Er min samboer utro?

[Gjest Marie]

Jeg har vært i forhold med min samboer i snart tre år og bodd sammen i snart to. En uke etter at vi ble kjærester, var han utro mot meg. Han var helt ærlig om dette, en hendelse jeg aldri kunne ha funnet av selv. Derfor har jeg fått det for meg at han snakker sant og om noe skulle skjedd igjen, ville han fortalt meg det. Men nå er jeg blitt usikker. Han er veldig overbeskyttende og redd for at jeg skal være utro. Han er mistenksom, trenger bekreftelse og stoler ikke på det jeg sier. Han ringer hele tiden når jeg er ute på byen og blir hysterisk om jeg ikke svarer. Jeg lurer på om dette kommer av hans egen tilbøyelighet til utroskap, at fordi han selv ikke er trofast, oppfatter han at det samme gjelder meg? hva tror dere? En annen hendelse som skjedde var da han var ute på klassetur for noen måneder siden. Plutselig ute av det blå sendte han meg en melding der han skrev god natt, at han nå skulle legge seg og at vi snakkes i morgen. Noen timer etter ringte jeg, og ved en feil tok han tlf (mens den lå i lommen) og jeg hørte masse musikk og festing og en jente. Jeg sendte mange, mange meldinger, gråt og ba han ringe og forstod ikke hvorfor han løy til meg. Han besvarte ingen av meldingene, enda jeg tryglet og ba og ringte. Han ringte dagen etterpå og sa at han ikke tok tlf fordi han var redd for at JEG var ute, og at jeg var med gutter. Han sa han løy om at han la seg fordi han ville ha en rolig kveld ute der han ikke bekymret seg. Han sier selv at han ikke er utro, men han har noen merkelig reaksjoner når jeg spør. Jeg kunne aldri vært det selv og har derfor vanskelig for å forstå at han kan være det. Men nå begynner jeg å lure. Er jeg paranoid - eller har jeg vært naiv?

[Gjest navnelapp]

Eg syns han høyrest ut som ein dust, uansett utruskap eller ikkje. Eg hadde berre syns det var slitsomt med ein kjæreste som ringte heile tida medan eg er ute, og blir hysterisk når eg ikkje svarer. Så eg hadde ditcha han av den grunn, ikkje fordi eg hadde mistanke om at han var utru.

[Gjest bustyvel]

Det høres ut som forholdet deres ikke er helt sunt. Utroskap eller ikke, vil du leve med paranoiaen hans resten av livet?

[Havbris]

Spørs om ikke paranoian har tatt dere litt begge to.

[Gjest anonym]

Jeg har vært i forhold med min samboer i snart tre år og bodd sammen i snart to. En uke etter at vi ble kjærester, var han utro mot meg. Han var helt ærlig om dette, en hendelse jeg aldri kunne ha funnet av selv. Derfor har jeg fått det for meg at han snakker sant og om noe skulle skjedd igjen, ville han fortalt meg det. Men nå er jeg blitt usikker. Han er veldig overbeskyttende og redd for at jeg skal være utro. Han er mistenksom, trenger bekreftelse og stoler ikke på det jeg sier. Han ringer hele tiden når jeg er ute på byen og blir hysterisk om jeg ikke svarer. Jeg lurer på om dette kommer av hans egen tilbøyelighet til utroskap, at fordi han selv ikke er trofast, oppfatter han at det samme gjelder meg? hva tror dere? En annen hendelse som skjedde var da han var ute på klassetur for noen måneder siden. Plutselig ute av det blå sendte han meg en melding der han skrev god natt, at han nå skulle legge seg og at vi snakkes i morgen. Noen timer etter ringte jeg, og ved en feil tok han tlf (mens den lå i lommen) og jeg hørte masse musikk og festing og en jente. Jeg sendte mange, mange meldinger, gråt og ba han ringe og forstod ikke hvorfor han løy til meg. Han besvarte ingen av meldingene, enda jeg tryglet og ba og ringte. Han ringte dagen etterpå og sa at han ikke tok tlf fordi han var redd for at JEG var ute, og at jeg var med gutter. Han sa han løy om at han la seg fordi han ville ha en rolig kveld ute der han ikke bekymret seg. Han sier selv at han ikke er utro, men han har noen merkelig reaksjoner når jeg spør. Jeg kunne aldri vært det selv og har derfor vanskelig for å forstå at han kan være det. Men nå begynner jeg å lure. Er jeg paranoid - eller har jeg vært naiv?

