Hvordan få familiemedlemmer til å slutte å utnytte meg for penger

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er 21 år gammel og bor alene i leilighet, er i 50% jobb. Jeg har både psykisk syk mor og bror, og må bruke mye av pengene mine på de da mor får 1000 kr i uka, og bror er lærling.

Jeg tjener ikke mye, men klarer meg alltid. Men jeg føler at jeg aldri kan kjøpe ting jeg vil fordi jeg alltid forventer at de skal spørre meg om penger. De gir meg dårlig skyldfølelse og blir kjempesure hvis jeg sier nei, og sier ting som "nei, da får jeg sulte da!" eller "nei, da får jeg klare meg uten medisiner, så får du se hvordan det kommer til å gå", og jeg har rett og slett ikke hjerte til å si nei.

Jeg skal ikke si at begge er like ille, det er mest mamma, men mamma kjøper jo ting med mine penger til begge to, som unødvendig mye brus og godteri og sånne type ting.

Mamma "tvang" meg med denne skyldfølelsen til å kjøpe henne en PC som hun ikke en gang brukte fordi den var for dårlig, men ble dritsur når jeg leverte den tilbake.

Dette har foregått i så mange år nå, helt siden jeg begynte å jobbe når jeg var 16.

Det siste jeg kjøpte til meg selv (utenom mat, selvfølgelig) var seng når jeg flyttet inn i leiligheten. Det var i november, og fyfaen som jeg slet resten av måneden. Jeg føler at jeg ikke kan leve mitt eget liv, men at jeg har ansvar overfor to voksne mennesker som skal kunne klare seg selv. Ikke kan jeg gå ut, ikke kan jeg kjøpe meg klær, jeg har ikke møbler i stua mi utenom sofa og stuebord.

Jeg har prøvd å si det til min mor og broren min, men det hjelper ikke mye, mamma blir bare sint. Jeg har snakket med flere personer om dette, både ansvarsgruppen til mamma, min ansvarsgruppe (skal ikke legge skjul på at jeg sliter selv, men ikke så mye), NAV, osv. Men ingenting skjer. Jeg er så frustrert, jeg kunne liksågodt bare fjernet min bankkonto og fått alle pengene overført til mamma.

Er det noe jeg bør gjøre utenom det jeg allerede har gjort?

Anonym poster: 145e5e77b081c47d725a1c943f1def42

[Gjest Bond]

Du må vel bare begynne å si nei og ikke la deg bli manipulert når de spiller på din dårlig samvittighet.

De er ikke ditt ansvar. Forstår at det er enkelre å bare spille med og si ja for å unngå konflikt og dårlige følelser, men det er ikke et sunt familieforhold.

Hva slags tips har du fått fra de du har snakket med da?

[Løvetanten]

Har du noen som støtter deg? Jeg kan skjønne at det er vanskelig om du må stå imot presset helt alene.

[AnonymBruker]

Du har psykisk syk familie, og dette sliter på deg også. Jeg vet ikke hvor du bor, men jeg vet i hvert fall om ett sted du kunne ha fått hjelp til å takle dette. Kanskje de har noe lignende der du bor også.

http://www.andungen.sshf.no/

Anonym poster: 95204ed27fe630e6c1cc7cec212b74be

[Gjest Marsvinet]

Jeg vet ikke nok om din situasjon til at jeg kan gi deg noe godt råd. Det eneste jeg vet, er at jeg ville ha brutt kontakten med en familie som bare utnyttet meg.

[AnonymBruker]

Det er en vanskelig situasjon, for det er kun de jeg har i livet mitt. Jeg står ikke nær noen andre og har ikke så veldig mange venner, så det blir liksom de jeg har å snakke med.

Jeg har jo bare lyst til at de skal ha det bra og det er derfor det har gått som det har godt, men jeg vil jo helst at de skal ha det bra uavhengig av meg.

Alle jeg har snakket med sier jeg bare må ignorere og nekte, men ingen har gjort noe som helst utover det. Det er ingen som forstår hvor vanskelig det faktisk er.

Jeg sitter liksom fast. Det har blitt en vane for dem, og de driter vel egentlig i om jeg synes det er vanskelig eller ikke.

Anonym poster: 145e5e77b081c47d725a1c943f1def42

[AnonymBruker]

Hvis du selv går til psykolog, kan du ta det opp med h*n.

Ellers så tror jeg at du hadde hatt veldig godt av å fått deg venner/bekjente. For sannheten er at hvis de to er de eneste menneskene du har i livet ditt, så tror jeg at det er enklere å la seg fortsette å bli utnyttet . For alternativet er å bli helt alene i verden uten å kjenne et eneste menneske. Og ensomhet er noe av det mest knusende for oss mennesker.

Tror egentlig det er helt nødvendig at du skaffer deg venner der du bor nå, ellers tror jeg ikke du klarer å stå imot mor og bror.

