Særboende og samboende forhold

[Anglofil]

.. jeg lurer stadig på hvorfor du er gift, Yvonne, ikke for å være kritisk på noen måte, men dere deler ikke hverken hjem eller økonomi eller noe ... så hvorfor gifte seg .. ?

Jeg for min del gifter meg fordi jeg liker den bindingen det gir. Forpliktelsen. At man viser verden at man mener alvor. Vi hører sammen og det vil vi vise både hverandre og verden.

Nå har jeg barn fra før og mister derfor både skatteklasse to og utvidet barnetrygd, så det er ingen økonomisk fordel i det overhodet. Likevel er det verdt det.

Fordi vi elsker hverandre? Hvorfor må man dele økonomi og bo sammen for å være gift? Nå bodde vi faktisk sammen når vi giftet oss, men livet forandrer seg, og sånn er det bare.

Nesten ingen jeg kjenner, som er gift, har felles økonomi uansett, så akkurat det skjønner jeg ikke helt hva som er så rart med. Dette gjelder blant annet mine foreldre, ellers hans foreldre som riktignok ikke er gift, men som har vært samboere i over 35 år.

Forøvrig går ikke vi rundt og har regnskap, vi har en tankegang om at "alt ditt er mitt, og alt mitt er ditt", men at vi har ansvaret for egen økonomi. Ser ikke problemet med det - og det fungerer veldig bra i hverdagen.

Vi er jo ikke mindre forpliktet til hverandre bare fordi vi er særboere. Det har kun med livsstil å gjøre, at vi er noen enstøinger som liker å bo for oss selv. Men forpliktelsene et ekteskap gir er jo ikke mindre bare fordi vi tilfeldigvis har to ulike adresser.

Mvh Yvonne

Endret 16. april 2013 av Yvonne

[Petalouda]

Fordi vi elsker hverandre? Hvorfor må man dele økonomi og bo sammen for å være gift? Nå bodde vi faktisk sammen når vi giftet oss, men livet forandrer seg, og sånn er det bare.

Nesten ingen jeg kjenner, som er gift, har felles økonomi uansett, så akkurat det skjønner jeg ikke helt hva som er så rart med. Dette gjelder blant annet mine foreldre, ellers hans foreldre som riktignok ikke er gift, men som har vært samboere i over 35 år.

Forøvrig går ikke vi rundt og har regnskap, vi har en tankegang om at "alt ditt er mitt, og alt mitt er ditt", men at vi har ansvaret for egen økonomi. Ser ikke problemet med det - og det fungerer veldig bra i hverdagen.

Vi er jo ikke mindre forpliktet til hverandre bare fordi vi er særboere. Det har kun med livsstil å gjøre, at vi er noen enstøinger som liker å bo for oss selv. Men forpliktelsene et ekteskap gir er jo ikke mindre bare fordi vi tilfeldigvis har to ulike adresser.

Mvh Yvonne

Det er ikke noe feil med å elske hverandre, men jeg kjenner ingen som ikke har felles økonomi som gifte, man har jo gjensidig forsørgeransvar for sin ektefelle også. Det er jo det giftermålet juridisk sett er, en avtale om at man skal dele hus og lommebok og liv, så derfor skjønner jeg ikke hvorfor dere ville gjøre det.

Jeg sier ikke at det er feil så klart, jeg forstår bare ikke vitsen.

[Anglofil]

Det er ikke noe feil med å elske hverandre, men jeg kjenner ingen som ikke har felles økonomi som gifte, man har jo gjensidig forsørgeransvar for sin ektefelle også. Det er jo det giftermålet juridisk sett er, en avtale om at man skal dele hus og lommebok og liv, så derfor skjønner jeg ikke hvorfor dere ville gjøre det.

Jeg sier ikke at det er feil så klart, jeg forstår bare ikke vitsen.

Hvorfor vil dere gifte dere da? Jeg regner med at de fleste gjør det fordi de elsker hverandre. Vi ønsket å love troskap til hverandre, og fordi vi elsker hverandre. Og vi har jo gjensidig forsørgeransvar, noe jeg faktisk synes er fint, men lønnsomt er det ikke. At vi har separat økonomi er ikke en motsetning til å ikke ha forsørgeransvar for hverandre. Til din orientering har jo jeg hatt forsørgeransvar alene i en periode mannen sto uten jobb, så derfor kjenner jeg meg ikke igjen i din fremstilling. Jeg stiller gladelig opp, men ser det som tryggest å ha separat økonomi.

At du ikke ser vitsen må nesten være ditt problem.

Mvh Yvonne

Endret 16. april 2013 av Yvonne

[Petalouda]

Hvorfor vil dere gifte dere da? Jeg regner med at de fleste gjør det fordi de elsker hverandre. Vi ønsket å love troskap til hverandre, og fordi vi elsker hverandre. Og vi har jo gjensidig forsørgeransvar, noe jeg faktisk synes er fint, men lønnsomt er det ikke. At vi har separat økonomi er ikke en motsetning til å ikke ha forsørgeransvar for hverandre. Til din orientering har jo jeg hatt forsørgeransvar alene, så derfor kjenner jeg meg ikke igjen i din fremstilling.

