Silent treatment etter krangel

[Gjest Fortvilet]

Jeg og kjæresten min(som bor i england) kranglet for nesten to uker siden(!), og han har ennå ikke begynt å oppføre seg normalt igjen...

Greit nok, krangelen var min feil, det var jeg som beskyldte han for noe han ikke hadde gjort(å bruke kredittkortet mitt helt til grensen på 20 000), og jeg var en skikkelig bitch. Men i etterkant har jeg bedt om unnskyldning, har innsett hvor idiotisk og urettferdig det var av meg.

Men på fredag er det to uker siden. Han svarer kort når jeg skriver til han, men han skriver ikke til meg først. Han svarer ikke når jeg ringer(nå har jeg vel strengt tatt bare ringt to ganger, han sa at han trengte tid for å komme over det som skjedde og at han er såret fordi jeg ikke trodde på han og fordi jeg kjefta.).

Og så så formell... Han skrev bye, jeg skrev goodbye(ble litt irritert over at han var så formell). Så spurte han "for now or forever?", og jeg svarte "for now", før jeg la til at om han ville det andre, så måtte han si ifra... Da skrev han at det hadde han jo aldri sagt og blabla...

Men hvordan kan jeg vite det når han IKKE SNAKKER MED MEG?? Vet ikke om han ennå føler det samme lenger eller noe..

Syns dere at han har rett til å være sur SÅ lenge?

Og utifra det jeg har fortalt, har han bare...begynt å drite i meg?

Er så forvirret.. :/ skulle ønske han kjeftet og kalte meg en j*** bitch eller noe, slo opp med meg eller noe. The silent treatment er det verste, skuffelsen. Uvissheten.

[I Grosny]

Jeg tror ikke han straffer deg, men derimot bare er sliten og lei.

Jeg tror ikke han gidder å løpe etter nye damer heller, fordi han mest sannsynlig tiltrekkes mer av sofaen. Det er iallfall slik jeg tror det er å være sliten og lei.

Kanskje du skal la han være i fred ett par uker. Trekker det ut i måneder så er kanskje forholdet i en utfadingsfase. Hvis du ønsker at det skal fortsette så bør du nok snakke med han i samme rom før sommeren.

Endret 16. april 2013 av I Grosny

[AnonymBruker]

Bare å kjøre på med silent treatment tilbake. Noen (menn og kvinner) bare elsker den makten de får ved silent treatment, ikke vis deg svak eller gi etter.

Jeg hadde gitt beskjed om at du synes han har gått for langt i sin silent treatment, du har sagt unnskyld og mener det oppriktig og om han fremdeles har problemer med krangelen så må han ta det opp, ikke overse deg. Si at du føler at du har gjort det du kan gjøre og nå er ballen hos han.

Etter det så kjører du på med samme mynt.

Anonym poster: 5a8ff58ca25998f2ba22f84117ca52ae

[-Marshmallow-]

Kanskje han syntes oppførselen din var såpass ubehagelig og urettferdig, at han sliter med å bare slå en strek over det.

[2shy]

Silent treatment er ikke annet enn barnslig, jeg hadde ikke giddet å være sammen med en som ikke kommuniserer med meg. Det er greit å trenge tid for seg selv, jeg hadde også blitt skuffet hvis partneren min hadde beskyldt meg for noe jeg ikke hadde gjort, og kanskje til og med trukket meg tilbake for å få litt avstand og tenkepause.

Men det er greit å være ærlig om det. "Vet du, jeg misliker veldig mistilliten du har vist meg, og jeg trenger litt fred for å samle tankene mine. Gjør han ikke det, er det opp til deg hva du syns er greit. Personlig hadde jeg tatt en konfrontasjon:

"Jeg vet jeg dreit meg ut, og jeg er forferdelig lei meg for det. Jeg gjorde en stort feil. Men måten du behandler meg på nå, liker jeg dårlig. Snakk med meg istedet for å overse meg. Hvis du vil ut av forholdet så sier du heller det, ikke gi meg en kald skulder og straff meg".

[I Grosny]

Bare å kjøre på med silent treatment tilbake. Noen (menn og kvinner) bare elsker den makten de får ved silent treatment, ikke vis deg svak eller gi etter.

Jeg hadde gitt beskjed om at du synes han har gått for langt i sin silent treatment, du har sagt unnskyld og mener det oppriktig og om han fremdeles har problemer med krangelen så må han ta det opp, ikke overse deg. Si at du føler at du har gjort det du kan gjøre og nå er ballen hos han.

Etter det så kjører du på med samme mynt.

Anonym poster: 5a8ff58ca25998f2ba22f84117ca52ae

Silent treatment er makt? Nå har jeg hørt den også.

Stillhet er bare stillhet det.

Avstraffelse er en uting i forhold.

Kommunikasjon er bra. Kommunikasjonssvikt er en vei bort fra hverandre.

[Gjest Marsvinet]

Kanskje han bare ikke vil snakke med deg?

