Gjest 24 Skrevet 15. april 2013 #1 Skrevet 15. april 2013 Jeg tror jeg sliter med å føle meg god nok for min nye kjæreste. Vi har ikke vært sammen mer enn noen mnd, men likevel er eksen hans et stort problem for meg. Jeg føler meg nok truet- at hun var den virkelige drømmedamen. Jeg sammenligner meg fælt. Det er ikke det at han har sagt noe, eller oppført seg, på en måte som burde få meg til å bli skeptisk heller. Han har sagt han aldri ville blitt med hun igjen. Men jeg er usikker på hvor sant det er- for hun var ganske nært utro i slutten. Jeg spør han ikke for mye, føler meg litt gal. Men tenker mye på det... Det jeg vet er at han ikke ville kjøpe leilighet og bil med henne- da hadde de vært sammen et år. Grunnen hans var " i tilfelle/ når det ble slutt". Han så heller ikke for seg barn med henne. Både leil og barn ser han for seg med meg. Han sier han er veldig forelsket i meg, mår jeg spurte hvordan det var med henne sa han det var veldig ulikt som med oss, men greidde ikke helt forklare. men han hadde aldri virkelige forelsket- følelser for henne trodde han. Selv om de på mange måter hadde det veldig bra. Disse tingene tyder jo egentlig kanskje bra for meg og han? Kanskje jeg ikke har grunn å føle meg så underlegen? Likevel hat jeg bare en ekkel følelse av at hun MÅ ha vært bedre, han må ha vært mer forelsket og han ble sikkert knust når det ble slutt- hun var sikkert hans store kjørlighet:( og det hjelper ikke akkurat å ha sett bilder- føler hun blir penere og penere for hvert bilde jeg ser:( Er det vanlig å ha sånne tanker om kjærestens eks, uten at de er sanne? Eller burde jeg stole på den ekle magefølelsen? Mitt første virkelig forhold dette og synes det er så trist å tenke sånn her. Vil gjerne ha gode råd. Er jeg helt på bærtur i hodet mitt liksom? Dette ble langt- sikkert kjempeteit. Takk til de som gadd lese:)
AnonymBruker Skrevet 15. april 2013 #2 Skrevet 15. april 2013 Vet ikke helt hva jeg skal bidra med, men har som mann en kjæreste som har mye av de samme tankene som deg - og det er i ferd med å drive forholdet rett i rennesteinen. Jeg har aldri -, og nevner aldri xen på noen måte men hun vet hvem det er. Via felles venner på FB hender det seg det dukker opp bilder i feeden hennes, og hender seg hun ser henne i byen. Hun også har de samme formaningene om at "hun må jo ha vært drømmedama" og "hvis hun ikke hadde slått opp, ville du jo vært sammen med henne enda", og siden jeg ikke går rundt å snakker dritt om x-en er jo det også feil. Uansett hvor mye jeg prøver å poengtere at x-en er fullstendig uinteressant på alle måter, og at det er HENNE jeg er sammen med og vil være med så er det ingenting som hjelper. Det eneste jeg kan råde deg til er å jobbe med disse tankene å prøve å bli kvitt det, innse at det er du som er sammen med han nå. Hvis du tar opp dette for ofte, eller lar det gå og gnage på deg kommer det garantert til å bli et større problem. Anonym poster: f48bb9fab15e0fc277ec4607a3cd1687 1
Noteknekk Skrevet 15. april 2013 #3 Skrevet 15. april 2013 Jeg tror det er din egen usikkerhet som er problemet her. Alt det du skriver her lyser jo at forholdet mellom deg og kjæresten din er mye bedre og mer seriøst enn det han hadde med eksen. Han ser barn og leilighet sammen med deg, og det bare etter noen mnd mens han ikke en gang etter ett år gjorde det med henne. Det virker absolutt ikke som at du har noe å bekymre deg for her . 2
Gjest KateW Skrevet 15. april 2013 #4 Skrevet 15. april 2013 Kjære deg, husk at EKS er EKS av en grunn... Eks er historie, du er NÅ!
Gjest Elissima Skrevet 15. april 2013 #5 Skrevet 15. april 2013 (endret) Hm, er det MIN ex du er sammen med? Historien høres lik ut sånn som vi hadde det, men han ville ikke flytte sammen med meg likevel. Jeg følte det litt på samme måte ang hans ex. Prøv å nyte det dere har.. Oops edit: i mitt tilfelle var det han som var utro og ikke jeg. Endret 15. april 2013 av Elissima
Maisie Skrevet 15. april 2013 #6 Skrevet 15. april 2013 Er det vanlig å ha sånne tanker om kjærestens eks, uten at de er sanne? Eller burde jeg stole på den ekle magefølelsen? Mitt første virkelig forhold dette og synes det er så trist å tenke sånn her. Vil gjerne ha gode råd. Er jeg helt på bærtur i hodet mitt liksom? Dette ble langt- sikkert kjempeteit. Takk til de som gadd lese:) Ja, jeg tror i hvert fall at det høres normalt ut. Ikke stol på den ekle magefølelsen her, klart det der er kjempe trist å gå rundt å tenke på - det burde ordnes skal jeg si deg Prøv å glem; kjør på!
