Hva gjør man, da?

[Gucci1]

Hei!

For å gjøre en lang historie kort; jeg traff en gutt, ble etter hvert forelsket, men fant ut nå nylig at det ikke var gjensidig. Det er vel den verste smerten jeg noensinne har opplevd.

Problemet er at han vil fortsette som før, altså at vi fortsetter å treffes (vi har ikke sex). Han tenker at nå har vi på en måte snakket om dette, fått avklart ting, og da er det greit å fortsette vennskapet. For meg er det vondt å treffe ham nå, nå som jeg vet at det ikke kan bli noe mer. Men jeg klarer samtidig ikke å kutte ham ut, for da forsvinner han ut av livet mitt.

Men hva gjør jeg? En del av meg sier at jeg må fase ham ut for å beskytte meg selv, og for å klare å komme over ham. For ting er jo ikke som før.

Men hva gjør man, da?

[Polly Ester]

Skjønner dilemmaet ditt.

Men, jeg tror nok du har rett i at det beste er å fase han ut som du sier selv. Jeg tror nok det vil bli for vondt å være rundt denne personen og vite at selv om du er forelsket så er ikke han det. Og hvis han da får seg en kjæreste så vil det bli enda vondere.

Lettere å komme over han om dere ikke har noe med hverandre å gjøre, tenker jeg.

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som en veldig vanskelig situasjon. Jeg tenker at du utsetter deg for mye unødvendig smerte hvis du fortsetter som før, det hindrer deg også i å gå videre hvis du kunne tenke deg å møte noen å være sammen med.

Kanskje du kan ta en pause fra vennskapet og eventuelt gjenoppta det når de sterke følelsene dine har begynt å avta? Det høres ut som om han holder døren åpen for at dere skal ha et vennskap, så du mister han nok ikke selv om du holder deg borte en stund for å beskytte deg selv.

Anonym poster: 12b662537c8f0c940ff1a8343fbb8873

[Gucci1]

Takk for svar, Polly Ester og AB!

Jeg er enig i det dere skriver. Jeg vil bare ikke at han skal tenke at siden jeg ikke fikk det jeg ville ha, så gidder jeg ikke mer. Kanskje en teit tanke. Tror det at jeg fortsatt har kontakt med ham både, på en syk måte, gir meg styrke, samtidig som det også dreper meg innvendig...

[Polly Ester]

Hva han tenker er ikke viktig - bør ikke være viktig - for deg i denne sammenhengen.

Du bør tenke på deg og ditt og heller si det til han da - at du ikke ønsker å ha vennekontakt med han fordi du er forelsket og det gjør vondt å være sammen med han når han ikke føler det samme. Han burde forstå det og heller gå stille ut den samme veien han kom inn.

[Gucci1]

Jeg vet du har rett. Skulle bare ønske at dette ikke var så forferdelig vanskelig. Er så trist å tenke på at han da forsvinner ut av livet mitt. Virker som om jeg aldri kommer til å komme over det, men en eller annen gang gjør jeg vel det!

Men sies det ikke at "bedre venn enn ingenting"? Det blir jo uansett på sikt, men det ene er å bli avvist, og så er det å miste vedkommende totalt. Huff, ikke lett dette her!

Endret 14. april 2013 av Gucci1

[Polly Ester]

Vonde følelser er alltid vanskelig. Og det er ikke rart at det nå føles som du aldri kommer over det, og det kan hende det går litt tid også, men en dag tenker du plutselig at "nå er det jaggu lenge siden jeg har tenkt på han gitt"

Du må bare kjenne på hva som er best for deg akkurat nå. Jeg syns det høres ut som seigpining å bare henge sammen uten gjensidig følelser, men jeg skjønner deg godt også at det føles vondt å ikke ha noe kontakt i det hele tatt...

Er vel litt som å rive av et plaster. Fort og gæli - så gjør det vondt der og da, og snart blir det bedre.

[Gucci1]

Takk for at du sier det jeg trenger å høre, Polly Ester!

Ja, det er seigpining og selvpining, men det å fortsette å henge med ham av frykt for å "miste" ham helt, er vel en kortsiktig løsning. Den langsiktige løsningen bør jo være å kutte ut.