Kjekt for ungene og lese senere:

[AnonymBruker]

http://www.dagbladet.no/2013/04/13/tema/foreldre/klikk/familieliv/26649312/

Hater å bygge lego. Er kjempeglad når barnehagen åpner mandagen etter laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaan helg. GUD BEDRE, ENKELTE SKULLE IKKE HATT BARN, OG DET MENER JEG.

Hvis jeg leste slikt om meg, at mamma HATET å leke med meg, og at hun ELSKET når barnehagene åpnet igjen...........FY FAEN, så forbanna jeg ville blitt. Snakker meg om å føle seg UØNSKET OG UELSKET.

Anonym poster: d32818af37af4f537f46ee5caff61494

[Gjest Violetta]

Har du barn selv?

[AnonymBruker]

Ja to stk. Reagerer på uttrykket HATE. Og at hun elsker at barnehagen åpner på mandagen etter laaaanh helg. Da skurrer det i hele meg, for jeg synes synd i barna. Og igjen blir barnehagene brukt til en diger sovepute fordi foreldre ikke gidder å være sammen med dem.

Anonym poster: d32818af37af4f537f46ee5caff61494

[AnonymBruker]

Jeg vil si at det er litt... spesielt at en mot hater å leke med barna sine. Greit nok at å leke med lego i seg selv ikke er spesielt underholdende, men poenget er jo å dele leken med barna, observere, være til stede, og så videre. Dersom man ikke finner det givende, så kan man begynne å lure om kvinnen enten ikke er egnet til å ha barn, eller om hun trenger en etterlengtet frihelg.

Å tilbringe tid med barna er noe i hvert fall jeg synes er veldig kjekt. Jeg sier ikke at jeg elsker å bygge togbane og kjøre tog (altså, det er jo en grunn til at jeg ikke gjør det når barna ikke er hjemme), men jeg elsker å være med barna mine. Jeg sier ikke at man er dårlige foreldre om man ikke alltid er i humør til å leke (altså, barna har godt av å sysselsette seg selv også), men igjen; det er litt spesielt å hate å leke med lego med egne barn.

Det er da min mening.

Anonym poster: c25198a77604e88805f0cafbb57137d7

[fuksia]

jeg synes også artikkelen var veldig negativ i begynnelsen, men poenget om at det kanskje ikke er så bra å hele tiden tvinge seg selv til å gjøre ting med ungene som man absolutt ikke liker, men heller finne på noe som er trivelig for alle. hun sier jo ikke at det ikke er noenting hun liker å gjøre med ungene.

[ViljaH]

Jeg synes det er spesielt å hate all lek på gulvet, og derfor gjør hun det heller ikke. At det er vanskelig å være tilstede i 15 min hver dag i lek på gulvet. At hun ikke gidder å bake fordi ungene roter og ikke hører etter. Når mitt barn ikke hører etter, tenker jeg at vi må gjøre dette sammen mere, ikke mindre, så vi kan få det til bra sammen. Ungene vil ikke bli bedre til å høre etter ved å aldri være i situasjoner hvor de får beskjeder fra sin mamma. Veldig spesielt. Alle klarer å leke deltagende i 15 min med hva som helst.

Føler meg heldig som liker både lego og puslespill, og klatre i trær. Forøvrig er jeg enig i at man bør også gjøre ting med barna man selv liker. Vanskelig når man tilsynelatende hater alt...

[Gjest Riskjeks]

Jeg kjenner meg godt igjen i noe av det hun skriver, men jeg ville ikke brukt ordet hate. Jeg synes gulv-lek som legobygging ofte er moro. Liker også å tegne, kle meg ut, leke med dukker/biler osv sammen med dem. Klipe/lime-saker og baking er jeg helt enig i at er et slit... Så det gjør jeg sjelden. Det blir mer mas, skrik og kjeft enn kos. Og da er det bedre å gjøre noe annet. Så lenge barna får gjort noe gøy med foreldrene sine, er det vel det som er hovedsaken? Man MÅ ikke gjøre alt? Foreldre har ulike ting de synes er gøy.

Det er helt greit å glede seg litt til barnehagen åpner/ferien er slutt/barna skal legge seg noen ganger, synes jeg. Det kommer an på i hvor stor grad og hvor ofte.

Synd det er så liten takhøyde for å snakke om hvordan man takler foreldrerollen...

