Alenemor med spørsmål..

[TreStjerner***]

Hei, ny her og lurer på litt diverse så bare slenger ut spørsmålene og håper på svar.

Vatt alene siden juli i fjor, med tre barn, 7,4, og 1 år. Far har hatt samvær annenhver helg og en dag i uka. Det er mye som skjedd i det forholdet vi hadde, vold, xen høll på med dop men sluttet i 2010 (inget jeg visste om før han sluttet), han kontrollerte alt hjemme og var aggressiv og sur hver dag. Han har aldri tatt ansvar for barna noe særlig, jeg som dratt på ferie alene med barnen hvert år.

Han nekter og betale bidrag og kom igjenom med sin klage hos nav, dvs han har ikke bidragsevne fordi han sluttet i jobben sin. Tragisk... fordi det var kun for at slippe betale bidrag. Men uansett, jeg får forskudd og klarer meg på det jeg har da jeg har fast jobb å. Jeg har alltid klart hverdagen med barn, hus og jobb, han har kun haft jobb at bry seg på. Jeg som haft omsorgen for barnen i alle år. Men nå tar han meg til retten for han krever at barna skal bo hos meg, på grunnlagen at han har bedre bosted som er nærmere en annen skole og bhg som han vill ha barnen i. Jeg derimot bor kvar i nærområdet til gamle venner og skole og bhg, ervenn men alle foreldre til barnens venner, noe han ikke er. Og på grunnlaget på flere løgner som ikke henger sammen om barnen. Som for eksempel kolikk og nattevåk som han tatt hånd om, noe som aldri vatt tilstede hos noen av dem, har kopi på hs-journaler.

Men det jeg lurer på da, er det positivt eller negativt at han ikke betaler bidrag? Sånn sett fra rettens øyner. Og det faktum at jeg haft omsorgen siden bruddet og barnen har det bra med meg. Kan jeg virkelig risikere at miste den daglige omsorgen? Det kan også tilegges at jeg har ordnet hele tilværelsen min med bil, leilighet og alt annet helt selv. Mens han har foreldre som kjøpt leilighet til han fordi han ikke har jobb, dem har også kjøpt bil til han. Så han er avhengig av dem, også lager han ikke mat til barnen uten spiser middag hver gang han har barna hos sine foreldre.

Det va en ekstremt lang historie kortet ner i store drag... Men hva trur dere i en evnt rettsak? Hva er mine sjanser?

[Gjest Gjest]

Snakk med advokat. Ikke gjør noe som helst uten det. Ellers tror jeg ikke du trenger å være veldig bekymra, dersom ungene trives etc skal det mye til at retten flytter de. Dere må uansett til megling før det blir noen sak.

[Gjest Gjest]

trur ikke du har noe og frykte.

Og det at han ikke har betalt bidrag viser jo hvor mye han har stilt opp for barna sine.

Kan han heller ikke vise til fast,stabil jobb idag er jo det enda ett minus for han i denne saken.

[Testosteron]

Men det jeg lurer på da, er det positivt eller negativt at han ikke betaler bidrag? Sånn sett fra rettens øyner. Og det faktum at jeg haft omsorgen siden bruddet og barnen har det bra med meg. Kan jeg virkelig risikere at miste den daglige omsorgen? Det kan også tilegges at jeg har ordnet hele tilværelsen min med bil, leilighet og alt annet helt selv. Mens han har foreldre som kjøpt leilighet til han fordi han ikke har jobb, dem har også kjøpt bil til han. Så han er avhengig av dem, også lager han ikke mat til barnen uten spiser middag hver gang han har barna hos sine foreldre.

Jeg er ikke jurist, og jeg kjenner ikke loven som gjelder, så det blir bare synsing fra min side, men det kan da ikke være positivt at han ikke betaler bidrag.

Du har orden på livet ditt mens han lever en parasitt-tilværelse hvor han snylter på foreldrene sine og NAV. Ingen tvil om hvem jeg ville ha gitt omsorgen til ihvertfall.

[TreStjerner***]

Jeg har haft advokat hele veien etter at jeg gikk fra han, glemte skrive det. Og megling har vi vært til, da skrev han under på den samværsavtalen vi praktiserer nå, og at barnen skulle ha fast bosted hos meg. Men han har sagt hele veien at han ønsker større samvær, men pga hvordan hverdagslivet med han har vært i ti år, hans aggresivitet, null hjelp med barnen, MYE spill på playstasion osv... Han er ikke kjent og vandt med hverdagslivet med jobb, barn og hjem...

[TreStjerner***]

Jeg har haft advokat hele veien etter at jeg gikk fra han, glemte skrive det. Og megling har vi vært til, da skrev han under på den samværsavtalen vi praktiserer nå, og at barnen skulle ha fast bosted hos meg. Men han har sagt hele veien at han ønsker større samvær, men pga hvordan hverdagslivet med han har vært i ti år, hans aggresivitet, null hjelp med barnen, MYE spill på playstasion osv... Han er ikke kjent og vandt med hverdagslivet med jobb, barn og hjem...

Glemte skrive poenget, pga di tingene vill jeg ikke han skal ha dem på hverdagene, da han ikke følgt opp skole og bhg førr. Sin jobb han hadde førr kom han alltid for seint på, for han sov alltid for lenge. Og da blei han stresset, helt sykt men så var det virkelig hver dag!! Og når han blei stresset blei han sur, ikke uvanlig at han sparket vekk alt i sin vei...

[TreStjerner***]

Jeg er ikke jurist, og jeg kjenner ikke loven som gjelder, så det blir bare synsing fra min side, men det kan da ikke være positivt at han ikke betaler bidrag.

Du har orden på livet ditt mens han lever en parasitt-tilværelse hvor han snylter på foreldrene sine og NAV. Ingen tvil om hvem jeg ville ha gitt omsorgen til ihvertfall.

Det er nettopp det jeg tenker og mener også, men i bakhodet har jeg hele tida tanken på di historier man hører om hvor retten har dømt feil... Jeg er livredd for at miste barna mine, for jeg føler virkelig at det er jeg og kun jeg som gjør alt og alltid gjort alt for di barna.

[AnonymBruker]

Retten ser ALLTID negativt på at barnebidraget ikke blir betalt. Samme hva unnskyldningen er.

Anonym poster: cada85d305d439daf39f58509f60c11b