At du ikke ser vitsen må nesten være ditt problem.

Mvh Yvonne

Vi gifter oss fordi vi vil bo sammen og dele alle dager og netter, og alt vi eier.

[Anglofil]

Vi gifter oss fordi vi vil bo sammen og dele alle dager og netter, og alt vi eier.

Sånn var det for oss i utgangspunktet også. Men nå er ikke det nødvendigvis like viktig for oss lenger, så lenge vi har det bra sammen som par.

Mvh Yvonne

[Gjest Kiara!]

Sånn var det for oss i utgangspunktet også. Men nå er ikke det nødvendigvis like viktig for oss lenger, så lenge vi har det bra sammen som par.

Mvh Yvonne

Forholdet dere i mellom må hvertfall være veldig sterkt og trygt siden den løsningen fungerer, og ikke minst er tatt opp! Det kunne jo vært rett på skilsmisse uten å tenke løsninger.

Men hva med barn og fremtiden tenker jeg som er fryyyyyyyyktelig verpesyk.

Er intensjonen å flytte sammen i det hele tatt eller blir nøkkelen for dere å få det til å fungere som særboere også med barn?

Du trenger ikke å svare hvis du synes det blir for privat.

[Anglofil]

Forholdet dere i mellom må hvertfall være veldig sterkt og trygt siden den løsningen fungerer, og ikke minst er tatt opp! Det kunne jo vært rett på skilsmisse uten å tenke løsninger.

Men hva med barn og fremtiden tenker jeg som er fryyyyyyyyktelig verpesyk.

Er intensjonen å flytte sammen i det hele tatt eller blir nøkkelen for dere å få det til å fungere som særboere også med barn?

Du trenger ikke å svare hvis du synes det blir for privat.

Vet ærlig talt ikke, ser ikke bort i fra at vi flytter sammen igjen. Det kan jo se ut til at vi blir nødt til det nå pga jobb og flytting. Det er jo ikke akkurat økonomisk lønnsomt å være særboere.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Vet ærlig talt ikke, ser ikke bort i fra at vi flytter sammen igjen. Det kan jo se ut til at vi blir nødt til det nå pga jobb og flytting. Det er jo ikke akkurat økonomisk lønnsomt å være særboere.

Mvh Yvonne

Dette er overhodet ikke vondt ment, Yvonne, men det høres så... trist ut? når du sier at "det kan jo se ut til at vi blir nødt til det nå" - altså å flytte sammen. Det spores ikke antydning til glede over det, høres mer ut som du/dere syns det er noe herk. Det virker bare så... merkelig... Jeg mener på ingen måte å dømme valget dere har tatt; jeg har bare litt problemer med å forstå det, og sette meg inn i det.

Anonym poster: 56c56bd1beb88a4fd6dcfa044debe894

[Anglofil]

Dette er overhodet ikke vondt ment, Yvonne, men det høres så... trist ut? når du sier at "det kan jo se ut til at vi blir nødt til det nå" - altså å flytte sammen. Det spores ikke antydning til glede over det, høres mer ut som du/dere syns det er noe herk. Det virker bare så... merkelig... Jeg mener på ingen måte å dømme valget dere har tatt; jeg har bare litt problemer med å forstå det, og sette meg inn i det.

Anonym poster: 56c56bd1beb88a4fd6dcfa044debe894

Nei, jeg synes ikke det er trist.

Mvh Yvonne

[Gjest Kiara!]

Jeg tror at for min del at jeg hadde mistet noe i forholdet vårt. Jeg trenger å bo med mannen min for å kunne føle at forholdet vi har fungerer og er godt. Hadde helt sikkert klart det for en kort periode, men å bestemme seg for den løsningen det kunne jeg ikke gått med på.

Selv om jeg på det som løsningsorientert!

[AnonymBruker]

Jeg ukependler og er borte fra mannen fem dager i uka. Jeg synes det er nitrist og ser frem til å slippe ukependlingen om noen år.

Selv om jeg er aktiv og har et sosialt liv på pendlerstedet, er det er savn å ikke ha mannen der i hverdagen.

Det er de små tingene som teller. Matlaging og måltider, se på favorittprogrammer sammen, legge seg ved siden av hverandre, fortelle hverandre og le av hva som har skjedd i løpet av dagen, spille yatzy, vise hverandre ting på nettet man har funnet osv. Det fungerer ikke over telefonen.

Anonym poster: 527bbf2ef6c325f7127bcbded0d42c67

[Gjest Tirkes]

Håper Yvonne ikke føler seg angrepet på noe vis, og flere særboere må gjerne svare - ikke bare de som er gift.

Hva er fordelen med å være særboer? Hvordan beholder man familie følelse? Er den andres hjem også ditt hjem, eller føler man seg på besøk?