[Gjest Gjest]

Han revurderer sikkert hele forholdt og ønsker å ha litt avstand. Det hadde ihvertfall jeg gjort hvis kjæresten min hadde beskyldt meg for å stjele 20 000 kr fra ham.

[Gjest Hjordis]

Silent treatment er makt? Nå har jeg hørt den også.

Stillhet er bare stillhet det.

Avstraffelse er en uting i forhold.

Kommunikasjon er bra. Kommunikasjonssvikt er en vei bort fra hverandre.

Hørt om negativ og positiv straff? Silent treatment kan absolutt være et verktøy mange bruker effektivt for å få det de vill.

[2shy]

Hørt om negativ og positiv straff? Silent treatment kan absolutt være et verktøy mange bruker effektivt for å få det de vill.

Joda, men det er en uhyre umoden oppførsel og har ingenting i et forhold å gjøre. Det grenser til psykisk terror.

[AnonymBruker]

Hørt om negativ og positiv straff? Silent treatment kan absolutt være et verktøy mange bruker effektivt for å få det de vill.

Problemet er at om begge er like sta, så er det ingen som gir seg.. Og da går det jo aldri over. Hvem skal egentlig gi seg da..?

Anonym poster: 16f888cf0e5e17fdcbbcb50c6f3c6000

[I Grosny]

Hørt om negativ og positiv straff? Silent treatment kan absolutt være et verktøy mange bruker effektivt for å få det de vill.

Joda, jeg kjenner til bruken, men det skader vel mer enn det gavner.

Den som straffer med stillhet mister samtidig kommunikasjon, og der det er stille er det ganske uinteressant å bruke tid. En naturlig reaksjon på stillhetsstraff er å trekke seg unna, og finne impulser der de finnes. Ute blant venner, kollegaer, eller andre steder.

Den som ikke vil kommunisere er det ikke bryet verdt på kommunisere med. Man prøver en gang, to ganger , tre ganger, og noen til, men ser at det er nyttesløst, og lærer at det er unyttig og slitsomt å forsøke å få kontakt med den tause.

Endret 16. april 2013 av I Grosny

[I Grosny]

Problemet er at om begge er like sta, så er det ingen som gir seg.. Og da går det jo aldri over. Hvem skal egentlig gi seg da..?

Anonym poster: 16f888cf0e5e17fdcbbcb50c6f3c6000

Det holder forresten ikke med at en gir seg. Begge må gi seg for å få tilbake kommunikasjonen.

[AnonymBruker]

Det holder forresten ikke med at en gir seg. Begge må gi seg for å få tilbake kommunikasjonen.

Klart det, men det er alltid en som må ta kontakt først.

Anonym poster: 16f888cf0e5e17fdcbbcb50c6f3c6000

[I Grosny]

Klart det, men det er alltid en som må ta kontakt først.

Anonym poster: 16f888cf0e5e17fdcbbcb50c6f3c6000

Sant, men hvor lenge skal man vente på å få svar. En uke? Ett år? Jeg mener at stillhetsavstraffelse er fullstendig uakseptabelt i både forhold og i arbeidslivet, men det er lov å bli trist og stille å ikke orke å prate på noen uker, kanskje begrenset oppover til fire uker. Går det lenger enn det så er det ett tegn på at forholdet bør avsluttes.

I etterkant må man finne ut hva som skjedde. Var det hersketeknikk eller tristhet. Dersom det var hersketeknikk må det slås fast at slikt ikke aksepteres, og han skal komme med en jævlig stor blomstebukett for å få en sjanse til, som må være den siste.

Å få barn med en som bruker stillhetsstraff som hersketeknikk vil jeg fraråde. Da er det bedre å bryte. Barna trenger ikke en slik far. Og bruddet vil uansett komme før elller senere.

Å få barn med en som får deppestillhetsperioder hver gang han blir fornærmet er også litt på kanten.

[Gjest Snerk]

Forstår meg ikke på dem som mener at han oppfører seg barnslig. Du sier selv at du var en skikkelig bitch. Du beskyldte kjæresten din for å stjele 20 000 kr fra deg! Jeg blir ofte sliten hvis noen har kranglet med meg, som fører til at jeg holder avstand. Jeg orker ikke late som at alt er fint. Det er du som burde respektere at han ikke snakker i like stor grad med deg som før. Han har rett til å være så sur så lenge hvis du virkelig såret han så dypt. Angående samtalen deres hvor han sa "now or forever", han kan ha sagt det på grunnlag av kjeftingen din. Du kan ha sagt noe som tydet på at du ville gjøre det slutt.

Jeg hadde tryglet på mine knær hvis jeg hadde anklaget kjæresten min for noe slikt.

