Min beste (gutte) venn fikk seg kjæreste... :(

[Gjest ts]

En av mine (tidligere) beste kompiser har fått seg dame. Etter at dette skjedde, er det null kontakt mellom oss. Han er kort og avvisende når jeg tar kontakt, og tar aldri kontakt selv. Dette er så utrolig sårende... han vet jeg ikke har mange venner eller stor omgangskrets. Likevel oppfører han seg sånn.

Er dette normalt når folk får seg kjærester? Da betyr venner av motsatt kjønn ingen verdens ting lenger? Og hva sier det om "vennskapet" vårt- ville han bare i buksa på meg hele tiden, og er derfor uinteressert siden han har funnet en annen?? Jeg forstår virkelig ikke dette...

og bare så det er sagt... vi er 30 pluss

[Gjest Blubberella]

Han er sikkert redd for hva dama synes om at han har en kvinnelig bestevenn.

[Gjest Lillesiren]

Oh been there! Jeg har hatt flere guttekompiser som jeg har sett som "inner circle", men tjohei, med en gang de fikk dame så jeg ikke snurten til dem mer.

Noe kan jeg jo forstå: Spesielt han ene kompisen min var en jeg hadde temmelig dyptgående samtaler med og delte mye med, og det blir litt feil at vi skulle fortsette dette nære vennskapet, at han skulle fortsette med å åpne seg i like stor grad for meg som før, da ville jo kjæresten mistet noe av sin rolle.

I begynnelsen ble jeg jo litt skuffet, men skjønte mer den dagen jeg selv fikk kjæreste=)

[Gjest .-L-.]

Når man får seg kjæreste så går jo mye av tiden til h*n, det er ganske normalt.

[AnonymBruker]

Du dekket vel behovet han hadde til ikke-fysisk kontakt med kvinner.

Nå har en annen jente dekket det behovet pluss enda litt mer.

Jeg kom umiddelbart på denne; http://9gag.com/gag/5763928

Anonym poster: 5f4b7827002ec3440a815ea50dbded15

[Quilliam]

Jeg syns du burde ta det opp med han, det er fullt mulig han ikke gjør dette med vilje og ikke har lyst å gjøre dette mot deg. Kjærester tar opp mye tid og man kan få livet snudd opp ned og miste seg selv litt.

[Kraula]

Slikt skjer. Og når det blir slutt, blir de bestevennen din igjen. Det er rare greier, det der.

[Rskre]

Kos deg mellombels heller med Schopenhauer.

[AnonymBruker]

Jeg merker at jeg har blitt veldig nedprioritert etter at bestekompisen min fikk seg dame. Synes dessverre det er litt vondt og ikke lenger være den jenta han deler alt med. Det er ei annen som har den plassen nå, og noe annet ville vært rart. Har full forståelse for det.

Heldigvis prater vi ofte sammen, og han tar seg tid til å møte meg innimellom. Ser ikke ut som det er et problem for dama hans heller. Det er jeg veldig glad for

Har en annen kompis som har kuttet det meste av kontakt. Han virker ikke veldig interessert i å delta i dette vennskapet lenger. Det synes jeg er litt vondt, men jeg blir mest irritert. Synes det er dårlig å oppføre seg slik mot noen man har vært nær venn med i mange år.

Den dagen jeg får meg type, så skal jeg snakke med kjæresten min om at jeg har kompiser, og at jeg fortsatt kommer til å ha kontakt med dem. Hvis han ikke liker det og ikke godtar at jeg har VENNER, så kan han ryke og reise. Da er han ikke riktig fyr for meg.

Anonym poster: 08054ed7f14fa03211f2bab992502663

[Gjest Gjest]

Nok ett bevis på at vennskap mellom mann og kvinne kan by på problemer. Er bare å respektere dette. Den nye kjæresten hans liker sikkert ikke at han har kvinnelige venner, og jeg forstår henne så godt.

[AnonymBruker]

Har også opplevd det samme, utrolig kjipt, og enda kjipere når de ringer når de er single igjen.

Anonym poster: 0e53070a423f039cac880167c06862ab

[Gjest Mrs. Random Nick]

Det hender jo det fungerer med vennskap mellom mann + dame selv om man får seg kjærester. Svogeren min hadde en kvinnelig forlover da han gifta seg.

[AnonymBruker]

Min svoger hadde også kvinnlig forlover da han giftet seg.

Ofte glemmer man at man har venner når en kjæreste kommer inn i bildet. Så det kan være lurt å snakke med vennen om det.

Andre får seg kjærester som ikke tåler at kjæresten har venner.

Jeg har mistet mange vennskap når venninner har fått seg kjærester (er kvinne selv), men jeg var veldig påpasselig når jeg fikk kjæreste å ikke glemme vennene mine.

Anonym poster: 008ff0ce50695ed6e8f43ebe3850fd02

[Sugar&Spice]

Skriver under. Bestekompisen min har vært min ALLER beste venn i mange mange mange år. Vi har kjent hverandre hele livet, jeg er en del av familien hans. Han har nå fått seg kjæreste, og glemte bursdagen min....... Takk for det vennskapet.

Nå har vi ikke snakket sammen på overen måned fordi jeg ikke har tatt kontakt. For å se hva som skjedde.... Har du sett.........

Ble invitert i bursdagselskapet hans via arrangement på face, da. Men han av alle burde vite hvor lite personlig jeg syns det er - og ikke gjeldende. (som mine nærmeste vet, og respekterer).

Takk for alle de årene, ja............

