Jeg klarer ikke sette meg selv forran andre

[Gjest Anonym]

Jeg tviler på jeg er den eneste i verden som har det slik som meg, og derfor spør jeg etter hjelp. Jeg har innsett at jeg har et lite problem, som går utover min egen livsgnist og mitt eget forhold.

Jeg har alltid satt alle andre forran meg selv. Venner, familie, jobb, samboer u name it. Jeg er 20 år. Går i full jobb, har hund, en familie jeg er glad i, venner, verdens beste samboer, trener og tar fag utenom jobben. Jeg har alltid vært en gladjente, helt til i det siste. Jeg er så sliten, sint og lei meg hele tiden. Samboeren min sier at jeg må slutte å tenke på alle andre, være mer egoistisk og heller tenke på meg selv. Jeg har insett at dette har blitt et problem for meg. Jeg klarer det bare ikke, jeg har hele tiden dårlig samvittighet, for at jeg jobber for lite, er for lite med venner, er for lite hjemme hos familien, er for lite sammen med samboeren, går for lite tur med hunden osv. Jeg tenker så mye på dette at jeg blir stresset, sliten og rett og slett.. utmattet. Jeg er ikke lenger den gladjenta jeg en gang var, og det verste er at den eneste som har merket det er samboeren min. Sikkert fordi det er han det går utover.

Er det noen som har vært/er i samme situasjon? Hva kan jeg gjøre for å få det til å bli bedre? Jeg har havnet i en vond sirkel som ikke går utover noen andre enn meg selv og min samboer. Det er trist. Jeg vil ikke ødelegge mellom oss bare fordi jeg er "for snill".

[Gjest Gjest]

Jeg tviler på jeg er den eneste i verden som har det slik som meg, og derfor spør jeg etter hjelp. Jeg har innsett at jeg har et lite problem, som går utover min egen livsgnist og mitt eget forhold.

Jeg har alltid satt alle andre forran meg selv. Venner, familie, jobb, samboer u name it. Jeg er 20 år. Går i full jobb, har hund, en familie jeg er glad i, venner, verdens beste samboer, trener og tar fag utenom jobben. Jeg har alltid vært en gladjente, helt til i det siste. Jeg er så sliten, sint og lei meg hele tiden. Samboeren min sier at jeg må slutte å tenke på alle andre, være mer egoistisk og heller tenke på meg selv. Jeg har insett at dette har blitt et problem for meg. Jeg klarer det bare ikke, jeg har hele tiden dårlig samvittighet, for at jeg jobber for lite, er for lite med venner, er for lite hjemme hos familien, er for lite sammen med samboeren, går for lite tur med hunden osv. Jeg tenker så mye på dette at jeg blir stresset, sliten og rett og slett.. utmattet. Jeg er ikke lenger den gladjenta jeg en gang var, og det verste er at den eneste som har merket det er samboeren min. Sikkert fordi det er han det går utover.

Er det noen som har vært/er i samme situasjon? Hva kan jeg gjøre for å få det til å bli bedre? Jeg har havnet i en vond sirkel som ikke går utover noen andre enn meg selv og min samboer. Det er trist. Jeg vil ikke ødelegge mellom oss bare fordi jeg er "for snill".

Siden du vet dette selv kan du jo gjøre noe med det. Mitt råd er : sett tydeligere grenser for deg selv. Si nei, sett ned foten! Nå strekker du deg alt for langt, hvorfor? Hvis man skal ha noe å gi andre, må man ta vare på seg selv først. Nå forsømmer du jo nesten deg selv. Ta helt fri noen ganger. Ikke gjør det andre forventer av deg, kjenn på det å være alene, slappe av uten å gjøre noe som helst!

[Steinar40]

TS har for mange jern i ilden.

Reduser aktivitetsnivået.

[Gjest anonym]

Om det ikke går ann å redusere da?

[Heisenberg]

Har årelang erfaring, dårlig samvittighet er en hobby kvinner har. Send meg gjerne en PM om du vil snakke med meg. Har mange råd men det blir vanskelig å diskutere det her.

[Steinar40]

Om det ikke går ann å redusere da?

Det går alltid an å redusere. Har man mindre kontakt med venner og familie så blir det mindre stress.

[Gjest Gjest]

Hvor mye jobber du? Kan det være det er mulig å ta noen økonomiske prioriteringer der?

[Gjest Berete]

Kanksje et dårlig tips, men jeg hadde akkurat det samme som deg, og jeg valgte å flytte fra hjembyen min for å få en pause. Da kunne jeg ikke være sammen med familien min, jeg kunne ikke hjelpe venninnen min etc. Når jeg fikk komme meg vekk, lærte jeg å bli egoistisk, jeg måtte gjøre nye ting alene, jeg måtte få meg til å trives i en ny by... osv.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår ikke sånne som deg. Hvorfor skal du tilfredsstille andre? Jeg ville følt det nedverdigende å være i en slik rolle. Og det er jo du selv som gjør det frivillig.