Skjønner bare ikke...

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg skal gjøre dette kort eller langt, men vil prøve å gjøre det så kort som mulig. Jeg begynner å tvile på om det er meg eller kjæresten det er noe galt med... Kort: kjæresten min besvarte jenta mi på tre år, da hun poengterte at han hadde skjegg, at hun hadde hår på overleppa og mellom bryna som hun måtte se til å få fjerna etterhvert...eg overhørte det, og tok saken der og da og sa klart ifra at han ikke kunne holde på å si sånt til jenta mi. Det endte til slutt at jeg måtte si unnskyld til han, fordi jeg reagerte på det.

Jeg sa en dag at jeg ville søke jobb innen kundeservice, tenkte det ville vært en fin jobb, da sa han at det kan jeg ikke, fordi jeg blir jo bare sinna (har vært sint på han et par ganger, bla a da han sa det han sa til jenta mi, syns det er så unødvendig å si sånt til et lite barn, hva blir det neste...) Jeg spurte forsiktig om han mente det han sa, så han bare fortsatte å snakke om at hvis en kunde gjorde meg sinna, hva ville skje da osv. Så jeg måtte jo forklare at alle blir sinna en gang i blant, men at det er noe helt annet å være privat enn på jobb, og om han betviler min evne til profesjonalitet på jobben. Og så sa jeg at jeg skal ikke diskutere jobb mer med han, dermed kom han med barnslig tilgjort stemme: ÅÅÅÅÅÅÅÅÅhhh, for du har det jo sååååå fææææælt! Vi kan aldri snakke om ting på en rasjonell måte... Og det ender alltid med at han kritiserer meg og starter også ofte med at han kritiserer meg. Det er iallefall sånn jeg føler det. Jeg føler det som at han driver og bryter meg ned.

Dette ,og f eks at han insinuerte at bursdagsfrokosten min så ut som klumpete størkna blod etter en han kjente som hadde blødd neseblod, da jeg ba han om å ikke si hva maten min minte han på... Er jeg hårsår, overreagerer jeg, forventer jeg for mye, at han skal forstå mer enn han gjør? For jeg tror ikke jeg takler mer. Er det bare umodenhet av han, eller er han ondskapsfull?

Anonym poster: f05480d2949f0379730619c7ee99108b

[Bernardette]

Jeg syns han virker som en jævla dust, og det at du allerede føler han bryter deg ned bør du ta på alvor.

[Testosteron]

Jeg oppfatter ham først og fremst som umoden, men også som ondskapsfull, for selv om han er umoden, så bør han forstå at de episodene du nevner er egnet til å såre deg.

[AnonymBruker]

For jeg tror ikke jeg takler mer. Er det bare umodenhet av han, eller er han ondskapsfull?

Anonym poster: f05480d2949f0379730619c7ee99108b

Spiller det noen rolle? En umoden mann er åpenbart uegnet som oppdrager og rollemodell for et barn, en ondskapsfull mann akkurat det samme.

Og hvordan i h* greide han å på noen måte ro seg vekk fra en direkte ufin kommentar til en 3 år gammel jente? Hvordan kan du la han slippe unna med det? Det er du som er mor og har ansvar, så her må du i alle fall sette ned foten. En sier ikke slikt. Punktum. Og sier en det i et tåpelig gjerningsøyeblikk (går ut fra at dere begge er unge og litt "raske" i vurderingen) så retter en seg når folk gir påsnakk. Det er helt ok (for meg) om du lar deg kue og snakkes ned til - ikke så ok at du tillater det samme for et barn.

Anonym poster: 362bc760b3c698e6c8b7ca99dbecec04

[Polly Ester]

Han høres ut som en tenåring...

[AnonymBruker]

Hva var den bursdagsfrokosten?

Anonym poster: c20e5896150dad8b3957bd29de9ead18

[AnonymBruker]

Spiller det noen rolle? En umoden mann er åpenbart uegnet som oppdrager og rollemodell for et barn, en ondskapsfull mann akkurat det samme.

Og hvordan i h* greide han å på noen måte ro seg vekk fra en direkte ufin kommentar til en 3 år gammel jente? Hvordan kan du la han slippe unna med det? Det er du som er mor og har ansvar, så her må du i alle fall sette ned foten. En sier ikke slikt. Punktum. Og sier en det i et tåpelig gjerningsøyeblikk (går ut fra at dere begge er unge og litt "raske" i vurderingen) så retter en seg når folk gir påsnakk. Det er helt ok (for meg) om du lar deg kue og snakkes ned til - ikke så ok at du tillater det samme for et barn.

Anonym poster: 362bc760b3c698e6c8b7ca99dbecec04

Det er nettopp den der om veier tyngst. Og jeg sa klart ifra at sånt tolererer jeg ikke, mens han retta det imot meg istedet, og sa at han bare fleipa. Jeg prøvde å forklare han at man fleiper ikke med sånt, og at hun faktisk er tre år og forstår tydeligvis mer enn det han tror. Jeg fortalte også at jeg ikke vil se han si sånt igjen, og at han kan ødelegge henne med sånne ting, vil ikke at hun skal få unødige kommentarer på utseendet sitt, eller at hun skal få komplekser. Det sjokkerte meg, men likevel sa han ikke unnskyld eller noe, det ble mer lagt vekk på at jeg kjefta på han pga det han sa.

Anonym poster: f05480d2949f0379730619c7ee99108b

[AnonymBruker]

Hvorfor er du sammen med dette utpsykende, manipulerende kreket??

