Er jeg hårsår ??

[*Kaisa*]

Trenger noen tilbakemeldinger her.. :klø:

Jeg er en person som har opplevd både det ene og andre, positivt og negativt. Pleier å si det jeg mener og er vant til å tåle en støyt. Men det er en ting jeg tar meg fryktelig nær av og det er når privatlivet mitt blir "brettet ut" forran folk jeg ikke kjenner..

Tar ett eksempel;

Når samboeren min er sammen med sine kamerater som kommer fra øst og vest og hele landet. Jeg kjenner ikke alle. Og så ringer jeg til han bare for å veksle ett par ord. Også begynner han å fortelle åpenlyst hva han skal gjøre med meg når han kommer hjem. Sexprat..

Hvordan ville dere ha reagert?

Mulig jeg er eksrem, men jeg verner veldig om mitt privatliv. Jeg vil ikke at alle skal vite alt om meg. Noen ting er det ikke alle som trenger å vite. En ting er om det hadde vært felles nære venner som jeg stoler på 100%,

men dette her dreier seg jo om menn som jeg bare er på nikk med.

Har opplevd en gang at to venninner, som ikke er mine venninner lengere, fortalte fortrolig ting til personer som jeg absolutt ikke ville at skulle vite noe om meg. Denne episoden endte med at jeg fikk en skikkelig nedtur og var sykemeldt i tre mnd. Fikk sosial angst osv..

Det er nok av dette at jeg er litt manisk akkurat på dette punktet.. :-?

Herregud! Dette ble nok litt rart,men jeg er kjempeforvirra nå. Telefonsamtalen med sambo'n har akkurat funnet sted. Jeg skjønner ikke at han ikke kan respektere akkurat dette såre punktet hos meg. Han så meg jo iløpet av mitt livs verste nedtur..

Hva mener dere? Gi meg tilbakemelding, vær så snill. Kanskje de er jeg som bør skjerpe meg eller...

[Suzy]

Dette blir todelt i mine øyne...

Kan godt forstå at du ikke syns det er veldig gøy å få sexlivet "bretta ut" foran kompisene til mannen din, men er du helt sikker på at de hørte alle detaljer? Og hvor mange fæle detaljer var det egentlig? Dreide det seg om å brøle "når jeg kommer hjem skal jeg faan meg knulle deg i alle høl så....", mens kompisene kom med heiarop, eller var det mere lavmælt "mmm.. nå har jeg så lyst på deg og når jeg kommer hjem skal jeg slikke deg og kysse deg og...." mens praten gikk om andre ting i bakgrunnen.

Dette er det vesentlige forskjeller på mener jeg

Jeg vet ikke om jeg hadde tatt meg så nær av slik prat for jeg tror jeg hadde tatt det som et kompliment fra mannen min - og jeg hadde regnet det som han ville skryte litt av meg og vårt samliv til kompisene OM han hadde røpt noe mens de hørte på.

En helt annen sak dine erfaringer med venninner som bryter tillit - DET er ille og jeg skjønner godt at du er "hysterisk" på nettopp tillitsbrudd etter en slik episode i fortida.

Det beste for deg er vel å puste dypt inn, tenke over om du virkelig ble forrådt av kjæresten eller om han egentlig mente noe postivt med det. Så kan du forberede deg til han kommer hjem og forklare ham at du regner med at det ikke var vondt ment MEN at du syntes dette var vanskelig - særlig sett i lys av det du har opplevd tidligere.

Det burde jo være realt og greit det...? :-)

Forrsten skal du aldri tenke over om du føler feil - det du føler er reelt, men det er reaksjonen du kan justere på i tilfelle. Det du føler har du alltid rett til å føle - ingen kan si noe på det

[Bambi]

Nei, jeg synes ikke du er hårsår i det hele tatt. Dette handler rett og slett om tillit, og jeg synes samboeren din misbruker din tillit ved å snakke slik foran vennene sine. Hadde samboeren min gjort noe tilsvarende, hadde det blitt oppvask! En ting er at man kan fleipe om ting foran venner, men da venner som kjenner dere begge, og som begge er trygge på.