Longgone Skrevet 15. april 2013 #7 Skrevet 15. april 2013 Hm, er det MIN ex du er sammen med? Historien høres lik ut sånn som vi hadde det, men han ville ikke flytte sammen med meg likevel. Jeg følte det litt på samme måte ang hans ex. Prøv å nyte det dere har.. Oops edit: i mitt tilfelle var det han som var utro og ikke jeg. Det kunne vært min historie også. Han ville riktignok kjøpe leilighet med meg, her var det jeg som ikke ville men han er typen til å bytte litt om på historien slik at den passer bedre for han og hans rykte!
Longgone Skrevet 15. april 2013 #8 Skrevet 15. april 2013 Jeg tror det er veldig vanlig å sammenligne seg selv med eksen til kjæresten, det gjelder bare å ha en så god selvfølelse at du klarer å tenke at hun er en eks for en grunn - det hjelper ikke på hverken selvtilitt eller forhold at du måler deg selv opp mot henne.
Gjest BettyBoop Skrevet 15. april 2013 #9 Skrevet 15. april 2013 Jeg tror jeg sliter med å føle meg god nok for min nye kjæreste. Vi har ikke vært sammen mer enn noen mnd, men likevel er eksen hans et stort problem for meg. Jeg føler meg nok truet- at hun var den virkelige drømmedamen. Jeg sammenligner meg fælt. Det er ikke det at han har sagt noe, eller oppført seg, på en måte som burde få meg til å bli skeptisk heller. Han har sagt han aldri ville blitt med hun igjen. Men jeg er usikker på hvor sant det er- for hun var ganske nært utro i slutten. Jeg spør han ikke for mye, føler meg litt gal. Men tenker mye på det... Det jeg vet er at han ikke ville kjøpe leilighet og bil med henne- da hadde de vært sammen et år. Grunnen hans var " i tilfelle/ når det ble slutt". Han så heller ikke for seg barn med henne. Både leil og barn ser han for seg med meg. Han sier han er veldig forelsket i meg, mår jeg spurte hvordan det var med henne sa han det var veldig ulikt som med oss, men greidde ikke helt forklare. men han hadde aldri virkelige forelsket- følelser for henne trodde han. Selv om de på mange måter hadde det veldig bra. Disse tingene tyder jo egentlig kanskje bra for meg og han? Kanskje jeg ikke har grunn å føle meg så underlegen? Likevel hat jeg bare en ekkel følelse av at hun MÅ ha vært bedre, han må ha vært mer forelsket og han ble sikkert knust når det ble slutt- hun var sikkert hans store kjørlighet:( og det hjelper ikke akkurat å ha sett bilder- føler hun blir penere og penere for hvert bilde jeg ser:( Er det vanlig å ha sånne tanker om kjærestens eks, uten at de er sanne? Eller burde jeg stole på den ekle magefølelsen? Mitt første virkelig forhold dette og synes det er så trist å tenke sånn her. Vil gjerne ha gode råd. Er jeg helt på bærtur i hodet mitt liksom? Dette ble langt- sikkert kjempeteit. Takk til de som gadd lese:) Tenk på dette. Hun er en eks. Det ble slutt av en grunn. han er sammen med DEG nå. Noe som betyr at han vil ha DEG og ikke henne.
AnonymBruker Skrevet 15. april 2013 #10 Skrevet 15. april 2013 Er for øvrig også "exen" etter et langvarig seriøst forhold. - Vi var glade i hverandre, men spøkelsene kom når vi ble kjent med hverandre. Det er en grunn til at man gjør det slutt. De hadde noe sammen - nå har han fokus på deg, og vil sikkert ikke gjøre de samme feilene med deg som han gjorde med henne. Anonym poster: 732b323673e77e20c30d2f1bab2bddb4
AnonymBruker Skrevet 15. april 2013 #11 Skrevet 15. april 2013 Huff. Jeg var så utrolig sjalu på min kjæres ekskjæreste. Grunnen til at det ble slutt mellom de var at hun flyttet til Australia for å ta mastergrad. Det var med andre ord bare avstand som gjorde at de måtte avslutte forholdet, og de holdt kontakten og fortsatte som svært gode venner. I starten av forholdet vårt snakket min kjære svært ofte om denne ekskjæresten i Australia. De snakket på skype, msn, osv. Sendte hverandre brev, postkort i ferier, bursdagsgaver, o.l. De benektet hele tiden at det var noe mellom dem, og insisterte på at de bare var venner. Jeg klarte ikke tro det. Min kjære roet ned kontakten etterhvert, og jeg klarte gradvis å komme ut av den verste sjalusien. Noen år senere møtte jeg denne eksen ved en ren tilfeldighet på ferie i utlandet. Jeg bet meg selv i leppa, og bestemte meg for å oppføre meg voksent. Det som skjedde etter dette møte har overrasket oss alle. Vi har blitt gode venninner. JA. Jeg hadde god grunn til å sammenligne oss, for vi var jo nesten helt like! (Type: samme interesser, synspunkter, osv.) Vi, eksen hans og jeg, er bedre venner i dag enn hva han er med henne. Dette var bare en liten "solskinnshistorie" til deg. Jeg vet det ikke er lett å føle det du føler. Det er viktig å huske at det er en grunn til at forholdet deres ikke fungerte, og det er en grunn til at han ser for seg en fremtid med deg. Prøv å nyt det. Det er veldig sårt å sammenligne seg med en annen, og føle at man ikke oppfyller de forventningene han har. Sannsynligvis, og forhåpentligvis, er alt sammen bare i ditt hode, slik det var hos meg. Lykke til! Anonym poster: 89b8cff01c20a5e4c49437abc77ce15f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå