Kjæresten min tør ikke svare når jeg ringer. +++

[Typen til...]

Jeg har et stort problem. Hun jeg er sammen med er 23 år og har fullstendig telefonskrekk.

Hun tør ikke å ringe noen eller svare noen, uansett hvem det er. Men sms er hun ikke redd for. Derfor har vi diskusjoner i mange timer på sms, fram og tilbake, fram og tilbake...

Det er så utrolig frustrerende, for vi misforstår hverandre hele tiden. Mest fordi det kun er ett sanseinntrykk du får gitt på sms, når man snakker på tlf kan man høre og forstå så mye mer enn det som faktisk blir sagt. Hun forstår ikke dette (eller vil ikke forstå) og sverger til sms, til og med over det å snakke face 2 face oftest.

Hun har sosial angst også, men dette har blitt litt bedre, heldigvis.

Selv om jeg aldri har hatt telefonskrekk, så kan jeg forstå at noen kan få angst av å ringe eller svare ukjente. Men frykt for å snakke med venner, familie og den hun elsker, det er over min fatteevne.

Noen ganger får jeg følelsen av at hun misbruker telefonskrekken fordi hun synes meldinger er lettere enn å prate, (hun skriver utrolig raskt). Men hva vet jeg...

Hun vil veldig sjelden prate om det, så det er ikke lett å gi noen råd heller. Men hvor gode råd kan en som ikke forstår gi? - Ikke mange gode i hvert fall...

Vi har vært sammen i over 2 år, uten noen forandring på problemet. Og hun tør/vil ikke søke hjelp heller. Det har heller blitt så ille, for meg, at jeg vurderer å gjøre det slutt hvis det ikke blir noen bedring snart.

Vi krangler en del (på melding selvfølgelig) pga at vi misforstår hverandre. De gangene jeg får til å diskutere problemer med henne face 2 face, går det ganske greit hvis hun ikke blir sint da... Da går hun i forsvarsposisjon og er kronisk uenig i alt jeg sier, selv om hun vet (eller burde vite) at hun tar fullstendig feil.

Frustrasjonen tok litt overhånd kjenner jeg, så tilbake til temaet....

Er det noen her som har eller har hatt like ille telefonskrekk?

Noen som har noen råd, eller kan hjelpe meg å forstå hvordan det er mulig å være så redd for å snakke i telefonen?

-Å prate om det, fungerer ikke.

-Å sende sms først, for å si ifra hva jeg skal snakke eller spørre om, fungerer ikke.

-Å lokke med gaver eller fristelser hvis hun svarer, fungerer ikke.

-Å nekte og svare på sms, fungerer ikke. For da må jeg "forstå hennes situasjon..."

-Å hevde at mobilen min er litt ødelagt, sånn at jeg ikke kan sende eller motta sms lenger, fungerer ikke. Resultatet ble at vi ikke snakket sammen på over 3 uker, da klarte jeg ikke mer og sa at mobilen var fikset.

-Til og med trusler om å gjøre det slutt, fungerer ikke.

Hva kan jeg gjøre?

[Pringle]

For mange er skriftlig kommunikasjon lettere enn muntlig, fordi man da får tid til å tenke seg om og finne ut hvordan man best skal formulere seg. Det at man ikke kan se hverandre, kan gjøre telefonsamtaler vanskeligere enn IRL-samtaler; da får du med tonefall, men mimikken bortfaller.

Hvordan går det å skype, har dere prøvd det? Eller trene på å snakke sammen rygg mot rygg, i et mørkt rom, eller på en annen måte hvor dere ikke ser hverandre? Er det like ille om hun ringer deg, som at du ringer henne?

