Hvordan lære barn ''å bli gode tapere''?

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn på 5, 7 og 10 år og to av dem er forferdelig dårlige tapere. Om vi spiller ludo og de taper er det fullstendig katastrofe og det ender i raserianfall. Hva kan jeg gjøre når vi spiller for å lære dem å tape på samme måte som man vinner?

Anonym poster: 80c997d53d3b3b532e53534ed2fe7e97

[AnonymBruker]

Utrede dem for adhd, de med adhd takler ikke tape.

Anonym poster: e7b70663fd31c8a4e360e07afbbe52d8

[AnonymBruker]

Virkelig?? Jeg er ikke ute etter å finne en diagnose å skylde på..

Anonym poster: b728076f9c8abbe6e5758f8ae791b9b4

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, men jeg har aldri vært noe dårlig taper. Spiller alltid for å ha det gøy. Det resulterer i at jeg ikke spiller ting jeg ikke er interessert i og jeg er utrolig dårlig på lagspill for jeg har aldri siktet noe voldsomt mot å vinne.

På ungdomsskolen ble jeg alltid banka opp av laget mitt når vi spilte ballspill fordi vi tapte pga meg :-/

Spill og lek skal være gøy og det er selvfølgelig stas å vinne, men prøv å lær de at selvom man ikke vinner så kan man tenke over at man faktisk har hatt det gøy. F.eks: det er jo gøy å spille bowling selvom man ikke får høyest score

Anonym poster: 626c29e916ee61bd6be8b4ac6163dc1e

[AnonymBruker]

Utrede dem for adhd, de med adhd takler ikke tape.

Anonym poster: e7b70663fd31c8a4e360e07afbbe52d8

For et utrolig tåpelig utsagn

Anonym poster: 626c29e916ee61bd6be8b4ac6163dc1e

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn på 5, 7 og 10 år og to av dem er forferdelig dårlige tapere. Om vi spiller ludo og de taper er det fullstendig katastrofe og det ender i raserianfall. Hva kan jeg gjøre når vi spiller for å lære dem å tape på samme måte som man vinner?

Anonym poster: 80c997d53d3b3b532e53534ed2fe7e97

Hva med å kommunisere litt med læreren? Det er nok et problem når de er på skolen også, så det går jo an å jobbe sammen.

Anonym poster: fea1a802f21a1793f8be314e036e584c

[Gjest ildhane]

er dette noe som ligger i naturen/personligheten vår? eller er det kulturelt/tradisjonsfulgt?

Jeg er vokst opp med tre brødre, vi har spilt og lekt masse oppigjennom og har alltid hatt det kjempemoro sammen, nå som vi er blitt voksne har vi det kanskje enda mer moro spesielt da det kommer til spill og alle blåser en lang masj i hvem som vinner/taper, det er spillet som er moro.

Den ene broren min har en kjæreste som kommer fra en veldig konkurransepreget familie. Når vi spiller spill og kort utover kvelden på hytteturer, gjerne sammen alkohol blir det mye tulling fra min og mine brødres side. Alltid åpenlyse forsøk på juks, brodelig smacktalk og latter. Dette liker ikke den andre familien og har opplevd at mannfolk i midten av tjueårene blir potte sure, nekter å være med og går ut på verandaen for å furte.

Dette blir først og fremst en kulturkrasj med vår sides likegyldighet til å vinne og deres utrolige trang til å følge faste oppsett og regler.

Mitt poeng her er at jeg tror ikke det er mulig å lære gutta i den andre familien å bli gode og ærverdige tapere for de er så innstilt på å vinne. Mens jeg synes det er leken som er moro og blir (nesten) aldri sur av å tape et spill. Så kanskje det hadde vært noe å teste ut på barna, spill der det er samarbeid som står i fokus, der det ikke er noen 1,2,3 plass og se om det utgjør noe forskjell.

[Mixelite]

Fokusere på at det viktige er at man finner på noe koselig sammen og at det ikke spiller noen rolle hvem som vinner og taper?

La dem vinne av og til?

Finne på noe annet koselig å gjøre sammen i stedet for brettspill hvor man spiller mot hverandre?