Erfaring med tågjengere?

[gullhjerte]

Mitt barn har siden han var 9 mnd reist seg opp og stått på tærne. Nå er han 13 mnd og har aldri satt ned hæla i gulvet. Han har god balanse så lenge han holder fast i noe, men han klarer ikke slippe seg. På ettårs-kontroll på helsestasjon fikk vi henvisning til fysioterapi, men de har så lang ventetid at de ikke lover time på flere mnd.. Så jeg søkte meg til en manuellterapeut som vi var hos, og ble rett og slett litt engstelig..

Fikk beskjed om at han overhodet ikke skulle få anledning til å reise seg opp på tærne, og siden vi hadde tatt tak i problematikken så sent måtte "skylde oss selv" for at det kunne bli litt ubehagelig å måtte fjerne alt han reiser seg opp etter og gjøre det sterilt hjemme de neste tre mnd. Terapeuten mente han viste tegn på hjulbeinthet pga tågåingen, og at hvis vi lot han reise seg opp ville han bli hjulbeint.

Så mitt dilemma er da: Han reiser seg jo opp etter ALT - bord, stoler, lamper, sofa, i senga, etter trappa, etter vår seng, etter bokhyller, tvbenken, stellebordet, kjøkkenskuffer osv.. Han opplever stor mestring av å reise seg opp, og går gjerne langs møbler. Men jeg vil jo ikke at min sønn skal bli hjulbeint fordi jeg ikke ønsker å rydde ut alle møbler, skru ut kjøkkenskuffknottene, sette en plate over trappevangene og trappegrindene. Og hva med veggene og dørene? Han reiser seg opp etter de også.. Må jeg spise middagen min på puter i et tomt rom de neste tre mnd? Og sove på gulvet, sammen med poden?

Hva har andre foreldre med tågående småbarn gjort? Jeg har forresten bestilt time hos kiropraktor og fysio privat i morgen, etter uggent møte med manuellterapeuten. Men ser at fysioen også har manuellterapi, kommer jeg til å få samme beskjed der?

[AnonymBruker]

Tja.. har vært borti noe lignende ihvertfall, men sien du fikk den beskjeden du fikk er kanskje tilfellene vidt forskjellige? Uansett, sønnen min gikk på tærne. Jeg er faktisk usikker på når dette startet, om han sto på tærne før han begynte å gå?

Han begynte å slippe seg ved 8 måneders alder og gikk alene ca 10 måneder. Fortrinnsvis på tærne/ fremre del av foten. Tok opp dette på helsestasjonen men fikk bare beskjed om å avvente. "Det går seg nok til". Når svigermor i tillegg fortalte at sønnen hennes, altså barnets far, hadde "samme sjuka" de første månedene han gikk slo jeg meg til ro med det. Ved ettårsalderen gikk han vanlig uten at vi gjorde noen tiltak og er i dag på landslaget i sin idrett uten noen form for skavanker.

Men igjen, det kan godt være noe helt annet som forårsaker ditt barns tågange.

Anonym poster: 744ddf814aba8ffa80bc415ca507887a

[Silfen]

Sønnen min, som nå er 11, går fremdeles mye på tærne. Ikke helt oppe på tærne, men han setter ikke hælen først når han går. Det fungerer fint for han og all slags strekking og tøying og hva har du har aldri hjulpet på.

[Nada]

Trodde det var vanlig at små barn gikk på tærne, jeg? Jenta mi gjorde ihvertfall det lenge, spesielt når hun var på det stadiet at hun fortsatt måtte holde seg på ting når hun gikk. Når hun begynte å slippe seg så gikk hun mer og mer på hele foten, men fortsatt var det tærne som ble satt ned først. Hun går helt normalt nå (2 år). Jeg spurte om dette på helsestasjonen og fikk beskjed om at det var helt normalt og at det ville gå seg til etter hvert.

Nå har jeg jo ikke sett på sønnen din, men reaksjonen fra manuellterapauten hørtes jo meget spesielt ut.

[AnonymBruker]

Broren min gikk lenge på tærne da han var liten, han er nesten tredve år nå og ikke det spor hjulbeint.

Anonym poster: 2692ea5f1964627ccda5d2ed75bcad68

[Gjest Gjest]

Hva har andre foreldre med tågående småbarn gjort? Jeg har forresten bestilt time hos kiropraktor og fysio privat i morgen, etter uggent møte med manuellterapeuten. Men ser at fysioen også har manuellterapi, kommer jeg til å få samme beskjed der?