Jeg har opplevd akkurat det samme som deg, at folk man har stolt på og betrodd ting til har gått videre med det. Dette har faktisk gjort meg svært skeptisk, slik at jeg i dag ikke uten videre tør å stole på noen og utlevere meg. Samboeren min har min uforbeholdne tillit, og dersom han hadde utlevert noe om meg - det være seg vårt sexliv, mine innerste tanker og "hemmeligheter", så er jeg redd forholdet hadde fått seg en stygg knekk.

Føler med deg, jeg... :trøste:

[Gjest GreenSky]

Tja... Som Suzy sier, så kommer det veldig an på hvordan han sa det. Hvis han var full, så tenkte han seg kanskje ikke så veldig om, han tenkte vel mest på hva han ville gjøre med deg. Men du sa vel fra der og da at du ikke likte det? Hvis han fortsatte å snakke etter at du sa fra, er det dårlig gjort. Men ellers ville jeg sett på det som en glipp. :-)

[*Kaisa*]

Forrsten skal du aldri tenke over om du føler feil - det du føler er reelt, men det er reaksjonen du kan justere på i tilfelle. Det du føler har du alltid rett til å føle - ingen kan si noe på det  

Takk Suzy! Godt med litt oppmuntring.

Jeg er nok litt hysterisk når det kommer til dette punktet. Han påstår han ikke sa det så alle hørte det. Og det han sa var jo ikke værre enn at "når jeg kommer hjem så skal jeg fylle deg". Jeg vet ikke helt.. Kanskje jeg burde ta det som ett kompliment?

Uansett så vil jeg lære folk å kjenne selv. Jeg vil at de skal kunne danne seg ett nøytralt bilde av hvem jeg er, og ikke dømmer meg og setter meg i en bås.. Ikke slik at når de hilser på meg så tenker de at "der er hun som fikk seg mye den gangen..."

[Gjest GreenSky]

Uansett så vil jeg lære folk å kjenne selv. Jeg vil at de skal kunne danne seg ett nøytralt bilde av hvem jeg er, og ikke dømmer meg og setter meg i en bås.. Ikke slik at når de hilser på meg så tenker de at "der er hun som fikk seg mye den gangen..."

Det er jeg sikker på at de ikke tenkte. Ikke sikkert at de husker det engang. :-)

[Gjest Madam Felle]

Min personlige mening er at ejg hadde heller ikke likt det. En sak er det om han er alene i et rom og da forteller det til deg. Men en annen sak er det om det er flere tilstede i rommet, for det er "alltid" noen som overhører det de egentlig ikke burde høre.

Derfor hadde jeg sagt til min kjære at slike ting fikk han si når han var alene i rommet, for det er "alltid" en som her store ører. Og hva vi gjør på soverommet eller andre steder er bare mellom han og meg.

[Gjest Anonymous]

Du skriver du er vant til å tåle en støyt, også tåler du ikke at noen kompiser kanskje hørte at kjæresten har lyst på deg? Alle vet vel at dere skal ha sex når han kommer itlbake? Det er jo vanlig å ha sex tross alt.. hadde han sagt noen detaljer om hvordan du er eller ser ut hadde det vært noe annet.

Og at du faktisk får angst og blir sykemeldt i tre måneder fordi noen venninner sier noe om deg.. det tyder vel ikke på at du tåler en støyt, tvert imot..

Du burde nok jobbe litt med deg selv, og prøve å få et bedre perspektv på hva som er viktig her i livet, og hvilken bagatell det er at kjæresten din sa at han ville ha deg så _kanskje_ noen kompiser hørte det..

[*Kaisa*]

Du skriver du er vant til å tåle en støyt, også tåler du ikke at noen kompiser kanskje hørte at kjæresten har lyst på deg? Alle vet vel at dere skal ha sex når han kommer itlbake? Det er jo vanlig å ha sex tross alt.. hadde han sagt noen detaljer om hvordan du er eller ser ut hadde det vært noe annet.

