Må det være lynnedslag?

[Gjest Sissi]

Jeg traff en fyr for et par måneder siden. Vi har hatt en del kontakt, og jeg opplever det som helt supert. Det blir bare bedre og bedre. Men - da jeg traff han sa det ikke bare "klikk", følelesen av at dette er suverent har kommet etterhvert.

Nå er han veldig usikker, og vil ha litt avstand. Det kan jeg forsåvidt både forstå og leve med. Men - jeg har en følelse av at noe av det bunner i det manglende lynnedslag - at han tror og mener at det kan ikke være "det rette" siden det ikke kom noe lynnedslag første gangen vi møttes.

Jeg har en følelse av at vi overfores med romantiske hollywoodfortellinger der to stk. møtes og lynet slår ned, og at vi derfor ikke helt tror på våre egen, kanskje mer prosaiske møter. Vi tror at "skjer det ikke på den og den måten, så kan det ikke være riktig".

Så da er spørsmålet: MÅ ethvert "det rette" forhold starte med lynnedslag - eller kan dette faktisk komme etterhvert som man blir bedre kjent? Er det i så fall mindre "verdt"?

erfaringer? kommentarer?

[Gjest gjest1]

Et godt forhold må overhodet ikke starte med et "klikk",

Jeg for min del vil være tilbøyelig til å si at et forhold som starter med at man liker hverandre og bygger opp følelsene ut fra det kanskje mer har livets rett enn de som starter med lynnedslag. Ikke nødvendigvis, men minst like gjerne.

Dette lynnedslaget skyldes vel ofte ren kjemi, og kjemien kan faktisk bære svært galt av sted, fordi den sender deg ut i en "rus" som gjør deg både blind og teit, og du kan ende opp med fullstendig feil person, det er bare det at du ikke KAN motstå ham..... spør meg'a! :-? Der har jeg vært mer enn en gang.....

[blåveis]

Jeg tror aldri jeg har opplevd noe "lynnedslag", jeg.. :-?

Forelskelser er stort sett noe jeg "oppdager" etter hvert..

[Arkana]

Ingen av mine forhold har startet med lynnedslag. Jeg tror ikke det er det som forteller om et forhold har potensiale til å bli noe varig. Å bli betatt av noen straks man ser dem sier jo ingen verdens ting om evnen til å elske den personen, og felles interesser og hvordan man har det sammen i hverdagen. Jeg ble ikke superforelsket i samboeren min første gang jeg traff ham, og ikke han i meg heller. Men den kom smygende, og vi har svært mye til felles og passer perfekt sammen og det teller så uendelig mye mer enn om det var "kjærlighet ved første blikk".

[Gjest Sissi]

Takk for tilbakemeldinger! Det er godt å høre at andre tenker som meg!