Å bli ferdig med å få barn

[AnonymBruker]

Datteren vår nærmer seg ett år og babysyken har vært tilstedeværende de siste 3-4-5 månedene, og jeg ser fram til å begynne prøvingen igjen snart.

Men det jeg lurer på er når man vet at man er ferdig med å få barn, om man noensinne vil bli kvitt "babysyken" eller om man må regne med å føle på den også når minstemann blir 5-6-7 år?

Når, og hvordan, visste dere at dere var ferdige?

Anonym poster: 5f5602e8615d89c74cee5c5093eefa14

[tingeling]

Vi har to, en av hver mine dager hadde ikke strukket til hvis jeg skulle hatt flere barn. Det er lekser, kamper, aktiviteter, venner, dugnader osv. I tillegg vil man gjerne ha tid til å prate litt med barna iblant.

Er 100% ferdig med barn, ønsket meg 1-2, har to og babyer får det ikje lenger til å skrangle i eggstokkene. De er søte, men ikke noe mer. Koser meg med å se at barna blir større.

[AnonymBruker]

Jeg har to, hvor den minste nå er 6 mnd.

Vi skal ikke ha fler, da jeg alltid har tenkt at to er perfekt. Da har man muligheten til å "ta en hver" hvis treninger/avsluttninger e.l kolliderer. Dessuten er de fleste familiepakker beregnet for 2+2.

Jeg har også en del komplikasjoner, så har fått beskjed av legene om at jeg ikke bør få flere barn, for kroppen min vil ikke tåle det.

Men jeg merker allerede nå at jeg blir baby-syk når jeg ser nyfødte, og synes det er synd jeg ikke får oppleve det igjen...

Så jeg antar det kommer til å rasle i eggstokkene i maaaange år fremover....

Anonym poster: e02091736458a48f594b02aac4da53c4

[Thomasine]

Jeg har 3 og er helt ferdig og fornøyd!!

Etter nr. 2 var vi fornøyd - og det gikk noen år før ønsket om en til plutselig dukket opp!!??

Men nå har det gått like mange år og jeg koser meg med andres babyer, men det er kjempedeilig å få gi dem tilbake der de hører hjemme...

Tror man bare skjønner når man er fornøyd!

[AnonymBruker]

Jeg visste det ganske snart etter fødselen. Jeg er fortsatt like bestemt på det selv om det er noen år siden nå. Mannen er helt enig.

Anonym poster: 43f8433b8578af637f7ad375ee6ef787

[Rotemor]

Det kom naturlig.

Jeg har 3 og tenkte litt som du...

Tanken på å få fler forsvant HELT.

De er små så kort....lett p tenke at man vil holde de der litt.

Tenåringer er preventive!

[Gjest *kokos*]

Jeg har to pluss et bonusbarn. Jeg er ikke babysyk, akkurat, men jeg synes det er litt trist at jeg ikke skal ha fler. Jeg har verken tid, mentalt overskudd, plass eller økonomi til flere, men det hadde vært deilig med et barn til! Det kommer ikke til å skje, for mannen min sier stopp, og det gjør egentlig den logisk resonnerende delen av meg også. Men å føle det på kroppen at jeg er ferdig, det gjør jeg ikke!

[Gjest Mrs.KennyPowers]

Jeg visste jeg var ferdig når jeg for andre gang spydde meg gjennom et helt svangerskap, totalt utbrent og atter en gang fikk en krevende baby. (første hadde kolikk i 5 mnd, andre babyen kasta opp alt av mat(morsmelk) de første 4-5 mnd) Ingen av de ville ligge i vogn, ingen ville sove i egen seng/alene, bare oppå meg osv osv. Utenom mannen min, som jobber mye, så har jeg aldri hatt barnepass før de startet i barnehage.

Babyer er kjempesøte, men fy fader jeg er glad jeg er ferdig!!!!!! Halleluja! Kjenner jeg er skikkelig ferdig, for når folk komme med små babyer eller er gravide, så er min eneste tanke: Stakkars deg, hehe. Så da er jeg nok fint ferdig. Mine barn er nå 5 og 3, er veldig godt å ha kommet over kneika, samt være ferdig med dagsoving, bleier, vogn osv.