Virker ikke som alt godt eller Hvbris leste hele innlegget ditt...

Kort oppsummert: Han mld deg og sier han skal legge seg, men lyver tydeligvis siden han er oppe og fester, noe du får bekreftet når du ringer han og han kommer borti tlf så du hører lyder at han er våken, musikk, festing og en JENTE! Du blir selvsagt mistenksom, du mld, ringer han og ber han ringe, blir engstelig, men han er helt "borte", svarer ikke...

Så neste dag legger han skylda på DEG, begrunner at han ikke tok tlf fordi han var redd for at DU var ute og at DU var med gutter, hallo??? Han er jo en løgner og manipulerende drittsekk!

Jeg tenker umiddelbart at det er ugler i mosen, at HAN holdte på med en jente den kvelden, og legger skylda på DEG for sin uansvarlige oppførsel! Dette hadde IKKE jeg godtatt!!!

[AnonymBruker]

Jeg har vært i forhold med min samboer i snart tre år og bodd sammen i snart to. En uke etter at vi ble kjærester, var han utro mot meg. Han var helt ærlig om dette, en hendelse jeg aldri kunne ha funnet av selv. Derfor har jeg fått det for meg at han snakker sant og om noe skulle skjedd igjen, ville han fortalt meg det. Men nå er jeg blitt usikker. Han er veldig overbeskyttende og redd for at jeg skal være utro. Han er mistenksom, trenger bekreftelse og stoler ikke på det jeg sier. Han ringer hele tiden når jeg er ute på byen og blir hysterisk om jeg ikke svarer. Jeg lurer på om dette kommer av hans egen tilbøyelighet til utroskap, at fordi han selv ikke er trofast, oppfatter han at det samme gjelder meg? hva tror dere? En annen hendelse som skjedde var da han var ute på klassetur for noen måneder siden. Plutselig ute av det blå sendte han meg en melding der han skrev god natt, at han nå skulle legge seg og at vi snakkes i morgen. Noen timer etter ringte jeg, og ved en feil tok han tlf (mens den lå i lommen) og jeg hørte masse musikk og festing og en jente. Jeg sendte mange, mange meldinger, gråt og ba han ringe og forstod ikke hvorfor han løy til meg. Han besvarte ingen av meldingene, enda jeg tryglet og ba og ringte. Han ringte dagen etterpå og sa at han ikke tok tlf fordi han var redd for at JEG var ute, og at jeg var med gutter. Han sa han løy om at han la seg fordi han ville ha en rolig kveld ute der han ikke bekymret seg. Han sier selv at han ikke er utro, men han har noen merkelig reaksjoner når jeg spør. Jeg kunne aldri vært det selv og har derfor vanskelig for å forstå at han kan være det. Men nå begynner jeg å lure. Er jeg paranoid - eller har jeg vært naiv?

Kom deg unna, røm så fort du kan....

Anonym poster: b9f3e257d97ec6f5ba391a7db600a9ed

[Havbris]

Virker ikke som alt godt eller Hvbris leste hele innlegget ditt...

Joda, jeg leser alltid hele innlegg. Mulig jeg uttrykte meg klossete men det høres ut som dette paret har et relativt usunt samhandlingsmønster. Han (som tidligere var utro og er mistenksom) sender henne en nattamelding - og så ringer hun han etter en stund, til tross for at han har sagt at han skulle legge seg. Så viser det seg at han ikke la seg allikevel etc etc

Poenget mitt er fremdeles at dette virker som et lite fruktbart samhandlingsmønster der ærligheten og åpenheten har havnet i grøfta. Om de skal lykkes så må de kunne snakke om hans mistenksomhet, hennes mistenkesomhet, felles kjøreregler, tanker rundt utroskap etc. Ts bør jo spørre han om hvorfor han er så mistenksom. Uansett om den ene eller andre har skylden i dette rotet så må de iallefall kunne kommunisere om det.