[LukaFrost]

Må man ikke ha felles adresse i folkeregisteret som gift?

[Gjest Kiara!]

^{Man slipper jo hverdagsdiskusjonene, men de er jo en del av pakken de også.}

[Anglofil]

Håper Yvonne ikke føler seg angrepet på noe vis, og flere særboere må gjerne svare - ikke bare de som er gift.

Hva er fordelen med å være særboer? Hvordan beholder man familie følelse? Er den andres hjem også ditt hjem, eller føler man seg på besøk?

Jeg føler meg ikke angrepet.

Fordelen for meg har med alenetid å gjøre, jeg er veldig glad i å være alene, for meg selv. Sånn er mannen min også. Det hadde jo aldri gått hvis vi ikke følte det på samme måte.

Vi treffer hverandre flere ganger i uken, og jeg ser på hans hjem som mitt, også fordi jeg har bodd der sammen med ham. Jeg har massevis av ting hos ham, klesskap fullt, og han har selvsagt ting hos meg. Vi tar jo ikke med tannbørste frem og tilbake. Han føler nok ikke det samme hos meg fordi min hybel er på 13 m2, og da et sted vi ikke er så ofte sammen. Vi er mest hos ham av rent praktiske grunner.

For meg er det ikke så annerledes som da vi var gift, men så jobber jeg mye, er fulltidsstudent osv, så det er mest kveldene man merker det på. Og selvsagt savner jeg mannen min, klart det.

Så må jeg jo si det: vi snakker jo sammen hver eneste dag, flere timer om dagen. Så jeg føler ikke jeg går glipp av hverdagssamtalene.

Må man ikke ha felles adresse i folkeregisteret som gift?

Vel, vi har det ikke, og folkeregistreret har ihvertfall ikke reagert. Kanskje fordi jeg regnes som student enda og ikke er registrert i studiebyen min.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Må man ikke ha felles adresse i folkeregisteret som gift?

Nei, det må man ikke. Men man må ha forskjellig adresse for å kunne ta ut separasjon.

Vet ikke med andre her, men jeg er like glad i mannen min om vi bor sammen eller ikke. Noen har større behov for privatliv enn andre. Tenker at det er kanskje det som skjer med Yvonne, at de trenger tid hver for seg for å kunne trives optimalt, men det betyr ikke at man ikke elsker den man er sammen med.

Jeg kommer aldri til å skjønne meg på par som er 100% monogame, som får seg unger, hus, stasjonsvogn og hund. Men jeg går ikke rundt å kritiserer de for ett valg de har tatt sammen. De vet da best hva som passer for de. Det samme gjør jeg og mannen min, og samme med Yvonne og mannen hennes.

Anonym poster: 9b134cd3857b0dcd2a3723ec96c8d00d

[Gjest Gjest]

Håper Yvonne ikke føler seg angrepet på noe vis, og flere særboere må gjerne svare - ikke bare de som er gift.

Hva er fordelen med å være særboer? Hvordan beholder man familie følelse? Er den andres hjem også ditt hjem, eller føler man seg på besøk?

Jeg er særboer og både han og jeg var 100% sikre på at vi ønsket det livet ut, så bare fordeler ved det. Jeg har endret mening, jeg synes ikke det er "nok". Vil ha med de små tingene i hverdagen, som blir nevnt her. Vi føler oss ganske hjemme hos hverandre, en mellomting mellom besøk og eget hjem, kanskje

[Gjest Tirkes]

Jeg mener absolutt ikke kritikk! Jeg er oppriktig nysgjerrig på en samlivsform som man hører sjelden om Jeg synes det er spennende, rett og slett.

[Anglofil]

Vet ikke med andre her, men jeg er like glad i mannen min om vi bor sammen eller ikke. Noen har større behov for privatliv enn andre. Tenker at det er kanskje det som skjer med Yvonne, at de trenger tid hver for seg for å kunne trives optimalt, men det betyr ikke at man ikke elsker den man er sammen med.

Du har nok veldig rett i akkurat dette. Drømmen hadde vært å kjøpe en tomannsbolig, hvor vi hadde en bolig hver, hvor vi kunne være sammen så mye vi ville, og samtidig ha vår "sfære". Det beste av to verdener kan man vel si.

Og kommer det barn inn i bildet er det selvsagt viktig at de da opplever trygghet og stabilitet, og da vil deres behov komme i førsterekke.

Mvh Yvonne

[Megbare]

Her kom det mange svar:) men er ikke så mye klokere på hva som blir best for oss... Ingen av oss har et sterkt ønske om å gifte oss/ eller ikke gifte oss. Han har 2 barn fra tidligere, de har vi kun 5 dager 2 hver uke. Det hadde nok vært praktisk å giftet seg med tanke på arv ol som dere skriver. Det med gaver og slikt tenker e ikke på, om vi skal gifte oss, blir det nok et lite bryllup...med få gjester uansett så...