Er jeg bare teit nå?

[AnonymBruker]

Vi mistet i MA for noen uker siden, og prøver så fort vi kan å bli gravide igjen. Jeg var ganske langt nede rett etter aborten, men med tiden har det blitt litt bedre.

Nå fikk jeg nettopp en nyhet som fikk alt til å bli tung igjen...

Fikk nettopp vite at vi får helgebesøk av et vennepar. De er vistnok gravide,og har termin når vi skulle hatt termin.

Gleder meg jo selvfølgelig på deres vegne, men nå gruer jeg meg til besøket. Å bli påminnet hvordan vi skulle hatt det. Se magen som sikkert har fått en tydelig hump,- samme humpen jeg skulle hatt.. :cry: . Blir nok sikkert mye babyprat. Dette er deres første.

Kjenner jeg er redd jeg kommer til å knekke sammen rundt middagsbordet. Dette er nemlig velig sårt akkurat nå. Ønsker over alt i verden å bli gravid igjen, for å glemme smerten av å miste..

Er jeg bare teit? Uff, synes det er så vanskelig..

Anonym poster: 8f11ce0beaca3fbcdaac5b9cd1a5b334

[Gjest Marmot]

Fortell dem hva du har gått gjennom og at det er tøft for deg, så roer de ned babypraten, vet du.

[Athene]

Du er ikke teit. Alt avhengig av hvor nære venner de er hadde jeg vært åpen om at dette er vanskelig for deg og bedt dem ta hensyn, eller utsatt middagen til du har fått ting litt på avstand og er gravid på nytt.

I en slik situasjon er det helt legitimt å beskytte seg selv. Bare man ikke duller seg selv inn i misunnelse og vonde følelser over lang tid.

[AnonymBruker]

Du er ikke teit i det hele tatt. Jeg tror hvem som helst ville syntes dette var sårt og vondt. Man er jo glad på deres vegne, men likevell føler man det er urettferdig. Om dere føler dere klare for det, fortell dem hva dere har vært igjennom, så forstår de nok at ikke de skal snakke så mye om graviditeten, selvom det sikkert er like vondt uansett. Vil gi deg en god klem også håper jeg dere blir gravide snart

Anonym poster: 00f716c2a003b3b6ff507a7eb7c506a8

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig utrolig glad på deres vegne. Og egentlig så synes jeg det er utrolig koselig å snakke om babyer osv.. Vi prøver jo selv. Og prøver å se fremover. Prøver å tenke mer på den kommende babyen enn den som aldri kom. Har virkelig ikke lyst å bli sur og bitter..

Er bare et at de skal ha baby akkurat når vi skulle hatt.. Det blir litt vell "slag i trynet".

De er ikke så veldig nære. Er en tidligere kompis av samboeren min . De gikk på skole sammen. Tror de har sett hverandre ca hver 6 mnd.

TS

Anonym poster: 8f11ce0beaca3fbcdaac5b9cd1a5b334

[AnonymBruker]

Ikke teit, veldig forståelig.

Anonym poster: 75b7c9d08c403ffc642f6db14f1b82df

[AnonymBruker]

Jeg ville vært ærlig og sagt det sånn som det var, uavhengig av hvor nære/fjerne venner dere er. Kan kanskje være litt ubehagelig der og da, men det blir nok verre å ikke opplyse om det. Kanskje det går an å si det på forhånd, gjerne over en sms, så slipper det å bli så kleint?

Anonym poster: fa747a42394f47ff7413af00db1eea9e

[Skjoldmøy]

Jeg har vært på den andre sida i denne problemstillingen.

Jeg hadde termin samtidig med ei venninne, men dessverre mista hun barnet sitt etter en alt for tidlig fødsel.

Faktisk var det verre for meg å være sammen med venninna mi som hadde mista enn det var for henne å være sammen med meg. Venninna mi hadde sitt tap, og sin sorg, men var på vei videre i livet. Jeg derimot var gravidzilla-hønemor som ikke kunne slutte å tenke på den tomme magen hennes, på lekekameratene som aldri skulle bli kjent... you name it.

Slag i trynet blir det bare hvis du vil det skal bli det.

Snakk med henne om det du, så går det bra.

[AnonymBruker]

Jeg har vært på den andre sida i denne problemstillingen.

Jeg hadde termin samtidig med ei venninne, men dessverre mista hun barnet sitt etter en alt for tidlig fødsel.

Faktisk var det verre for meg å være sammen med venninna mi som hadde mista enn det var for henne å være sammen med meg. Venninna mi hadde sitt tap, og sin sorg, men var på vei videre i livet. Jeg derimot var gravidzilla-hønemor som ikke kunne slutte å tenke på den tomme magen hennes, på lekekameratene som aldri skulle bli kjent... you name it.

Slag i trynet blir det bare hvis du vil det skal bli det.

Snakk med henne om det du, så går det bra.

Har virkelig ikke lyst at det skal påvirke hennes graviditet. Å gå gravid skal jo være en gøy tid. Vil egentlig ikke heller at folk skal synes synd på meg/oss.. Vil ikke være "hun som mistet" heller..

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Vil både si det og ikke.

TS

Anonym poster: 8f11ce0beaca3fbcdaac5b9cd1a5b334

[AnonymBruker]

Har virkelig ikke lyst at det skal påvirke hennes graviditet. Å gå gravid skal jo være en gøy tid. Vil egentlig ikke heller at folk skal synes synd på meg/oss.. Vil ikke være "hun som mistet" heller..

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Vil både si det og ikke.

TS

Anonym poster: 8f11ce0beaca3fbcdaac5b9cd1a5b334

Men du vet jo ikke hva de har vært igjennom heller...

Ikke planlegg om du skal si det eller ikke, bare se det an. Tror ikke at din MA kommer til å legge en demper på deres svangerskap hvis du passer på å si at du gleder deg på demmes vegne, men at du synes det er litt tungt å tenke på at du kunne vært like langt på vei.

Jeg har vært veldig åpen om min SA tidlig i andre trimester, og det er overraskende mange som også forteller om å ha mistet når jeg åpner den døren. Det er synd at det er så tabu å snakke om noe som påvirker en så mye!

Anonym poster: 54d3f359ce6479e2b152afcd6a02825b

[dobri123]

Du finnes ikke teit i det hele tatt! Det er helt forståelig! Si det som det er eller utsett middagen til du føler deg klar nok for deg:-) Ønsker deg lykke til, kjære deg.

[Nilla-Jo]

Skjønner deg så godt!! Alle mine nærmeste venninner har blitt gravide og fått barn mens vi har prøvd og ikke lykkes... Det kan ikke beskrives hvor fælt og sårt det føles.. Men kanskje lurt å snakke om det.. Sender en klem!!!