Splittet fra "Kjæresten min er nyseparert og nå har han bursdag!"-Seperasjonstid og nytt forhold

[AnonymBruker]

Folk som blir sammen med folk i seperasjonstiden er så utrolig tacky. Spesielt når det er barn involvert. Seperasjonstiden er ment som en "tenkepause". Ekteskapet er ikke over før man er skilt, etter å ha vært formelt separert i et år. En seperasjon i seg selv betyr formelt sett ingenting. Flytter man sammen igjen i løpet av seperasjonstiden, faller seperasjonen automatisk bort og har ingen juridiske konsekvenser.

Dersom de fortsatt bor sammen kan de vel strengt tatt heller ikke være lovlig separert, da seperasjonspapirene krever at utflyttelsesdato dokumenteres.

Med andre ord, du svermer for en gift mann. Ville ventet med det massasjegavekortet om jeg var deg, dette høres ut som noe ekteparet kommer til å ordne opp i. Du er bare en smak av gresset på den andre siden. Finn noen som behandler deg som nummer én heller du.

Anonym poster: 3ee5074f659efc75b80a2a30329247f5

[AnonymBruker]

Eksen min er under skillsmisse og allerede forlovet med en annen dame Ekteskapet varte i 1 mnd . Jeg fikk vite hele greia gjennom noen venner. Grunnen er-han var ,,deprimert'' i den perioden . Barnet har ikke peiling at pappa er gift . Tror ikke at hun nye dama vet noe om det heller. De to har holdt på mens vi var gift også

Mange rare folk ja !

Anonym poster: 35528f9dcba7d572362135a043a54352

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk til stadighet velger å konsekvent se bort fra problemstillingen i innlegget, og heller fordømme uten å vite alle sider av saken eller hva slags type folk dette er. Svar på spørsmålet, eller gå ut av innlegget. Dere er mest sannsynlig ikke moralske prakteksemplar selv. Det er ingen!

Når det er sagt, tenker jeg også at du bare kan gi en forsinket gave og heller forklare grunnen. Det forstår han nok!

"Gå ut av innlegget"? Hvis ikke hva?

Innlegget mitt er relevant fordi det er overordnet det akutte behovet ts har akkurat nå i forhold til bursdagsgave. Ts kan selv velge å se bort i fra det. All den tid jeg svarer innenfor de rammene som er gitt, vil jeg ha meg frabedt trassig kommando om å "gå ut av innlegget".

Og vi som "dømmer" er selvfølgelig ikke moralsk ufeilbarlige, og forsøker heller ikke å fremstå som det. Det handler mer om at vi er voksne nok til å se at verden handler om mer enn hvem og hva som får det til å kile litt i tissen til enhver tid...

Anonym poster: 3ee5074f659efc75b80a2a30329247f5

[Gjest Gjest]

Eksen min er under skillsmisse og allerede forlovet med en annen dame Ekteskapet varte i 1 mnd . Jeg fikk vite hele greia gjennom noen venner. Grunnen er-han var ,,deprimert'' i den perioden . Barnet har ikke peiling at pappa er gift . Tror ikke at hun nye dama vet noe om det heller. De to har holdt på mens vi var gift også

Mange rare folk ja !

Anonym poster: 35528f9dcba7d572362135a043a54352

Rare??

Enkelte burde rett og slett bare få en på kjeften.

[AnonymBruker]

Jeg tenker bare at hvis min MANN som jeg fremdeles var gift med hadde fått seg kjæreste, så hadde jeg satt i gang ett helvette...

En separasjon er ikke det samme som skilt!

Anonym poster: 428d1ec1d095934c837a853aedb8c9d1

[Gjest Marmot]

Og du tror at han ikke er i et forhold? Ikke er han utro med deg heller?

Hvorfor skulle dere da skjule for hele verden at dere er sammen?

I min verden er det helt vanlig at man holder kortene tett til brystet i begynnelsen av et forhold, spesielt når det er barn involvert. Da jeg traff min kjæreste, var det ingen som visste om det før vi hadde vært sammen i nærmere 3 måneder, med unntak av eks-mannen min og min nærmeste venninne. Hvis jeg hadde fortalt det til søsteren min eller venner, hadde de fått forventninger, og helt i begynnelsen av et forhold vil jeg gjerne forholde meg til kun mine egne forventninger, ikke alle andres.

Jeg hadde derimot vært veldig skeptiskz til å gå inn i et forhold der bruddet var så ferskt at de fremdeles bor sammen. Og dersom den nye kjæresten ikke engang kan ringe og gratulere på dagen, vil jeg tro det er litt trøblete. Det hadde jeg ikke orket.

Endret 14. april 2013 av Marmot

[Ariele]

I min verden er det helt vanlig at man holder kortene tett til brystet i begynnelsen av et forhold, spesielt når det er barn involvert. Da jeg traff min kjæreste, var det ingen som visste om det før vi hadde vært sammen i nærmere 3 måneder, med unntak av eks-mannen min og min nærmeste venninne. Hvis jeg hadde fortalt det til søsteren min eller venner, hadde de fått forventninger, og helt i begynnelsen av et forhold vil jeg gjerne forholde meg til kun mine egne forventninger, ikke alle andres.

Jeg hadde derimot vært veldig skeptiskz til å gå inn i et forhold der bruddet var så ferskt at de fremdeles bor sammen. Og dersom den nye kjæresten ikke engang kan ringe og gratulere på dagen, vil jeg tro det er litt trøblete. Det hadde jeg ikke orket.

En ting er å holde kortene tett inntil brystet, en annen ting er å skjule forholdet til de grader.

Når hun ikke kan planlegge noe med ham, så er det litt rart spør du meg. Stort sett så ordner man seg annen hver helg fri om man har skilt lag...

Tydeligvis litt anderledes her..

[Gjest Marmot]

Ja, det var jo nettopp derfor jeg informerte eksen. Dersom kona hans ikke kan få vite noe engang, hadde jeg nok stusset veldig.

[Gjest Gjest]

Det er ingenting som heter å innlede et forhold før man er lovformelig skilt. Uansett hvor "klar" man er for det.

[AnonymBruker]

Det er ingenting som heter å innlede et forhold før man er lovformelig skilt. Uansett hvor "klar" man er for det.

Jo, det er det faktisk. Det er ingen lover mot det, man får bare ikke gifte seg på nytt. Jeg har vært separert lenge, mye lenger enn jeg må for å kunne skille meg, men det er ingenting upraktisk ved å være separert og skulle jeg dø hadde det vært enklere å være gift, siden vi har et lite barn sammen. Det hadde vært helt latterlig om vi ikke skulle kunne ha nye kjærester bare fordi vi ikke gidder å fullføre skillsmissen. Og jeg var som smilo ferdig med ekteskapet mitt i lang tid før vi faktisk tok skrittet å separere oss.

Anonym poster: 1c27e694bfdfeca91f90ac7b272662de

[Gjest Gjest]

Jo, det er det faktisk. Det er ingen lover mot det, man får bare ikke gifte seg på nytt. Jeg har vært separert lenge, mye lenger enn jeg må for å kunne skille meg, men det er ingenting upraktisk ved å være separert og skulle jeg dø hadde det vært enklere å være gift, siden vi har et lite barn sammen. Det hadde vært helt latterlig om vi ikke skulle kunne ha nye kjærester bare fordi vi ikke gidder å fullføre skillsmissen. Og jeg var som smilo ferdig med ekteskapet mitt i lang tid før vi faktisk tok skrittet å separere oss.

Anonym poster: 1c27e694bfdfeca91f90ac7b272662de

Det her handler om folkeskikk, ikke hva man er klar for. Man avslutter et ekteskap før man innleder et nytt forhold.

[estrella]

Tråden er splittet fra Kjæresten min er nyseparert og nå har han bursdag.

Estrella, mod.