[Steinar40]

Jeg hadde aldri funnet meg i at samboer ikke tok telefonen når jeg ringte.

Sånt kan man faktisk ikke gjøre.

[Gjest Gjest]

Så guten forventer du skal ha telefonvakt 24/7, men selv vil han ha fred?

[Gjest Gjest]

Jeg har vært i forhold med min samboer i snart tre år og bodd sammen i snart to. En uke etter at vi ble kjærester, var han utro mot meg. Han var helt ærlig om dette, en hendelse jeg aldri kunne ha funnet av selv. Derfor har jeg fått det for meg at han snakker sant og om noe skulle skjedd igjen, ville han fortalt meg det. Men nå er jeg blitt usikker. Han er veldig overbeskyttende og redd for at jeg skal være utro. Han er mistenksom, trenger bekreftelse og stoler ikke på det jeg sier. Han ringer hele tiden når jeg er ute på byen og blir hysterisk om jeg ikke svarer. Jeg lurer på om dette kommer av hans egen tilbøyelighet til utroskap, at fordi han selv ikke er trofast, oppfatter han at det samme gjelder meg? hva tror dere? En annen hendelse som skjedde var da han var ute på klassetur for noen måneder siden. Plutselig ute av det blå sendte han meg en melding der han skrev god natt, at han nå skulle legge seg og at vi snakkes i morgen. Noen timer etter ringte jeg, og ved en feil tok han tlf (mens den lå i lommen) og jeg hørte masse musikk og festing og en jente. Jeg sendte mange, mange meldinger, gråt og ba han ringe og forstod ikke hvorfor han løy til meg. Han besvarte ingen av meldingene, enda jeg tryglet og ba og ringte. Han ringte dagen etterpå og sa at han ikke tok tlf fordi han var redd for at JEG var ute, og at jeg var med gutter. Han sa han løy om at han la seg fordi han ville ha en rolig kveld ute der han ikke bekymret seg. Han sier selv at han ikke er utro, men han har noen merkelig reaksjoner når jeg spør. Jeg kunne aldri vært det selv og har derfor vanskelig for å forstå at han kan være det. Men nå begynner jeg å lure. Er jeg paranoid - eller har jeg vært naiv?

Skikkelig manipulerende drittsekk. Tar ikke fem øre for å legge alt ansvar på deg mens han selv kooooser seg (med andre)

[AnonymBruker]

Joda, jeg leser alltid hele innlegg. Mulig jeg uttrykte meg klossete men det høres ut som dette paret har et relativt usunt samhandlingsmønster. Han (som tidligere var utro og er mistenksom) sender henne en nattamelding - og så ringer hun han etter en stund, til tross for at han har sagt at han skulle legge seg. Så viser det seg at han ikke la seg allikevel etc etc

Poenget mitt er fremdeles at dette virker som et lite fruktbart samhandlingsmønster der ærligheten og åpenheten har havnet i grøfta. Om de skal lykkes så må de kunne snakke om hans mistenksomhet, hennes mistenkesomhet, felles kjøreregler, tanker rundt utroskap etc. Ts bør jo spørre han om hvorfor han er så mistenksom. Uansett om den ene eller andre har skylden i dette rotet så må de iallefall kunne kommunisere om det.

Feilen her er jo hans, han sier han skal legge seg, sender henne en godnatt melding i håp om at hun da ikke skal "forstyrre" han mer den kvelden, så finner hun ut at han er på fest, svarer ikke på meld eller tlf, dagen etter kommer han med et merkelig svar, at han trodde hun var ute. Nei dette hadde jeg ikke godtatt, TS, en alvorsprat er på sin plass her.

Anonym poster: e067bfaa49d17e04d945191016ac0b88