Venninne som aldri tar kontakt - droppe eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne jeg aldri har klart å bli helt klok på. Vi har vært venner lenge, traff hverandre på skolen for 15 år siden og vi har klikket fra begynnelsen. Saken er den at hun alltid har vært dårlig på å ta kontakt, det har alltid vært meg som har tatt mest initiativ. Særlig de siste par årene nå har jeg vært veldig i tvil om jeg i det hele tatt orker å ta kontakt mer siden det føles så enveis og det nå kun er med som tar kontakt. Hun sier alltid at hun vil finne på noe og slikt, men tar aldri initiativet. Men så er saken den at når vi først er sammen så er det så naturlig, samtalen flyter fint og det er som om vi skulle hatt masse kontakt. Hun svarer alltid ja med stor iver når jeg tar kontakt også. I tillegg så har jeg ikke så stort nettverk lenger siden mange av mine venner har flyttet de siste årene og vi får nå barn (hun har, jeg er gravid) med noen få mnd mellomrom.

Er jeg bare dum som gidder å være den som alltid tar kontakt? Kan det være at hun egentlig ikke er interessert selv om vi har et godt samspill? Hva syns dere?

Anonym poster: 2a4dbf676a3cf5324804767711286ef8

[Gjest Daenerys]

Jeg har noen venninner som aldri tar kontakt, jeg har lært meg at sånn er det bare. Det er ikke fordi de ikke vil treffes, det har jeg fått bekreftet. De er bare ikke typen som "maser" om å skulle treffes.

Er opp til deg, men så lenge dere har det bra når dere er sammen, ville jeg ikke brutt kontakten.

[solkrem]

Hvorfor avslutte et venneforhold som du i utgangspunktet virker veldig fornøyd med? For meg virker det veldig dumt å bare kaste bort vennskapet i stedet for å forsøke å reparere det. Har du sagt til henne at dette er et problem for deg?

Jeg kjenner meg igjen i hvordan venninna di har det. Jeg er ekstremt dårlig på å ta initiativ. Det er ikke det at jeg ikke har lyst til å møte vennene mine, det er bare det at tanken på å møtes sjelden slår meg. Og når den først gjør det så er det til en tid som ikke passer (enten at det er for travelt eller sent på kveld). Vil tro at venninnen din har det litt slik også siden hun har sagt at hun vil at dere skal møtes.

Endret 16. april 2013 av solkrem

[SoftKitty]

Jeg er også kjempedårlig på å ta kontakt med venner dessverre... det er ikke fordi jeg ikke liker dem eller ikke setter pris på dem som venner, og jeg blir veldig glad når de tar initiativ til å møtes. Basert på det du sier tenker jeg at hun også bare "er sånn" men du kan jo såklart si ifra til henne at du føler at det alltid er du som tar initiativ og spør hva hun tenker om det.

Endret 16. april 2013 av SoftKitty

[Gjest Gjest]

Heh, jeg har en venn som er slik. Vi har ikke hatt kontakt på to år, og jeg vet at han hadde et opphold på ca 10 år med en av sine nærmeste venner. De er like slik, så selv om de har berget livet til hverandre ved flere anledninger, så kommer de ikke på den vanlige hverdagskontakten. Enkelte har bare ikke standard perspektiv på tid.

Nevn det for henne, og kanskje se om dere kan få inn måter å fremprovosere at hun tar initiativ, men i det store og hele, er det så mye å styre med? Folk man trives med er sjeldne, ikke kast de bort bare pga slikt.

[AnonymBruker]

Noen er dårlig på å ta kontakt, så bare ta kontakt du om du faktisk kommer godt overens med henne og hun alltid sier ja

Anonym poster: 80f44343f39af62f82523528c6750a2a

[Gjest Gjest]

Kanskje hun er redd for å være til bry, mase...sånn er jeg. Som bruker over sier, hvis du virker fornøyd med dette vennskapet, ville det være dumt å avslutte det. Du kan jo prøve å ta det opp på en pen måte.

[Avalon]

Jeg har/hadde selv to slike venninner.

Jeg droppet de, da jeg ikke ser noe poeng i å ha et vennskap som bare går en vei.

[AnonymBruker]

Jeg har droppet et slikt vennskap i form av at jeg ikke tar kontakt mer, men når vi tilfeldigvis prater eller tekster så er jeg like hyggelig som alltid. Det har likevel blitt til at jeg er mye mer overfladisk enn før og ikke deler personlige oppturer og nedturer på samme måte som jeg gjør med venner jeg prater ofte med. Dette har f.eks. resultert i at nevnte venninne ble veldig overrasket og sur fordi jeg ikke hadde fortalt at jeg hadde det vanskelig en periode.

Hun som før var den første jeg ringte når det var noe er nå blitt en jeg ikke forteller noe til, og jeg synes det er veldig trist for vi har vært veldig gode venner da vi var yngre, men som Avalon sier så kan jeg ikke ha vennskap som bare går én vei. Det gjør noe med selvfølelsen når man alltid er den som ringer og smser og skriver på Facebook, men aldri får svar eller blir ringt tilbake med mindre det er noe som gjelder den andre.

Anonym poster: 4ee703575e3f7d859ba8e4c6cacd7bae

[AnonymBruker]

Jeg er veldig dårlig til å ta kontakt. Grunnen er at jeg er redd for at den andre egentlig ikke har lyst til det jeg foreslår og bare sier ja for å være høflig. Jeg frykter det at noen skal si ja til noe de egentlig ikke vil mye mer enn å bli avvist med at det ikke passer. Jeg forstår veldig godt at venner som ikke tar kontakt blir droppet, men for noen er det vanskelig å ta kontakt selv om man egentlig ønsker å være en god venn.

Anonym poster: d4776bf56616f3bf84117ef8b49674c6

[solkrem]

Hun som før var den første jeg ringte når det var noe er nå blitt en jeg ikke forteller noe til, og jeg synes det er veldig trist for vi har vært veldig gode venner da vi var yngre, men som Avalon sier så kan jeg ikke ha vennskap som bare går én vei. Det gjør noe med selvfølelsen når man alltid er den som ringer og smser og skriver på Facebook, men aldri får svar eller blir ringt tilbake med mindre det er noe som gjelder den andre.

Anonym poster: 4ee703575e3f7d859ba8e4c6cacd7bae

Men forholdet mellom TS og venninna går jo ikke bare en vei. Slik jeg forstår det blir venninna glad når de har kontakt, og sier alltid ja til å møtes. Hun er bare dårlig på å ta initiativ, så det virker som det er kun den biten som går en vei. Det blir noe helt annet med ei venninne som ikke en gang gidder å svare - da skjønner jeg godt at man dropper vennskapet.

Endret 16. april 2013 av solkrem

[AnonymBruker]

Men forholdet mellom TS og venninna går jo ikke bare en vei. Slik jeg forstår det blir venninna glad når de har kontakt, og sier alltid ja til å møtes. Hun er bare dårlig på å ta initiativ, så det virker som det er kun den biten som går en vei. Det blir noe helt annet med ei venninne som ikke en gang gidder å svare - da skjønner jeg godt at man dropper vennskapet.

Jeg håper selvsagt at det kan bli bedre ved at TS sier noe sånt som "når det alltid er jeg som må ta initiativ i vårt forhold så føler jeg at du kanskje ikke bryr deg så mye om meg", men jeg hadde den samtalen mange ganger men min venninne uten at det ble bedre. Jeg følte at forholdet var enveis en god stund før hun sluttet å ringe meg tilbake.

Anonym poster: 4ee703575e3f7d859ba8e4c6cacd7bae

[AnonymBruker]

Jeg hadde en venninne jeg hadde det veldig hyggelig sammen med når vi møttes, men hun tok aldri kontakt med meg. Det var alltid jeg som måtte kontakte henne, og dra hjem til henne.

Så tenkte jeg at jeg skulle se hvor lang tid det tok før hun selv tok initiativ til kontakt. Nå har det gått et par-tre år, og jeg har ikke hørt et ord.

Ved en anledning så jeg henne, og vi vinket til hverandre. Jeg tok da initiativ til å legge henne til på Facebook på nytt, og ventet da at hun skulle ta initiativ, men jeg hørte fortsatt ikke et ord.

Mulig hun ikke ønsket kontakt likevel, det var uansett en veldig merkelig oppførsel, for hun var virkelig ivrig på å treffes, bare jeg tok kontakt. Og akkurat det gikk jeg litt lei av.

Anonym poster: bf3f6583cbefd4aa94c1f315a8e8bdf9

[Gjest Trolltausa]

Kanskje hun har så mye som foregår i livet sitt, at hun ikke har overskudd til å ta initiativ selv?

Kanskje hun er redd for å være til bry?

Kanskje hun er lat, og synes det er bekvemt at andre tar kontakt?

Det kan være mange "kanskje" her, så det beste er vel å snakke med henne!

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en venninne jeg hadde det veldig hyggelig sammen med når vi møttes, men hun tok aldri kontakt med meg. Det var alltid jeg som måtte kontakte henne, og dra hjem til henne.

Så tenkte jeg at jeg skulle se hvor lang tid det tok før hun selv tok initiativ til kontakt. Nå har det gått et par-tre år, og jeg har ikke hørt et ord.

Ved en anledning så jeg henne, og vi vinket til hverandre. Jeg tok da initiativ til å legge henne til på Facebook på nytt, og ventet da at hun skulle ta initiativ, men jeg hørte fortsatt ikke et ord.

Mulig hun ikke ønsket kontakt likevel, det var uansett en veldig merkelig oppførsel, for hun var virkelig ivrig på å treffes, bare jeg tok kontakt. Og akkurat det gikk jeg litt lei av.

Anonym poster: bf3f6583cbefd4aa94c1f315a8e8bdf9

Slettet du henne på facebook? Det er jo et tydelig signal om at man ikke ønsker kontakt, skjønner venninna di godt.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Godt å høre at det er flere som er sånn at det ikke trenger å ha noe med meg å gjøre Jeg har jo ikke lyst å kutte henne ut, jeg er jo glad i henne. At det skjer mye i livet hennes og at det kan være grunnen er ikke tilfellet vertfall, hun har alltid til en viss grad vært sånn. Jeg får vel bare leve med at hun er sånn og ta kontakt når jeg selv vil

Anonym poster: 2a4dbf676a3cf5324804767711286ef8

[Wonders]

Slike vennskap går over av seg selv. Du må bare få med deg at det allerede har skjedd.

[AnonymBruker]

Jeg er veldig dårlig til å ta kontakt. Grunnen er at jeg er redd for at den andre egentlig ikke har lyst til det jeg foreslår og bare sier ja for å være høflig. Jeg frykter det at noen skal si ja til noe de egentlig ikke vil mye mer enn å bli avvist med at det ikke passer. Jeg forstår veldig godt at venner som ikke tar kontakt blir droppet, men for noen er det vanskelig å ta kontakt selv om man egentlig ønsker å være en god venn.

Anonym poster: d4776bf56616f3bf84117ef8b49674c6

Akkurat sånn har jeg det også! Jeg er den venninnen som sjelden/aldri tar kontakt. Grunnen til det er blant annet det som står ovenfor her.

Mens når en person da spør meg om vi skal finne på noe så vet jeg jo med sikkerhet at h*n vil være sammen med, og ikke bare sier ja av ren høflighet!

I tillegg er jeg ekstremt redd for å bli avvist.

Jeg er iallefall utrolig takknemlig for de vennene jeg har som gang på gang spør om vi skal finne på noe. Samtidig så prøver jeg å skjerpe meg ved å bli flinkere til å ta kontakt selv

Anonym poster: 91dd5432886c9c2ae3f4010d0419e0ee

[Gjest Trolltausa]

og vi får nå barn (hun har, jeg er gravid) med noen få mnd mellomrom.

Anonym poster: 2a4dbf676a3cf5324804767711286ef8

At det skjer mye i livet hennes og at det kan være grunnen er ikke tilfellet vertfall,

Anonym poster: 2a4dbf676a3cf5324804767711286ef8

Misforsto jeg deg da du skrev at hun nylig har fått barn?

Da skjer det jo ganske mye i livet hennes?

[AnonymBruker]

Misforsto jeg deg da du skrev at hun nylig har fått barn?

Da skjer det jo ganske mye i livet hennes?

Hun har akkurat fått barn ja, men denne oppførselen har overhodet ikke forandret seg etter det, hun har vært sånn lenge

Ts

Anonym poster: 2a4dbf676a3cf5324804767711286ef8