[frøkna]

Jeg tror dette kan skje uansett kjønn, merker jo også venninner jeg ser lite til når de får seg ny type siden de bruker mye tid på kjæresten, det er jo helt normalt. Har skjedd med meg også men det er jo så klart viktig å pleie gode vennskap også. Det kan være ekstra vanskelig for han om han er redd dama hans blir sjalu. Har du møtt henne? Det kan være lettere om du blir litt venninne eller i hvert fall kjent med dama hans.

[Sugar&Spice]

Jeg tror dette kan skje uansett kjønn, merker jo også venninner jeg ser lite til når de får seg ny type siden de bruker mye tid på kjæresten, det er jo helt normalt. Har skjedd med meg også men det er jo så klart viktig å pleie gode vennskap også. Det kan være ekstra vanskelig for han om han er redd dama hans blir sjalu. Har du møtt henne? Det kan være lettere om du blir litt venninne eller i hvert fall kjent med dama hans.

(svarer bare for min egen del her nå, hehe).

Jeg har møtt kjæresten hans. Mange ganger. Vi har spist middager sammen, vi har drukket sammen, vi har en fin tone. Han har sagt til meg at hun liker meg, jeg har sagt til han at hun er en veldig hyggelig jente. Ingen problemer. Allikevel finner han ikke tid til meg. Jeg blir skuffet over at hun er mye mer viktig enn å ringe meg, selv om jeg forstår det også. Jeg savner familien hans, jeg savner å le med han og jeg savner generelt sett min aller beste venn gjennom så innmari mange år. Vi har snakket om dette(vi er tross alt bestevenner - vi snakker om alt), og han sier selv at det er hans feil. At han må ta mer kontakt. Vel, han gjør ikke det. Så da er vi like langt da........

[frøkna]

(svarer bare for min egen del her nå, hehe).

Jeg har møtt kjæresten hans. Mange ganger. Vi har spist middager sammen, vi har drukket sammen, vi har en fin tone. Han har sagt til meg at hun liker meg, jeg har sagt til han at hun er en veldig hyggelig jente. Ingen problemer. Allikevel finner han ikke tid til meg. Jeg blir skuffet over at hun er mye mer viktig enn å ringe meg, selv om jeg forstår det også. Jeg savner familien hans, jeg savner å le med han og jeg savner generelt sett min aller beste venn gjennom så innmari mange år. Vi har snakket om dette(vi er tross alt bestevenner - vi snakker om alt), og han sier selv at det er hans feil. At han må ta mer kontakt. Vel, han gjør ikke det. Så da er vi like langt da........

Ja.. Da er det jo hans problem, og ikke den nye dama. Jeg skrev det ut av erfaring da jeg ble sammen med eksen, og han hengte med sin drop-dead-gorgeos venninne før jeg møtte henne og ble kjent med henne syns jeg det var ubehagelig, men så snart vi ble kjent var det jo ingen problem!

Syns at du har opplevd det sånn, han har kanskje mange baller i lufta for tida, ikke bare med ny dame men på andre fronter også som gjør at han dessverre får mindre tid?

[Sugar&Spice]

Ja.. Da er det jo hans problem, og ikke den nye dama. Jeg skrev det ut av erfaring da jeg ble sammen med eksen, og han hengte med sin drop-dead-gorgeos venninne før jeg møtte henne og ble kjent med henne syns jeg det var ubehagelig, men så snart vi ble kjent var det jo ingen problem!

Syns at du har opplevd det sånn, han har kanskje mange baller i lufta for tida, ikke bare med ny dame men på andre fronter også som gjør at han dessverre får mindre tid?

Det er nok noe sånt. Merkelig at problemet oppstod akkurat da han fikk dame. Er forresten klar over at han henger sammen med alle de andre vennene sine. Så såvidt jeg vet, så er jeg den eneste som er "nedprioritert". Det suger så balle. Men så har jeg jo mange andre venner jeg kan henge med og. Så ensom føler jeg meg ikke - det er bare så synd å "miste" sin bestevenn gjennom så lang tid.

Og spikeren i kista: en av grunnene til at jeg flyttet til tronheim var for å ikke være så langt unna han, for muligheten til å henge ofte sammen. Være de to vennene vi var før han flyttet. Oh well, gikk ikke akkurat sånn. (har selvfølgelig skaffet meg et fantastisk nettverk selv, visste jo at vi ikke kom til å henge sammen konstant. Men hadde jo vært kjekt å prate litt sammen en gang i blant.......)

[AnonymBruker]

^Du høres litt ut som meg. Har også brukt tid, penger, og virkelig flyttet fjell for å prøve og komme nærmere han/se han oftere. Men om det blir satt pris på? Eller om han virkelig skjønner hvor glad jeg er i han, som gjør slike ting for han? Nei, det ser dårlig ut. Virker som han ikke ser noe annet enn seg selv for tida.

Det sårer i hvert fall meg, å føle at du er mye mer glad i noen enn den personen er i deg.

Anonym poster: 08054ed7f14fa03211f2bab992502663

[Sugar&Spice]

^Du høres litt ut som meg. Har også brukt tid, penger, og virkelig flyttet fjell for å prøve og komme nærmere han/se han oftere. Men om det blir satt pris på? Eller om han virkelig skjønner hvor glad jeg er i han, som gjør slike ting for han? Nei, det ser dårlig ut. Virker som han ikke ser noe annet enn seg selv for tida.

Det sårer i hvert fall meg, å føle at du er mye mer glad i noen enn den personen er i deg.

Anonym poster: 08054ed7f14fa03211f2bab992502663

Jeg har ikke flyttet fjell ellernoe da. Jeg hadde tenkt å flytte til Trondheim, men han var en av grunnene til at jeg FAKTISK gjorde det... Har heller ikke brukt ekstremt mye penger på det heller ,annet enn å besøke han to ganger mens jeg fremdeles bodde i Oslo.