Og at du faktisk får angst og blir sykemeldt i tre måneder fordi noen venninner sier noe om deg.. det tyder vel ikke på at du tåler en støyt, tvert imot..  

Du burde nok jobbe litt med deg selv, og prøve å få et bedre perspektv på hva som er viktig her i livet, og hvilken bagatell det er at kjæresten din sa at han ville ha deg så _kanskje_ noen kompiser hørte det..

har litt vanskelig for å ta dette her. Noen ganger så synes jeg at enkelte på KG burde rett og slett holde seg for gode til å skrive enkelt ting. Hva vet du egentlig om meg til å fortelle meg at jeg burde jobbe med meg selv?

Helt riktig, jeg var sykemeldt i tre mnd pga psykisk havari, for å sette ett navn på det. Under og etter det gikk jeg til psykolog i ett år for å bearbeide det som hadde hendt. Jeg står for en støyt, som jeg skrev. Jeg tror ikke så mange kan bøye av for så mye som det jeg faktisk gjør. Det som skjedde har bare gjort meg sterkere. At jeg verner om mitt privatliv er naturlig for meg, det er noe av det som er viktig for meg her i livet. I tilfelle du skulle lure...

[Gjest Anonymous]

Utfra det du skriver virker det ikke som du tåler stort da.. hvem blir vel sur for om han kommer med noen sexuelle hentydninger foran gutta?

Kysser dere aldri offentlig heller? Leier hverandre? Du virker veldig prippen og hårsår spør du meg, og er akkurat som ei venninne jeg har som blir sur for alt, og tom blir deprimert bare hun får bittelitt kritikk av noe slag.

Om det virkelig var bare at han ville fylle deg han sa, så KANSKJE noen hørte det er du faktisk survete.. Om det var noe mer detaljert og intimt så kanskje du har litt grunn til å være snurt.. men ikke sur

[vimsa]

Vi har ingen rett til å dømme deg, å si om du er tåler en støyt eller ikke, da vi ikke vet hva som skjedde som gjorde at du ble sykemeldt!

Du spør om råd i akkurat i denne situasjonen, og det er det det vi skal diskturere, ikke noe som skjedde som vi faktisk ikke vet noen ting om!

Derfor mener jeg at folk burde la vær si at du ikke tåler noen ting osv! :-x

Tilbake til det du startet tråden med...

Som de andre sier, så kommer det jo helt an på situasjonen, om det var skikkelig slibrig, om noen hørte det osv.

Noen synes det er greit at typen snakker sånn foran kompiser, andre ikke!

Jeg hadde synes det var greit, dersom kjæresten min hadde sagt "jeg vil fylle deg...",

Det er ikke slibrig eller ekkelt, mener jeg da

Klem fra vimsa

[VesleBråka]

Jeg hadde ikke likt at han snakket slik foran kompiser, og hadde blitt irritert. Jeg ser ikke noen grunn til at andre, og spesielt slike som er fremmede for meg, skal ta del i det som er vårt. Det er vi begge obs på, og snakker aldri til andre om det som har med vårt sexliv å gjøre, eller kropp eller noe slikt. Det er illojalt i mine øyne.

[*Kaisa*]

I utgangspunktet så synes jeg ikke kommentarene hans verken er slibrig eller ekkle. Men det er settingen. Hvis det hadde vært blandt kompiser som kjenner meg og min situasjon så hadde jeg antaglig

Men så lenge slike kommentarer kommer mens det står en hel haug med kompiser som jeg ikke kjenner så reagerer jeg. Kanskje jeg også overreagerer, det skal jeg være den første til å innrømme.

..men jeg har lært min lekse når det kommer til å bli dolket i ryggen. Jeg åpner meg ikke før jeg kjenner folk, både på godt og vondt. Kan nok i mange tilfeller virke nesten sky, men det er den jeg har blitt og velger å være. Jeg har trøbbel med å slippe folk for nær. Ganske synd for i min vennegjeng så er jeg kjent for å være den sosiale glad-jenta som tåler det aller meste. Men som sagt mine venner kjenner meg..

Takk for alle svar... :bukke: