Vanskelig forhold, tar gjerne i mot tips....

[AnonymBruker]

Har vært sammen med samboeren min nå i et halvt år. Det var han som ville vi skulle flytte sammen så det gjorde vi i januar allerede. Han har to små barn fra tidligere forhold (to gutter). Jeg er veldig glad i barn, problemet er at jeg klarer ikke å knytte meg noe som helst til disse to:/ dette skaper jo selvfølgelig problemer. Vi vil jo ikke at forholdet skal ta slutt. Har dere noen gode råd til meg?

Anonym poster: 44a54d365c4e0c95dae8461e0aeac0c8

[AnonymBruker]

det er alt for tidlig å flytte sammen etter et halvt år når han har barn fra før. det høres jo ikke ut som en mann som bryr seg spesielt mye om at barna har det bra. hva vis det blir slutt, så har barna bare hatt deg i livet i et halvt år

Anonym poster: 3524cdf0e10e1979976c6c419df24c67

[Polly Ester]

Det tar kanskje litt tid for guttene å knytte seg til deg. Dette er veldig kort tid for dem i forhold til å bli kjent med et helt nytt menneske.

De er små og kanskje redd for at pappa'n skal bry seg mer om deg enn dem, kanskje de er redd for hva mamma'n skal tro og si hvis de blir knyttet til deg. Det kan være flere ting som gjør at det kan ta litt tid.

Uansett må du gi disse guttene litt mer tid. La de komme til deg i sitt eget tempo, ikke prøv å være noen kul stemamma eller bonusmamma eller noenting. La de få være hos pappa når de er hos pappa og så er du der i tillegg. En stund.

Og etterhvert blir dere bedre kjent og så vil det gå seg til så lenge du og pappa'n spiller på lag. Tror jeg.

[AnonymBruker]

Nå er det jeg som har vansker med å knytte meg til dem da. De er på besøk ca tredjehver helg pga lang avstand mellom foreldrene.

Anonym poster: 44a54d365c4e0c95dae8461e0aeac0c8

[Polly Ester]

Hva er det som gjør at det er vanskelig hvis de ikke har noe problemer med deg og du er glad i barn sånn generelt?

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at det er vanskelig hvis de ikke har noe problemer med deg og du er glad i barn sånn generelt? Jeg vet ikke, syns det er veldig vanskelig og knytte meg til dem:/

Anonym poster: 44a54d365c4e0c95dae8461e0aeac0c8

[Polly Ester]

Da bør du finne ut hva som er vanskelig i forhold til dem og gjøre noe med det.

Hvis du ser for deg et langvarig forhold med denne mannen så må du finne ut hvordan få et bra forhold med guttene.

Det vil kanskje gå seg til etterhvert, eller så må dere finne på ting sammen så du blir kjent med dem.

[Gjest @@]

Du kan jo dra til en venninne eller et annet sted hver 3 helg. Da slipper du å innvolvere deg så mye til å begynne med og han kan få alenetid med dem. Ellers må jeg si at det er veldig vanskelig å innvolvere seg med noen som har barn fra før. Du kommer til å måtte føle deg utenfor mange ganger. Barnehageavslutninger, skoleavslutninger, bursdager, konfirmasjon. Mange familietilstelninger. I tillegg må du føye deg i ferier og helligdager, hul og påske. Ja, faktisk ganske mye som du må sette deg i annen rekke for. Tenk deg nøye om, før du går videre i dette forholdet. Føler du det slik allerede nå, kommer det ikke til å bli noe bedre. Jeg har 15 års erfaring. Fine unger, men gud hjelpe meg så mye arbeid det er med 3 unger. Når jeg endelig fikk ferie, så skulle den brukes på en "haug" unger. Ja, da, så mange som sier at det må du ta med. En ting er sikkert, jeg hadde ALDRI gjort det igjen. Så forelsket hadde jeg aldri blitt, at jeg har glemt alt jeg har måttet forsake for dette. Forsake fordi at det alltid var noe å betale på, eller som måtte diskuteres med mor, slik at du må ta restene. Så, nå som 45 åring, kan jeg snart begynne å tenke på meg selv.

Du kommer til å få mange forpliktelser og null rettigheter. Så blir barna voksne og endelig så tenker du at NÅ kan jeg begynne å tenke på meg selv. Sikkert, da er det et eller annet voksent barn som vil spare penger, ved å bo hjemme hos dere, kaste skittent tøy i kurven og spise opp maten i kjøleskapet, spille musikk når du har lagt deg eller ta med seg vennene sine for å kose seg uten å rydde opp etterpå.

Mange digger sikkert å ta på seg dette ansvaret og arbeidet, men hvis du føler på deg at dette ikke passer for deg, så ville jeg tatt det litt med ro når det gjelder etablering. Hvis du er ung, har du tiden foran deg. Nyt din egen ungdom, kos deg litt først med å bare ha ansvar for deg selv og begynn familielivet når du er klar for det.

[AnonymBruker]

Takk for tips! Nå har det seg slik at samboeren ikke tar del i det daglige med barna pga avstand til barnemoren. Han har flyttet 5 timer unna med bil. Jeg må nok bare ta tiden til hjelp:)

Anonym poster: 44a54d365c4e0c95dae8461e0aeac0c8