[onyx]

Jeg synes det må være lov å si at man ikke synes det er så gøy å sitte på gulvet og bygge lego! Det er ikke sånn at "gulvlek" er det eneste saliggjørende, selv om mange tydligvis mener det. Hun gjør jo andre aktiviteter med barna og jeg er enig med henne i at å gjøre noe alle liker er viktig for en god opplevelse hos alle. Barn er observante, de merker det godt om foreldrene ikke trives i situasjonen. Jeg er ikke særlig glad i "gulvlek" selv, så maler/tegner, baker, leser, danser eller går ut med ungene heller. Det går faktisk an å delta i barnas lek på mange forskjellige måter og jeg deltar da like mye ved å bli servert og smake/drikke ungenes kokkeleringer fra lekekjøkkenet som å bygge lego... Dvs her i huset blir forsåvidt legoklossene ofte kokt og servert, teller det som legoleking da?

[AnonymBruker]

Jeg lurer også på hvorfor folk får barn hvis de misliker å tilbringe tid med dem. Og reagerer sterkt på bruken av ordet "hat" i forbindelse med egne barn.

Jeg er heller ikke enig i at foreldre bare skal gjøre ting de selv synes er gøy sammen med barna. Noe må få skje på barnas premisser. Og klarer du ikke å gjøre noe du synes er kjedelig i 15 min hver dag for dine egne barn, har du et stort problem.

Anonym poster: e46bd26494709a19a8785223e2f8b3d7

[flickan]

Ha, jeg innrømmer glatt at jeg synes det er gørrkjedelig å lege på gulvet med barna mine og gjør det nesten aldri. I begynnelsen prøvde jeg å tvinge meg selv til det, fordi jeg følte at det var noe jeg burde gøre, og helst elske. Men det gjør jeg ikke. Jeg ble overrasket over å oppdage at jeg ikke synes det var noe moro da jeg fik egne barn, for jeg har alltid likt å leke med andres barn. Men det er vel noe med dose og mengde å gjøre.

Jeg har ikke en mililmeter av dårlig samvittighet for at jeg ikke leker på gulvet med de. Jeg leser, baker, danser, tegner, sparker ball, går tur, og masse andre ting. Og faktisk så synes jeg barn kan aktivisere seg selv en del også, så jeg leker ikke med de hver dag eller hele tiden. Men det betyr ikke at vi ikke tilbringer kvalitetstid sammen. De hjelper meg ofte med å lage middag f eks, og dekke på bord, henge opp klær, osv. Hehe, det er kvalitetstid det. To fluer i en smekk; barna synes det er moro, og jeg får gjort ting.

[Gjest Gjest]

jeg er enig med henne - til en viss grad.

men jeg vil ALDRI publisere noe slikt på nett - nettopp fordi barna mine ikke skal lese at jeg har sagt sånt når de vokser til

[AnonymBruker]

Nå må dere huske at dette er Dagbladet og de er kjent for å dra ting vel langt og da særlig i overskriften.

Det er visse ting jeg ikke gjør med mine unger. Rett og slett fordi jeg selv har null glede av det og at jeg ikke liker det. Jeg nekter å lese tegneserier, men bøker går helt greit. Rollespill med dukker og figurer utgår. Jeg sitter ikke i sandkassa og kjører biler. Når de var veldig små så var det helt ok å sitte med puslespill, pusleball og Duplo. Nå er det sjeldent jeg er med på denne type aktiviteter.

Til gjengjeld så kan jeg bake med de. Jeg er publikum på all verdens forestillinger. Jeg elsker å lese bøker for de. Tar de med på turer for opplevelser. Skogen, en spennende lekeplass, fjorden osv. Jeg er flink til å følge med på lokale tilstellinger for barn.

Skal samværet med barn være positivt så må foreldrene til en viss grad ha glede av det også. Barn fanger det opp om du gjør ting du virkelig ikke vil med de. Alle har vi ting vi ikke liker og det er helt ok. Samtidig så vil vi gjerne formidle gleden til ungene våre over ting vi selv har glede av. Derfor har mine vokst opp med turer i marka. Hadde jeg likt å gå å kjøre slalåm så hadde jeg dratt de med i bakken.

At man noen ganger gleder seg til mandag, barnehage og jobb sier noe om at man er sliten og at barn krever tilstedeværelse. Det betyr ikke at helgen blir en evig lang helg full av negativitet.

Anonym poster: 6289455436f595c0c8256338706c546c

[AnonymBruker]

Det startet jo med at hun skrev ett blogginnlegg som heter: Jeg hater å leke med barna

Anonym poster: 6d4f1406cdec4c69fa7bbad367492c07