Tiden i mellom

[AnonymBruker]

Jeg begynner å innse at ting går mot slutten for meg og samboeren. Men gruer sånn for å virkelig gjøre det slutt...

Kan noen dele erfaringene sine fra tiden mellom at man gjorde det slutt og at den ene parten flytter ut? Vi bor i en studentby, så leiemarkedet er ikke helt enkelt. Alt skal jo pakkes, og flyttes til et nytt bosted for minst en av partene. Sov dere fortsatt i samme seng? Sov den ene på sofaen? Felles måltider? Var dere venner? Hvor kleint ble ting? Uff, jeg gruer meg litt for å ta skrittet når jeg tenker på dette kjenner jeg...

Anonym poster: 97d498cd911b37f539931ddd655ac53a

[Kraula]

Jeg forstår hva du mener, jeg følte også at det "gikk mot slutten" i nesten fire mnd før vi faktisk gjorde det slutt. Da det "endelig" skjedde flyttet jeg ut på dagen. Jeg pakket alle klær, lot tinga mine stå igjen hos han (eks. større møbler), kræsjet hos en venn som bodde i et hus med et ekstra rom (kusinen hans som egentlig bodde der var på ferie i en måneds tid eller noe). Så bodde jeg der i tre uker, for å så house-sit en annen leilighet i to uker, og sove hos en venninne i to uker til (da sov vi faktisk i samme seng, men det var en sånn diger king-size greie).

Når jeg omsider fikk meg ett nytt sted å bo (etter nesten to mnd) dro jeg tilbake til eks-samboeren min og hentet møblene.

Vi forble venner en stund, men nå er han blitt sammen med eksen sin (han nektet alltid for at de fortsatt var hyppe på hverandre mens vi var sammen, selv når hun sov i sengen hans sammen med han en natt jeg var bortreist - og de nektet for at noe hadde skjedd). Jeg synes det er idiotisk, siden hun var utro mot han flere ganger i løpet av tiden de var sammen, og blir litt irritert at han skal være så dum... men han får gjøre som han vil. Vi er strengt tatt ikke venner lenger, men det er ikke kleint heller. Har mye med at vi var utrolig gode venner når vi også var sammen, bedre venner enn kjærester egentlig.

Går fint når vi først ser hverandre, men vi avtales ikke akkurat om å møtes.