Mitt barn var tågjenger til han var 8- 10 år, og var til undersøkelser hos fysioterapeut på grunn av det.

Vi fikk beskjed om at han så langt det lot seg gjøre burde gå med sko inne, for da kunne han ikke gå på tå, samtidig som at han burde strekke ut leggmuskel /akillessenen ved å stå på tærne på en telefonkatalog/trappetrinn, og senke hælene ned mot gulvet.

Annet skulle vi ikke gjøre.

Dette er 10-12 år siden nå, så mye kan ha forandret seg siden da, men han går i alle fall ikke på tå lenger.

[Tolly]

Jeg vil dele noen tanker og resonnementi. Jeg har maaaange år med barfottrening bak meg, i tillegg til noe løping. For meg er det helt unaturlig å trene barfot eller lande på hælen ved løping. Når jeg kjøper løpesko, velger jeg sko uten demping for at en oppbygget såle ikke skal tvinge meg til å lande på hælen.

Foten er laget slik at de minste beinene i forfoten skal ta av for støtet når man lander i steget, for så å la støtet forplante seg oppover. Ved å gå, men særlig løpe, på hælene, forplantet støtet seg oppover igjennom knær, rygg og til nakken. Vi ser en eksplosjon av barfotløpere, disse kan ikke lande på hælen når de løper. Det vil bli for smertefullt.

Derfor tror jeg at ungen din kommer til å bokstavelig talt, gå seg til. Det høres ut som om manuellterapeuten ikke er spesielt oppdatert på nye funn.

Mi jente får ikke bruke sko enda. Hun bruker fotposer ute for at skoen ikke skal virke som et ytre skjelett og dermed hindre muskulaturen i å utvikle seg.

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg latt barnet stå, gå og hoppe i voksensengen. Det vil fremme stabilitetstrening i hele kroppen og siden sengen er myk, vil ungen også kjenne underlag under hele foten og på den måten selv komme ned.

Jeg har absolutt ingen tro på å fjerne ungens mulighet for å reise seg, men heller tilføre noe bra for å endre. Er dere i sengen og leker, så har dere det gøy sammen og kroppen får god trening. Jeg tror det er mye mer konstruktivt for dere alle. Dessuten, et par ti-minutter leking i sengen kan på ingen måte skade.

Lykke til!

[gullhjerte]

Tusen takk for mange gode svar, det er godt med andres erfaringer

Kan jo komme med en liten oppdatering også, vi var nemlig hos en barnekiropraktor i dag, som igjen konsulterte en kiropraktor med enda mer erfaring med lignende tilfeller, for en second opinion. Og de begge kunne berolige meg med at de ikke kunne stille seg bak noe av det manuellterapeuten sa til meg i går.. Heldigvis

Kiropraktoren gjorde en grundig undersøkelse av rygg, hofter, knær og ankler, og viste og forklarte oss hvorfor min sønn ikke viser det spor av tegn på hjulbeinthet. Han sa (og viste) at gutten har full bevegelighet i både ankler og knær - og at han kan om han vil, men at han rett og slett ikke er klar over at det kan være lurt å sette ned foten helt enda.

Han sa også at det faktisk er naturlig å stå på tå/bruke tærne slik i en startfase rett og slett pga balanse. Vi alle bruker jo tærne til balanse. Og at gutten etterhvert vil senke hælen når han får bedre balanse. Han ville gi ham to mnd til, så skal vi inn til en ny sjekk Faktisk sa han at det vil være mer skadelig å hindre barnet i å reise seg opp, fordi vi da hindrer hans motoriske fremgang og motivasjon.

Så gutten er klarert, jeg slapper av, og lar det hele gå i hans tempo. Det man er mest redd for når barn aldri setter ned foten er jo feks Celebral Parese, det er gjerne derfor man sjekker det rundt ett års alder, og det sa kiropraktoren at han hadde null tro på at var årsaken bak fordi gutten ellers er frisk som en fisk og veldig motorisk sterk. Så da går verden sin vante gang videre, og jeg kan fortsette å spise middag ved bordet Vi har forøvrig forsøkt noen av øvelsene manuellterapeuten viste oss, og de er ganske morsomme kosestunder, så de kommer vi til å videreføre uten noe annet hovedmål enn kos og bevegelighet

Endret 18. april 2013 av gullhjerte

[gullhjerte]

Tolly, må bare nevne at det var kjempelurt med sengehopping! Vi herjer en del i sofaen, men i voksensenga er det jo enda større boltreplass

[AnonymBruker]

Er 20 og er fortsatt tågjenger, haha...

Anonym poster: 88f67c49139c1de7ebcd89b8c4aed3ea

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg var tågjenger som barn, men jeg har vært det så lenge jeg kan huske. Da jeg gikk på skolen ble jeg tatt til side av gymlærere nærmest ukentlig med beskjed om at jeg måtte løpe og gå med hælen først. Lærte meg jo dette etterhvert og da jeg var 16 måtte knærne opereres og jeg slet fært med rygg og skevstilling i hofter. Legene sier at det er pga at jeg ikke gikk slik som kjentes naturlig for meg.

Anonym poster: b0e681e84ed7439137eb796891f25bbc

[AnonymBruker]

Jeg har en tåganger, han er nå 6 år og går fortsatt en del på tærne når han går uten sko. Det er ingenting galt med han. Det blir mindre og mindre tågåing har jeg lagt merker til så det kan hende han nå har skjønt at han har en hæl også.

Jeg har vært hos flere såkalte eksperter (har utdannelse og ofte videreutdannelse i faget) som sier mye rart og direkte feil. Det er helt utrolig egentlig.

Anonym poster: a47d0382b92481a98c90b0c438419cfc

[gullhjerte]

Siste anonymbruker: Har han alltid gått på tærne? Når begynte han å gå ca? Og hvordan forløp det seg? Jeg tviler ikke på at min gutt kommer til å gå, men kjenner jeg er spent på om han setter ned hælen før han stabber (evt løper for å holde balansen) avgårde..

[absinthia]

Dette er helt vanlig og trengs ikke å gjøre noe med, bortsett fra om det ikke retter seg av seg selv i 2-3-årsalderen. For noen barn ( de på 2-3 år) retter dette seg når de går med sko og en kan da benytte tøfler som passer til formålet innendørs)

Merkelig at dette ble problematisert over på et så tidlig stadium!

[Norbertine]

Godt å høre at kiropraktorene beroliget deg, virker nesten som manuellterapeuten hadde lite erfaring med så små barn. Jeg har også alltid hørt at det er helt vanlig at små barn går på tærne. Min gutt gjorde også det i den alderen. Nå er han 3 og et halvt, og går av og til rundt på tærne inne ennå, men det hender også at han går rundt på hælene. Virker som han bare øver seg på balanse.

Støtter forslaget om hopping i senga og fotposer. Prøv å la han gå med fotposer (f.eks Stonz) (eller barbent når det blir varmt) på forskjellige myke underlag, som gress, jord og sand. Da får han bygget opp muskulaturen i føttene uten begrensningene som man får av sko. Det er ingen grunn til å tro at han ikke vil gå normalt etterhvert.

[gullhjerte]

Jeg vil gjerne oppdatere denne, om noen i samme situasjon googler seg hit. Alt ordnet seg, selvfølgelig. Hælen kom ned når han var 16 mnd, og da ble det straks litt mer interessant å øve på å gå. Han gikk mellom oss uten støtte når han var 17 mnd, når han var 18 mnd gikk han ordentlig. Så all bekymring var unødvendig, manuellterapi ikke noe vits og veldig skremmende (pga synsende behandler, personavhengig), fysioterapi kjekt for å utelukke alvorlige sykdommer. Mest var det kjekt for å berolige foreldrene, vi opplevde å bli usikre når barn flere mnd yngre reiste seg opp og gikk. Fordelen ved sen gåing og lang krabbeperiode for oss var veldig stødig gange, ingen vonde fall hittil. Nå løper, hopper og sparker han. Godt å være på andre siden av bekymringene, vite at det var ubegrunnet ;-)

[gullhjerte]

Fysioterapeuten anbefalte forresten sko inne og ute for å få ned hælen. Først gikk han på tærne med skoene og, men så knakk han koden plutselig. Hadde tatt mye lengre tid uten sko tror jeg, gikk en stund på tær uten sko og med flat fot med sko.

[Kontormus]

Hmm, min sønns bestevenn har alltid gått på tåballen. Det gjør at han får en liten svikt i hvert steg. Selv hadde han aldri tenkt på det før jeg nevnte det. Han er nå 16, og halvt nigeriansk.

Og når jeg tenker meg om så er han langt fra den eneste som går slik