Jeg bare lufter tankene mine.. Kvinne 23

[AnonymBruker]

Mens jeg sitter her, ser på tv, typisk at jeg ser på «kjolen som ser ja»..

Jeg har en ekkel kilende følelse i magen, jeg er trist, og har vanskelig for å finne ord. Jeg får gåsehud når jeg tenker på han, jeg blir ør i hodet, bena svikter, jeg får lyst til å gråte. Jeg kjenner at tårene er der, men på samme måte er jeg over han. Det siste jeg så til han var i mai 2012, vi har ikke hatt noe kontakt etter det. «Vi snakkes til høsten» sa han. Jeg hørte aldri noe fra han.

Jeg hater meg selv for at jeg i det hele tatt møtte deg.

Hvem var jeg egentlig på den tiden? Jeg kjenner ikke igjen meg selv fra den første måneden jeg var sammen med deg. Jeg ble en helt annen person enn den du falt for. Jeg ble stum, jeg fant ikke ord da jeg var sammen med deg. Jeg ble kjedelig å være sammen med. Jeg forandret meg. Du var så utrolig flott å se på…. Å se på… Men på innsiden var du et menneske jeg aldri igjen vil møte. Du fikk et psykisk overtak over meg. Du fikk meg til å føle meg svak, svak fordi du visste at du var flott, selvsikker, og kunne snurre de fleste jenter rundt lillefingeren. Dette brukte du mot meg, du visste at jeg ble svakere.

Jeg ble usikker på meg selv, jeg ble usikker på deg. Dette merket du og du gikk lei.

Enda klarer jeg ikke å glemme deg. Det har ikke gått en dag uten at jeg har tenkt på deg. Jeg tenker på det positive og negative vi hadde sammen.

Samtidig, skulle jeg ønske at jeg aldri møtte deg. Hvorfor var det akkurat meg du var så ivrig etter å få? Du gjorde alt du kunne for å få meg. Jeg hadde en dårlig magefølelse hele veien, til å begynne med var jeg ikke interessert i deg i det hele tatt. Jeg syns du virket overfladisk og teit. Du var ikke min type i det hele tatt.

Jeg burde lyttet til magefølelsen min, snudd ryggen til deg mens jeg fortsatt kunne. Du er det mest forferdelige mennesket jeg noen gang har møtt, og jeg har så lyst til å ringe deg og si akkurat hva jeg mener om deg, samtidig, hva tjener jeg på det? Det ville vært patetisk.

På den positive siden har jeg lært mye av denne erfaringen. Jeg er blitt sterkere. Jeg er mer selvsikker, jeg har lært å lytte til meg selv og ikke la et annet menneske trampe på meg slik du gjorde. Du behandlet meg som om du eide meg, jeg er så inderlig glad for at DU gikk lei av meg etter syv måneder.

Jeg er så inderlig glad for at dette er over, samtidig som sårene ikke er helt grodd. Jeg har slettet alt som var med oss, og jeg håper at jeg aldri mer kommer til å møte på deg igjen. Skulle jeg være så uheldig å møte på deg, snur jeg bare ryggen til og går. Jeg vil ikke ha noe mer med deg å gjøre, men på samme måte vil jeg det, hvorfor?

Hvor jeg vil med dette innlegget vet jeg ikke. Jeg trengte bare å få luftet tankene mine.

Du behandlet meg som en prinsesse den første tiden, så slo du meg en gang, hardt… Jeg fikk blåmerker, men jeg bare overså det. Jeg husker at foreldrene mine spurte meg om hvorfor jeg hadde store blåmerker på armene mine, jeg tullet det bort og sa at jeg hadde hatt en ulykke på sykkelen min. Du slo bare en gang, bare en gang…. Derfor fant jeg meg i det. Du var hardhendt med meg, spesielt når vi lå i senga. Du gjorde som du ville med meg, du beit meg til blods…… Jeg hadde det så vondt..

Det er godt å skrive dette, det gjør ting mye klarere.. Jeg ser hvilken idiot du var, og sikkert fremdeles er. Nå er jeg ferdig med deg, jeg vil aldri emr nevne deg eller tenke på deg. Alle sanger som minnet meg om oss, de er slettet fra ipoden, alt er slettet.

Nå har jeg fått nok, nå går jeg videre med livet mitt, slik du gjorde den varme vårdagen i mai. Jeg er ferdig med deg, jeg hater deg...

Anonym poster: b68041888a87adbc584d41992b3ba005

[AnonymBruker]

Anonym poster: 9479abc9397321f8238c84cf10e20db5

[AnonymBruker]

God klem til deg

Anonym poster: 540bea7dad183bb83fe31fd710b2bb1c

[Bernardette]

You go, girl!

[AnonymBruker]

Anonym poster: 9479abc9397321f8238c84cf10e20db5

God klem til deg

Anonym poster: 540bea7dad183bb83fe31fd710b2bb1c

You go, girl!

Tusen takk dere, det var godt å få skrevet det ned og få det ut av sinnet. Jeg føler at en byrde er løftet vekk fra mine skuldre, og jeg kan puste fritt igjen. Hvor jeg ville med dette innlegget vet jeg ikke, men noen ganger har man bare behov for å sette ord på sine tanker og følelser, det gjør alt mye klarere. Jeg ser situasjonen som var med nye øyne, jeg er endelig klar til å gå videre med mitt liv.

Anonym poster: b68041888a87adbc584d41992b3ba005