Nå gir jeg meg, før jeg stopper befolkningsveksten i Norge ytterligere med min positivitet til babyer, hehe. Sorry!

[Ciara]

Det er ganske mange par som er uenige her. Vi har bestemt oss for å stoppe etter to stykker fordi mannen ikke ønsker fler - selv kunne jeg gjerne hatt tre, men ser mange fordeler med å være ferdig også. En kollega av meg kjenner det stikker i hjertet når hun ser babyer - også hun har en mann som ikke ønsket fler.

[AnonymBruker]

Vi har to nå, og er ferdige. Av og til tenker jeg at det er litt synd, er så nysgjerrig på hvordan et evt. tredje barn ville blitt, utseende, personlighet, etc. Men det er mest godt å ha satt sluttstrek. Nå kan vi begynne å se fremover. Planlegge aktiviteter, reiser for litt større barn, og jeg og mannen kan glede oss til å få litt av voksenlivet tilbake om noen år når barna klarer seg litt mer selv, uten å bare være mamma og pappa på fulltid.

Merker at jeg koser ekstra mye med minstemann som snart er ett år. Kanskje pga at dette blir siste babyen. Må få med meg alt jeg kan av babykos og babylek! :-)

Anonym poster: 6070693fee588878faebcf34edf3fa52

[Mafalda]

Jeg har trodd jeg var ferdig før, og blitt overrasket da babysyken meldte seg med full styrke nok en gang...

Men nå VET jeg at det ikke blir flere her i huset, av en rekke grunner. Fem unger holder i lange baner, det er det første. De skal følges opp videre også, og det krever ganske mye av både tid, penger og energi. Alderen min og ikke minst min manns tilsier også at vi stenger sjappa nå, og heller gleder oss til barnebarn når den tid kommer. Og så merker jeg at melankolien som kom med fjerdemann, det at det var litt trist når hun ble større, slett ikke skremmer meg på samme måte lenger. Nå tenker jeg mer at jeg skal nyte denne siste klumpen, men at det likevel blir godt når den vokser og blir mer selvstendig. Et siste moment er at kroppen min har sagt tydelig ifra gjennom dette svangerskapet, at det holder nå. Tanken på enda en graviditet fyller meg (og mannen min!) med skrekk og gru, så det er nok et moment for å runde av produksjonen nå.

Når jeg ser på en nyfødt baby om et par års tid, regner jeg med at jeg vil tenke "Helledussen så nyyydelig, og så fint at den ikke er min" Livet går i faser, og jeg kjenner på alle måter at vår småbarnsforeldrefase nærmer seg slutten.

[Gjest fortsatt babysyk]

Jeg ville gjerne ha fem - skjønte at jeg var ferdig da jeg mistet fruktbarheten etter tre.

[AnonymBruker]

Vi har 3. Ønsket meg 3 og kjenner nå at jeg er ferdig med babysjuka. Vil ikke ha flere.

Anonym poster: fcf7d1785586789f91b3d695c5b77811

[83`]

Eg har 4 barn -3 stk under skulealder og en 2-klassing. Eg har også hatt krevande svangerskap, og null barnepass av andre enn barnefar før dei fylte 1 år (og vèl så det), men likevel har alle 4 vert planlagt og veldig ønska

Etter nr. 1 vart eg babysjuk igjen etter 4 mnd (men venta 1,5 år før vi vart gravide igjen). Etter nr. 2 vart eg babysjuk etter 8 mnd, etter nr. 3 gjekk det lenger. Då var det litt sånn at det var greit å stoppe på 3, men likevel hadde eg eit ynskje om ein sistemann til. Eg følte meg ikkje ferdig med barn, og eg reknar med at eg hadde kjendt på den følelsen enno og i mange år framover (kanskje resten av litet?) viss vi ikkje hadde fått nr.4. Og den følelsen hadde eg sjølv om eg følte vi hadde travle kvardagar, eg var sliten og alt det der.