Anonym poster: e5c0cf745d8fe32a5482cadb2ea1fc41

[AnonymBruker]

Det er en vanskelig situasjon, for det er kun de jeg har i livet mitt. Jeg står ikke nær noen andre og har ikke så veldig mange venner, så det blir liksom de jeg har å snakke med.

Jeg har jo bare lyst til at de skal ha det bra og det er derfor det har gått som det har godt, men jeg vil jo helst at de skal ha det bra uavhengig av meg.

Alle jeg har snakket med sier jeg bare må ignorere og nekte, men ingen har gjort noe som helst utover det. Det er ingen som forstår hvor vanskelig det faktisk er.

Jeg sitter liksom fast. Det har blitt en vane for dem, og de driter vel egentlig i om jeg synes det er vanskelig eller ikke.

Anonym poster: 145e5e77b081c47d725a1c943f1def42

Ta deg en skikkelig alvorsprat med dem si nå har jeg så lite penger at jeg kan ikke hjelpe dere mer.Dette går så sterkt utover din økonomi og fortell at de er voksne personer som må klare seg selv.

ikke la dem trakke på deg og utnytte deg på noen måter, du selv må si nei. men jeg ville ikke gitt dem penger mer vist de føler de kan sløse med dem. da ville jeg handlet mat selv og gitt det til de så de skjønner at snop og tull ikke skal være din utgift. og for all del vist de vil ha ny pc eller lignende så be dem begynne å spare. Det er ikke din oppgave og forsørge din mor eller bror, men skjønner til tider at det ikke alltid er lett når de river på samvittigheten. Men gi BARE det nødvendige om du føler for det.

Anonym poster: 7f9daddacc992ccb33e3fea4bf59e5fe

[TKP]

Jeg skjønner at det er vanskelig å skulle begynne å si nei, det er tross alt familien din. Allikevel er de voksne mennesker, og du har ingen underholdsplikt overfor dem. At de utnytter deg som om du skulle hatt det sier mer om dem. Og av og til må man bare sette ned foten. Du skal tross alt ha et godt liv du også, og det er fullt mulig å være der for dem på andre måter økonomisk. F.eks. hjelpe dem å sette opp et budsjett o.l..

Regner med moren din får en eller annen form for støtte fra det offentlige siden hun er syk. Broren din har vel egen inntekt, selv om lærlinglønn ikke er noe luksus, akkurat. Hva med å ta en prat med dem før neste utbetaling, og si at du ikke kommer til å bidra mer økonomisk? Det er gjerne lettere enn å bare plutselig kutte tvert uten forvarsel - da har de fått beskjed, og får eventuelt slite litt en måned eller to før de forhåpentligvis innser at de selv må ta ansvar. Men da må du også holde deg til det du sier, og ikke gi etter.

[Gjest Bond]

Forstår absolutt at de er jo familien din, og at du på en måte også har lyst å hjelpe litt. Og det å si nei føles jo veldig negativt. Men - et familieforhold handler også om å gi og ta (og jeg mener ikke kun det økonomiske her). Man kan ikke bare ta fra andre, og det virker som om de to kun tar fra deg uten å gi tilbake. Den hjelpen du gir dem tas jo som selvølge og teknikkene de bruker for å få ut mer penger fra deg er helt utrolig slemme.

Alt i alt tror jeg nesten at om du føler at det å bare si blank nei hver gang er vanskelig at du begynner å trappe dette ned betraktelig og begynne å hjelpe dem på en annen måte. Ha samtaler med dem om å sette opp et budsjett som står i forhold til den inntekten de har, og også tilby dem hjelp å følge dette opp.

Jeg synes forslaget om å begynne å heller kjøpe inn mat er veldig bra. Om de spør for penger og det da kommer et argument at de får vel sulte da, da går du i butikken og kjøper inn det aller nødvendigste basert på en passe nøktern skala til dem i stedet, så du unngår at de sløser pengene som de får fra deg.

Foreløpig er det jo veldig enkelt for dem å få penger fra deg - om du er noen lunde tvilende, da er det bare å slå på bordet med en eller annen stakkarslig argument og du gir etter og de har igjen ekstra penger å bruke på det de vil. Argumentet om "skal vi sulte da" betyr sjeldent at de virkelig skal sulte, men at de vil bruke pengene dine på noe helt annet.

Så du må bare fjerne det insentivet fra de. Du gir dem niks penger direkte. Om nødvendig kan du tilbyr å hjelpe de med matvarer eller medisiner. Da blir det mye mindre attraktivt å spørre deg for penger hele tiden, og du har bedre kontroll over det pengene brukes på. På denne måten sikrer du at du kan hjelpe til når det virkelig trengs, men du gir ikke penger fra deg så de kan utnytte deg og sløse som de vil.

Husk, dette er noe du har tjent inn, og det er du som har dermed rett å bestemme. Om de vil få hjelp fra deg, da skjer det på dine premisser og fordi du har lyst å hjelpe - dette skal ikke være en plikt!