[Jentejente24]

Jeg har telefonskrekk og kan grue meg i mange dager til å feks ringe lege osv osv. Jeg har delvis denne ubehagelige følelsen i kroppen når venninner og sånt ringer og, men tør som oftest å ta telefonen. men det er altså noe jeg ikke liker så godt ved dette heller.. Familie har jeg ikke problemer med i det hele tatt men er verre med venninner. Hadde store problemer med å ta telefonen fra gutter jeg har vært med og.. men tvang meg tilslutt til å ta telefonen fordi de faktisk sa ifra om at det er styrete med sms. men foretrekker sms i det store og det hele så kan forstå kjæresten din til en viss grad.. men hadde ikke orket å sende 100 sms fram og tilbake om alt mulig, da er telefon best. Må si jeg er litt forundret over at det er gått 2 år og hun fortsatt ikke vil snakke i tlf med deg.. Men om det er det jeg har gange 1000 så kan jeg forstå det. Å ha et slikt problem er ikke akkurat noe man kan styre selv men man må presse seg litt på ting her i livet, og jeg har ihvertfall erfart at å konfrontere slike ting er bedre enn å unngå dem. Og det er sikkert noe hun kan få profesjonell hjelp for, siden du nevner at hun sliter med sosial angst også.

Men skjønner at du blir møkkalei

[Avalon]

Ville prøvd ut skype, det vil jo kun fungere når dere begge er hjemme såklart, men kanskje verdt et forsøk?

[Hjertefisk]

Har telefonskrekk selv. Går til psykolog og... Den ENESTE som funker er å RINGE. Det er ingenting annet som vil fjerne skrekken hennes, enn å utsette seg for det. Har en god venn som vet om skrekken min, og han ringer meg hele tida allikevel. Og det hjelper! Det begynte med at jeg ikke ble noe redd for å ringe han. Etterhvert er det ikke like skummelt å ringe andre.

Begynn i det små. Ring henne om korte trivielle saker, som f.eks å si at nå skal du innom butikken og handle og at du kommer 10min sent hjem. Unngå å ringe om ting der hun er nødt til å ta en avgjørelse raskt, eller kompliserte temaer. Ring å spør om hun vet om du har glemt mobilladeren hos henne.... om hun vil ha helmelk eller lettmelk.... eller bare for å gi beskjed om at du har betalt strømregninga nå, hvordan hun har det på jobb. Altså enkle, harmløse ting.

Begynner du å "kurere" telefonskrekken hennes ved å ringe henne opp for å løse en krangel eller diskutere problemene mellom dere er det helt feil start og vil bare gjøre det værre.

Edit: Og begynn å ring henne selv om hun ikke vil. Gjør det uansett!! Men som sagt, bare om harmløse temaer.

Endret 16. april 2013 av Hypnosee

[Gjest Gjest]

sjønner ikke at du gidder denne damen jeg..

[Gjest Elseby13]

Hun er en voksen kvinne som selv må innse problemet sitt og så søke behandling. Når hun ikke gjør det, ville jeg ha tolket det som om hun verken er interessert i egen helse, din lykke eller parforholdet deres. Jeg ville ikke fortsatt å holde ut så mye lenger enn det du allerede har gjort.

[AnonymBruker]

Dump henne.

Det kan høres kynisk ut, men for å være helt ærlig kan du ikke hjelpe henne dersom hun ikke ønsker å ta imot hjelp. Dama di høres ut som mora mi, hun har også sosial angst og nekter å gjøre noe med det. Alle rundt henne skal "forstå hennes situasjon", tilrettelegge for henne og være psykologer.

Anonym poster: 7b365e0461841469cdf1b5a2558e1711

[AnonymBruker]

Har dere et avstandsforhold? Hvorfor må dere snakke så mye gjennom mobilen? Og hva krangler dere om?

Anonym poster: 96ac880994de32f02ad13a72f7529b62

[Gjest Gjest]

Jeg har telefonskrekk så det synger etter. Det å eksponere meg selv gjorde det verre, og gjorde at jeg i tillegg utviklet generell angst. For meg er det at jeg klarer ikke oppfatte ordentlig hva den andre sier, jeg har store problemer med å huske hva som har blitt sagt, osv.

Skype (med kamera) går greit, for da har jeg også kroppspråk å støtte meg på. Er dette noe som kan fungere for dere?

Ellers så vil jeg anbefale å få hoveddelen av de lengre samtalene over på mail, det er et noe "roligere" medium enn sms, og det blir oftest mindre misforståelser.