Det gjekk litt over 2 år før eg vart klar for en til... og i svangerskap nr. 4 -atter en gang kjempekvalm halvparten av svangerskapet og alle mulige andre plager resten, kjendte eg at det var deilig at dette var siste gangen. Eg kjenner no på den deilige følelsen på at eg føler meg ferdig. Heile meg føler meg ferdig. Der eg før tenkte "nei uff skal eg aldri gå gravid meir? Skal eg aldri føde fleire gongar? Skal eg aldri ha baby igjen?" Tenker eg no; "deilig" Klart, kjem nok til å bli misunnelig på den følelsen man har når man nettopp har født, men kanskje eg også greier å minne meg på kor sliten man var, kor vonde bryster man hadde, kor mykje babyen skreik osv, i staden for å berre hugse dei gode tinga

Å vere gravid og dårlig og i tillegg ha 4 små eller store skuleungar som skal følgast opp fristar ikkje, men trur nok ikkje det er sånne ting som egentlig stoppar folk frå å få fleire. Eg trur ein berre kjenner det på kroppen når det er nok. Og viss man må stoppe å få fleire før man føler seg ferdig, trur eg ein kan kjenne på den følelsen ganske stor del av livet.

[AnonymBruker]

Datteren vår nærmer seg ett år og babysyken har vært tilstedeværende de siste 3-4-5 månedene, og jeg ser fram til å begynne prøvingen igjen snart.

Men det jeg lurer på er når man vet at man er ferdig med å få barn, om man noensinne vil bli kvitt "babysyken" eller om man må regne med å føle på den også når minstemann blir 5-6-7 år?

Når, og hvordan, visste dere at dere var ferdige?

Anonym poster: 5f5602e8615d89c74cee5c5093eefa14

Jeg visste allerede før vi fikk barnet vårt at jeg bare ville ha ett barn. Har aldri fått "babyfølelsen" etterpå heller. Babyer er søte, men jeg vil bare låne de. Jeg har ett barn, som jeg elsker over alt på jord, og jeg vil ikke ha fler. Jeg vet ikke hvordan og hvorfor man vet det, men i mitt tilfelle, så har det aldri vært tvil. Det har ikke "rykket i eggstokkene" én eneste gang etter vi fikk det barnet vi har Og jeg er veldig glad i barn, så jeg forstår egentlig ikke selv hvorfor det er sånn.

Anonym poster: 258a4b20fbb410f9da3dd348c7f522dd

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg har bare en og det holder i massevis.Det visste jeg vel allerede før hun var født.

[kiki1980]

Jeg har to, minsten er to år og både jeg og mannen er babysyk, selv om jeg hadde vanskelige svangerskap og to keisersnitt og to babyer med 14måneder mellom. Vet ikke om det er lov og få tredjemann etter to keisersnitt og så tett?

[Thomasine]

Jeg har to, minsten er to år og både jeg og mannen er babysyk, selv om jeg hadde vanskelige svangerskap og to keisersnitt og to babyer med 14måneder mellom. Vet ikke om det er lov og få tredjemann etter to keisersnitt og så tett?

Lov? Keisersnitt i seg selv hindrer ikke, hvis det ikke er andre komplikasjoner.

Har selv 3 keisersnitt og vet om ei som har 4 keisersnitt og fødte nr. 5 naturlig veien.

Selv fikk jeg beskjed om at kroppen min ikke hadde godt av en graviditet til - tror kanskje du ville fått samme beskjed om det var tilfelle for deg.

[Arkana]

Både jeg og mannen ville ha tre barn. Det har vi vært så heldige å få. Allerede da jeg gikk gravid med sistemann kom ferdigfølelsen. Hun er bare tremåneder, men jeg er helt klar på at hun er den siste og føler i hele meg at familien er komplett.

[*Frida*]

Eg gjekk med litt tristhet i meg i andre svangerskap, og i babytida. Eg og sambo hadde snakka om tre små før me fekk ungar, men eg følte meg ikkje sikker på at det blei ein tredje gang. Det var vemodig at det kunne vere siste gang eg kunne kjenne på babyspark og lukte babylukt.

Men når yngste var et par månadar snakka me om det, og var framdeles enige om at me skulle ha tre. Då var eg letta og glad.

No er tredje i magen, og eg har ein god følelse på at dette er siste.

Håpar ikkje babysjuka kjem snikande igjen seinare, for det er vondt.