[2shy]

Forstår meg ikke på dem som mener at han oppfører seg barnslig. Du sier selv at du var en skikkelig bitch. Du beskyldte kjæresten din for å stjele 20 000 kr fra deg! Jeg blir ofte sliten hvis noen har kranglet med meg, som fører til at jeg holder avstand. Jeg orker ikke late som at alt er fint. Det er du som burde respektere at han ikke snakker i like stor grad med deg som før. Han har rett til å være så sur så lenge hvis du virkelig såret han så dypt. Angående samtalen deres hvor han sa "now or forever", han kan ha sagt det på grunnlag av kjeftingen din. Du kan ha sagt noe som tydet på at du ville gjøre det slutt.

Jeg hadde tryglet på mine knær hvis jeg hadde anklaget kjæresten min for noe slikt.

Nå har hun jo tryglet på sine knær og bedt om unnskyldning. Jeg ville også trengt tid etter en slik anklagelse, men da er man åpen om det og kommuniserer behovet, man gir ikke en kald skulder.

[Gjest Snerk]

Nå har hun jo tryglet på sine knær og bedt om unnskyldning. Jeg ville også trengt tid etter en slik anklagelse, men da er man åpen om det og kommuniserer behovet, man gir ikke en kald skulder.

"Han sa at han trengte tid for å komme over det som skjedde". Hvis han trenger tid for å komme over det som skjedde, så har han blitt dypt såret og trenger tid til å bearbeide det. Ikke alt er et spill i et forhold. Man driver ikke nødvendigvis med noe "silent treatment" kun fordi man ikke snakker like aktivt med personen lenger. Det at hun blir irritert fordi han skriver mer formelt tyder ikke på at hun trygler på sine knær for å gjøre godt igjen, spør du meg. Det er ikke alltid et unnskyld i ny og ne gjør godt igjen.

Endret 16. april 2013 av Snerk

[Steinar40]

Jeg og kjæresten min(som bor i england) kranglet for nesten to uker siden(!), og han har ennå ikke begynt å oppføre seg normalt igjen...

Greit nok, krangelen var min feil, det var jeg som beskyldte han for noe han ikke hadde gjort(å bruke kredittkortet mitt helt til grensen på 20 000), og jeg var en skikkelig bitch. Men i etterkant har jeg bedt om unnskyldning, har innsett hvor idiotisk og urettferdig det var av meg.

Men på fredag er det to uker siden. Han svarer kort når jeg skriver til han, men han skriver ikke til meg først. Han svarer ikke når jeg ringer(nå har jeg vel strengt tatt bare ringt to ganger, han sa at han trengte tid for å komme over det som skjedde og at han er såret fordi jeg ikke trodde på han og fordi jeg kjefta.).

Og så så formell... Han skrev bye, jeg skrev goodbye(ble litt irritert over at han var så formell). Så spurte han "for now or forever?", og jeg svarte "for now", før jeg la til at om han ville det andre, så måtte han si ifra... Da skrev han at det hadde han jo aldri sagt og blabla...

Men hvordan kan jeg vite det når han IKKE SNAKKER MED MEG?? Vet ikke om han ennå føler det samme lenger eller noe..

Syns dere at han har rett til å være sur SÅ lenge?

Og utifra det jeg har fortalt, har han bare...begynt å drite i meg?

Er så forvirret.. :/ skulle ønske han kjeftet og kalte meg en j*** bitch eller noe, slo opp med meg eller noe. The silent treatment er det verste, skuffelsen. Uvissheten.

Jeg er i grunnen mest interessert i den underliggende årsaken.

Han hadde altså ikke brukt kredittkortet ditt i det hele tatt, og du hadde glemt at du hadde brukt opp kreditten til grensen på 20 000?

[2shy]

"Han sa at han trengte tid for å komme over det som skjedde". Hvis han trenger tid for å komme over det som skjedde, så har han blitt dypt såret og trenger tid til å bearbeide det. Ikke alt er et spill i et forhold. Man driver ikke nødvendigvis med noe "silent treatment" kun fordi man ikke snakker like aktivt med personen lenger. Det at hun blir irritert fordi han skriver mer formelt tyder ikke på at hun trygler på sine knær for å gjøre godt igjen, spør du meg. Det er ikke alltid et unnskyld i ny og ne gjør godt igjen.

Ah, det gikk meg hus forbi, beklager.

Ja enig, har han bedt om tid bør han få tid. Spørsmålet er hvor mye tid han skal trenge. TS, hvis dette var meg ville jeg gjort følgende. Jeg ville sendt han en mail og nok en gang forklart hvor lei meg jeg var, og kanskje kommet med en forklaring på hvorfor du viste han denne mistilliten, hva som evnt lå bak. Kryp.

Samtidig sier du at du respekterer at han vil ha tid for seg selv, men at du lurer på hva dette innebærer. Om det betyr at han helst ikke vil ha kontakt på en stund, eller om dere kan ha kontakt likevel.

Så ville jeg ikke gitt mer lyd fra meg før jeg hadde fått et ordentlig svar. Jeg syns likevel dette med "bye og goodbye, for now or forever" høres ..litt dumt ut?