Endret 14. april 2013 av estrella

[AnonymBruker]

Jeg leste ikke den opprinnelige tråden, men vil opplyse at kjæresten min var separert da vi møttes og at det overhodet ikke føltes som noen hindring for meg. Ekteskapet hadde de avsluttet før de flyttet fra hverandre, men som kjent kan man ikke separeres før man bor separat. Dermed hadde de bare bodd fra hverandre i 3 mnd før jeg kom inn i bildet. Ser ikke problemet?

Mener dere at folk som ha vært samboere kan gå videre når de vil mens folk som har vært gift MÅ vente et år? Merkelig tankegang.

Anonym poster: 832c26cd7d9841af2ed9f877f7388665

[Gjest Riskjeks]

Jeg synes det er greit å innlede et forhold når man er separert, men det bør ha gått noen måneder siden separasjonen. Og man bør definitivt vente med samboerskap, forlovelser etc til man er formelt skilt. Dette er veldig avhengig av hvordan bruddet var også. Skiltes man som "venner" der begge hadde mistet følelsene for hverandre og bruddet gikk greit, synes jeg det er mer akseptert å finne seg kjæreste tidligere enn etter et dramatisk brudd med mye følelser involvert. Selv følte jeg meg klar for nytt forhold etter ca 1,5 år etter separasjonen, altså som formelt skilt i ca et halvt år. Jeg trengte tid for meg selv, rett og slett. Men det er ingen fasit her.

[Gjest Sobril]

Det er like greit å gå inn i et forhold etter separasjon som et samlivsbrudd mellom samboere. Ser ikke forskjellen.

Da burde et år etter "ordinært" brudd bli brukt som tenkepause også.

For mitt vedkommende ble vi separert, sammen og separert igjen. Da var det ihvertfall ingen av oss som trengte å tenke seg om særlig mye lenger.

Når det gjelder ungene tror jeg neppe det er noe verre om gifte eller samboende foreldre går fra hverandre. Ikke noe mer viktig å prøve for ungenes skyld fordi man er gift heller. I så måte ER det bare ett papir.

Endret 14. april 2013 av Sobril

[smilo]

Det her handler om folkeskikk, ikke hva man er klar for. Man avslutter et ekteskap før man innleder et nytt forhold.

Et ekteskap er over når man har søkt om separasjon. At man kan bruke det nærmeste året til å angre seg.. eller bare finne ut at valget man tok var helt rett kommer på det samme. Er man separert så er man ferdig med forholdet til partneren.

[Gjest Gjest]

Et ekteskap er over når man har søkt om separasjon. At man kan bruke det nærmeste året til å angre seg.. eller bare finne ut at valget man tok var helt rett kommer på det samme. Er man separert så er man ferdig med forholdet til partneren.

'

Det er det ikke alltid man er nei. Enn hvis man f.eks blir gravid med noe andre enn den man fremdeles er gift med? Pater Familias regelen vil jo gjelde. Seriøst, enten så holder man seg i skinnet til man har papirene på at man er skilt i orden eller så er man et dumt ludder. Der gjelder mann som kvinne.

[Gjest Sobril]

'

Det er det ikke alltid man er nei. Enn hvis man f.eks blir gravid med noe andre enn den man fremdeles er gift med? Pater Familias regelen vil jo gjelde. Seriøst, enten så holder man seg i skinnet til man har papirene på at man er skilt i orden eller så er man et dumt ludder. Der gjelder mann som kvinne.

Da er jeg glad jeg var et dumt ludder, ellers hadde jeg neppe truffet kjæresten jeg har i dag (som jeg passer sånn cirka ti tusen ganger bedre med enn han jeg var gift med)..

[Gjest Gjest]

Det er vel ikke utroskap når man er flyttet fra hverandre. Og kalle noen et dumt ludder er langt over grensen.

Er du ikke lovformelig skilt så er det utroskap.

[smilo]

Er du ikke lovformelig skilt så er det utroskap.

Dine meninger føler jeg tilhører bibelbeltet. Heldigvis har jeg aldri opplevd den type meninger før.