågodt kan jobbe. Og at han f.eks. heller reiser dit på 17. mai enn å være her når vårt kommende barn er lite fordi hans barn går på skolen på hjemstedet sitt, og ikke har noen interesse av å feire 17. mai her. Ettersom avstanden er så stor har han barnet i alle skoleferier, og seks uker om sommeren. Vinterferie, påske, høstferie og jul (med unntak av lillejulaften, julaften og første juledag, den tar de annethvert år). Så noe samvær blir det jo her.

(Å flytte dit er uaktuelt blant annet pga. jobb, øvrig familie og økonomi.)

TS

Anonym poster: 33c03045514fdae5d53c1dbc8b3f8e98

Han virker ikke som at han er så opptatt av forholdet deres...

[AnonymBruker]

Herlighet...Jeg hadde blitt skikkelig forbanna om min mann hadde vært sånn. Altså, det er jo selvfølgelig knallbra at han vil være mest mulig med barnet sitt. Men han får jo enda ett barn! Jeg tror helt ærlig at han kommer til å endre innstilling når babyen kommer. Da vil han bli så glad i, og knyttet til knøttet, at tanken om å jobbe vil bli fjern. Hvis ikke tror jeg han må belage seg på å ha enda en unge annenhver helg og en gang i uka liksom :/

Anonym poster: 4555438ab161616988aaf2eb1e9c0b04

[Gjest Gjest]

Barnet går i andreklasse på barneskolen. Så det kommer hit for samvær, men det far snakker om er de gangene han IKKE har samvær. Altså f.eks. julen annethvert år, da mener han at han likesågodt kan jobbe. Og at han f.eks. heller reiser dit på 17. mai enn å være her når vårt kommende barn er lite fordi hans barn går på skolen på hjemstedet sitt, og ikke har noen interesse av å feire 17. mai her. Ettersom avstanden er så stor har han barnet i alle skoleferier, og seks uker om sommeren. Vinterferie, påske, høstferie og jul (med unntak av lillejulaften, julaften og første juledag, den tar de annethvert år). Så noe samvær blir det jo her.

(Å flytte dit er uaktuelt blant annet pga. jobb, øvrig familie og økonomi.)

TS

Anonym poster: 33c03045514fdae5d53c1dbc8b3f8e98

Han er litt på bærtur her og har ikke skjønt at han kommer til å sitte med nøyaktig samme tanke og samme følelsesmessige dillemma når barnet deres kommer... Dessuten; søsken har krav på å treffes...

La tida jobbe litt for deg her du..

[xinnia]

Mannen din jo er en super fantastisk far..

Utifra hva du skriver- så viser det jo at dette er en mann som tar ansvar for sine barn. ..

Han kommer til å gjøre det samme med deres felles barn.. men klart, han vil sikkert få litt ekstra dårlig samvittighet ovenfor den eldste til å begynne med. men lage ikke problemer før de er der liksom-

Kos deg;-)

[Gjest Marmot]

Jeg er helt 100% enig med ham når det gjelder 17. mai. Kan han reise dit for å være sammen med barnet sitt er det bare flott. Innen det nye barnet er blitt så stårt at 17. mai er ordentlig stas, er det ikke lenger stas for det første lenger, så det løser seg selv.

Når det gjelder å jobbe jul, mener jeg derimot at han tenker helt feil, men tror også det løser seg naturlig når det nye barnet kommer.

[AnonymBruker]

Barnet går i andreklasse på barneskolen. Så det kommer hit for samvær, men det far snakker om er de gangene han IKKE har samvær. Altså f.eks. julen annethvert år, da mener han at han likesågodt kan jobbe. Og at han f.eks. heller reiser dit på 17. mai enn å være her når vårt kommende barn er lite fordi hans barn går på skolen på hjemstedet sitt, og ikke har noen interesse av å feire 17. mai her. Ettersom avstanden er så stor har han barnet i alle skoleferier, og seks uker om sommeren. Vinterferie, påske, høstferie og jul (med unntak av lillejulaften, julaften og første juledag, den tar de annethvert år). Så noe samvær blir det jo her.

(Å flytte dit er uaktuelt blant annet pga. jobb, øvrig familie og økonomi.)

TS

Anonym poster: 33c03045514fdae5d53c1dbc8b3f8e98

Ang. 17. mai er jeg helt enig med han. Naturligvis skal barnet hans være på heimstaden sin 17. mai, og naturligvis prioriterer far å være sammen med denne gutten på denne dagen framfor barnet han er sammen med daglig. Det vil være naturlig helt til eldstegutten er godt oppi ungdomsskolen, samt året han er russ. Ang. julaften syns jeg han er stygg og fæl med deg, men han kommer ikke til å gjennomføre det når først det nye barnet er kommet.

Men igjen - du har gått inn i dette med åpne øyne og tatt noen valg som hans førstefødte aldri fikk ta. Og må regne med at du og barn han treffer daglig vil måtte vike når han kan være sammen med barnet han svært sjelden får treffe.

Anonym poster: 9464c6edd2118913b62fe5116590870e

[Muscae]

Jeg håper far forandrer mening når deres barn kommer, for jeg aner at han ikke synes det er så viktig, siden deres barn kommer til å se ham hver dag uansett, og dermed et det ikke så viktig med de spesielle dagene med det barnet. Men et barns første jul, første 17. Mai osv, det er dager han aldri får igjen, om han går glipp av det. Håper han klarer å se det perspektivet også. Og selv om et barn er så lite at det ikke husker noe senere i livet, så vil det ha stor glede av å ha med seg de personene de er er mest glad i, i hele verden. Gleden er faktisk har og nå, og ikke hva man kan huske om ti-tolv år.

Jeg støtter at dere kan prøve å reise så mye som mulig til dem, dersom alternativet er at faren drar aleine. At han skal jobbe i julen er bare tull, med mindre arbeidsgiver krever det. De pengene er ikke viktigste enn barnesykdommer opplevelser på julaften. Dette er opplevelser man vil dele med barna sine, og dere skal også etablere deres egne tradisjoner som familie. Mannen skal kanskje være nisse for barnet deres. Vil han gå glipp av ansiktet til barnet når nissen kommer?

[Rotemor]

Han er litt på bærtur her og har ikke skjønt at han kommer til å sitte med nøyaktig samme tanke og samme følelsesmessige dillemma når barnet deres kommer... Dessuten; søsken har krav på å treffes...

La tida jobbe litt for deg her du..

Helt enig.

Ta det med ro....

Det er ofte uvirkelig for menn hva graviditet faktisk fører til ang. følelser....he will come around!

[AnonymBruker]

det høres jo ikke ut som han synes deres barn er viktig å bruke tid med

Anonym poster: 003a9c5abb94bb2d2bee5616420423b9