Føler jeg "feil"?

[Gjest meg]

1. Jeg som har noen kilo ekstra tar fram sjokoladen på tirsdags kveld og spør om min slanke samboer vil ha; svaret er oftest "Nei, det er ikke bar for meg" (jeg oppfatter DU legger på deg av det)

2. Jeg: følger opp mine barn, er til setde på kamper og tilsetelninger osv, men følger de ikke på trening hver eneste gang. Han: er med sitt barn overalt hele tiden. Når det blir krasj i familielivet spør jeg om han MÅ følge opp hver eneste trening. Svaret er "Selvfølgelig ska ha følge opp ungen sin!!!!" Tidvis sier han rett ut at han er den eneste som tar seg av ungene i familien, både hans og mine. Min mening er at han tar seg av sin unge "for mye" og syr puter under armene og skjemmer bort, legger opp til avhengighet fremfor selvstendighet. (Ungene er over 9 år)

3. Får tilstadighet stadfestet at "Det har jeg ikke tid til å prioritere nå", når jeg ønsker å bli prioritert (ønsket om det oppstår en skjelden gang, kanskje en- to ganger i året, og med en spesiell omstendighet eller årsak til at jeg ønsker det) Alltid kommer barnet hans eller jobben hans foran.

Mine svakheter blir stadig stadfestet foran ungene, og de er nå liksom inneforstått med at "Sånn er mamma/stemor" F. eks at jeg ikke alltid er like flink til å stå opp. Sover ikke langt utover dagen, men gjerne til 9-10, når jeg likevel vet at mannen er opplagt om morgenen og vet at barna er godt ivaretatt av han. Dette har nå utviklet seg til at "mamma/stemor ikke klarer å komme seg opp om morgenen"

At jeg tar masse ansvar som han fraskriver seg, ser han ikke. Feiringer av bursdager, høytid, presanger, rengjøring, økonomi osv...

Føler han bygger meg ned. Føler han til stadighet kaller meg en dårlig mor, og selv om jeg vet at jeg er glad i og følger opp ungene mine, sår han usikkerhet som er vond å føle på. Er det forståelig eller er jeg overfølsom?

[AnonymBruker]

Han ødelegger deg jo. Utifra teksten ser det ikke ut som om du føler feil, men at han er en forbanna dust!

Anonym poster: 107e589914b60b613954cb096efd7631

[Gjest Meg]

Ja, og selvfølgelig har jeg tatt opp dette. Han blåser av det. Jeg kan ikke tillegge meninger i det han sier osv, når jeg prøver å forklare hvorfor jeg blir såret. Hver eneste gang blokkerer han med at jeg alltid klager på han.

[AnonymBruker]

Hadde gått. Han er tydeligvis ikke verdt det, og gjør ikke annet enn å rakke ned på deg. Slik skal ikke et forhold være! Langt ifra!

Anonym poster: 107e589914b60b613954cb096efd7631

[AnonymBruker]

Veldig forståelig. Jeg har en mann (snart eksmann) som er på samme måte, så jeg har dessverre ikke så mange gode råd.

Anonym poster: 194af0c041e174b5f0f744afa11ba357