Anonym poster: 2c345c47cfb60a2213ef1b3bf6db1a02

[AnonymBruker]

Han er veldig snill ellers, og fantastisk ovenfor barnet mitt inntil den kommentaren der... Derfor jeg vurderer å gå før det bare blir vanskeligere å gå. Tviler på min egen evne til å vurdere, siden jeg føler at jeg selv kanskje er litt hårsår for tiden. Men det skar i mammahjertet da han sa det han sa til barnet mitt, en unge må få lov til å si til en voksen at han har hår i ansiktet, uten å få sånt slengt tilbake. Et barn er et barn, og er uskyldig. Jeg er litt redd for hva det neste han kommer til å si til henne.

Anonym poster: f05480d2949f0379730619c7ee99108b

[GammelKaktus]

Høres ikke ut som en mann jeg ville utsatt barnet mitt for.

[frøkna]

Hvordan klarte han å vri det over til at du beklaget deg? Høres ut som om han er flink til å manipulere.. Skummelt når du har et barn å ta hensyn til.

Ut i fra hva du skriver virker det ikke som om han respekterer deg, eller setter pris på det du gjør (lager frokost). Er han slik alltid, eller er dette skjedd på en spesiell dårlig dag? Vært sammen lenge?

Om dette representerer personligheten hans ville jeg ikke kasta bort mer tid, eller utsatt barnet mitt for en slik person. Jeg tolker det som at det ikke er hans barn, så jeg ville revurdert hele forholdet var jeg deg.

[AnonymBruker]

Han er som to personer... Slik som det der, kan komme totalt uten forvarsel og helt ut av det blå, mens vi har det hyggelig. Han er som regel snill og grei, men det er andre ting ved han som gjør at han virker avvikende, uten at jeg skal gå for mye innpå det, blir for mange detaljer. Vi har ikke vært sammen så lenge, og det er avstandsforhold som gjør at vi tilbringer endel tid fra hverandre og imellom endel sammen tett på. Jeg føler også at han ikke respekterer meg, og har nevnt det til han, men da trekker han frem alt det fine han gjør. Jeg blir bare mer og mer usikker. La på idag da han sa det siste han sa da vi diskuterte om jobben der, jeg sa at han såra meg. Men han virker ikke som at han bryr seg. Har ikke hørt fra han siden, hverken telefon, sms eller meldinger på facebooken, selv om han konstant er pålogget. Jeg syns det er på sin plass at han sier unnskyld til meg, men det har han aldri sagt tidligere heller, det er jo alltid min feil, og jeg som overreagerer og bør skjerpe meg.

Anonym poster: f05480d2949f0379730619c7ee99108b

[Gjest Allergikeren]

Du gjør nok lurt i å avslutte dette nå. Jeg har ikke tro på at dette vil bedre seg. Jeg har noen i familien som er slik, det er liksom litt verre å kutte helt ut. Få kan glede meg slik som vedkommende, men ikke mange kan lage så dype hakk i selvtilliten min som vedkommende heller ...

[Gjest celine]

Høres ut som en mann uten videre empati - iallefall hvis det ikke gavner ham å vise empati der og da.

Skummelt!

[AnonymBruker]

Lett fornærma av seg, tror jeg. Hvis jeg var forelsket i han hadde det ikke vært en "run", men jeg hadde tatt dette opp med han og virkelig diskutert det.

Anonym poster: 830aa4283d541d9d1bef0f7266356435

[leirbål]

Når jeg leser om hvordan denne mannen behandler deg og datteren din får jeg vondt i magen.

Så selv om jeg er en av de som nesten konsekvent sier kjemp for forholdet, vil jeg si til deg gå ifra ham nå, før du blir brutt så lagt ned at du ikke klarer det.

Av hensyn til både deg og barnet ditt.

Det er ikke uvanlig at mennesker som bryter ned andre er snille det meste av tiden, men kommer med fæle kommentarer og deretter gir den andre skylden.

Det at han prøver å bryte ned selvtilliten din til egne følelser og reaksjoner er helt klassisk.

Det samme med kompetansen din på andre områder.

Om han ikke har begynt enda regner jeg med at han vil gjøre det samme med venner og familie som han gjør med jobben din om ikke lenge.

Fortelle deg hvorfor de ikke liker deg, er usunne for deg osv. Får han deg helt for deg selv er det lettere å få makt over deg, når ikke andre kan bygge deg opp og hjelpe deg ut.

Alarmklokkene dine ringer høyt, hør på dem.

[AnonymBruker]

Han høres egoistisk og manipulerende ut, og jeg kjenner igjen det forsøket på å karakterisere den andre - at du liksom ikke kan ha en kundeservice-jobb fordi du har vært sint på ham et par ganger - det er å nedvurdere den andre! Og sånne ting blir gjerne ikke bedre. Han vil jo også danne seg et stadig sterkere og trangere bilde av hvordan han oppfatter deg, og la deg få høre det - i verste fall til du tror på det selv. At han ikke kan be om unnskyldning er i mine øyne et manipulerende trekk, og når han vrir skylden over på deg gjør han deg også etter hvert usikker på dine egne meninger og holdninger.

Kom deg unna, du har også et barn å ta hensyn til, som fortjener at moren er seg selv og blir behandlet bra (og som ikke trenger å risikere den type kommentarer fra en eventuell stefar).

Anonym poster: 34cf50c5c4859c593c23c03421c47074

[Steinar40]

Jeg tenker at TS er smart og fornuftig hvis hun avslutter dette nå.

[AnonymBruker]

Vel, det ble slutt. Kan ikke leve med en uten empati, og spesielt ikke med en som sier sånt til jenta mi. Er redd for at han har holdt på å sagt sånne ting til henne mens jeg ikke har vært tilstede... Men, hun skal ihvertfall få slippe å bli kritisert mer av han...

Anonym poster: f05480d2949f0379730619c7ee99108b

[Gjest Elseby13]

Bra! Ikke se deg tilbake og ikke fell tårer over ham!