Tenker bare på det negative ved å få barn

[Gjest Anonym]

Hei dere,

Jeg er en jente i slutten av 20årene som planlegger å få barn.

Jeg og kjæresten min har pratet om det en stund og bestemt oss for å begynne å prøve.

Men etter at vi "bestemte oss" så har jeg begynt å tenke helt annerledes.

Jeg tenker kun på det negative.

Tenker på at det er dyrt, at vi må finne nytt sted å bo litt mer barnevennelig enn Oslo sentrum, hvor vi bor nå.

Jeg har plutselig blitt skeptisk til flere av vennene mine, som drikker og fester mye og begynt å "revurdere" dem som venner.

Jeg har begynt å revurdere jobben min, fordi den er så krevende at jeg ofte bare sovner når jeg kommer hjem.

Jeg har aldri vært særlig glad i å jobbe før jeg begynte i den jobben jeg er i nå, men selv om jeg stortrives så vet jeg at jeg etterhvert må slutte fordi det er både tidkrevende og utmattende -og det er veldig dårlig betalt. Men jeg aner ikke hva jeg vil når jeg sllutter, og tenker derfor at sjansen er stor for at det kanskje blir nav i noen måneder..

Så summa sumarium så tenker jeg at jeg er husløs, arbeidsledig, venneløs, og for fattig til å få barn.. Satt på spissen

Er det vanlig å få sånn panikk før man i det hele tatt er gravid?

Og en annen ting.. Jeg er tilflyttet til Oslo og kjenner ikke så altfor mange her. Jeg kjenner ingen som er på det stadiet jeg er nå -altså planlegger familie..

Hvor møter man egentlig jenter på samme stadie? Altså gravide/jenter med barn på samme alder?

Når det kommer til økonomi så lurer jeg også på veldig mye.. Hvor mye "koster det" å ha barn egentlig? Dere med småbarn.. Hva er månedsbudsjettet deres?

[AnonymBruker]

Akkurat det med din egen jobbsituasjon, er det ikke så lett å mene så mye om. Men jeg kjenner mange som har barn i Oslo sentrum! Riktignok kjøper de seg ofte et rekkehus litt utenfor når barna blir større/flere, men det er ikke noe å stresse med med en gang.

Man må ikke ha alt på stell før man begynner prøvinga, veien blir jo til mens du går.

Tenk på de som får barn når de er studenter, det går jo bra med dem også

Jeg har fått mange nye venner med småbarn etter at vi fikk barn. Takket være barselgruppa og sammenkomster på helsestasjonen. Babysang, babysvømming og likt som man har tid til å gjøre når man er i permisjon med barn.

Men det er kjempeviktig å holde på de gamle vennene, selv om de ikke er i samme livsfase. Det er så fantastisk å treffe venner som ikke snakker om barn når man ordner seg en frikveld innimellom, men som man kan diskutere film, bøker, ferieturer, sladder el.l. med, akkurat som før.

Kjenner igjen den panikkfølelsen, ja. Men jammen er det en omveltning av livet å få barn, så det skulle bare mangle, egentlig.

Økonomisk har vi bare gått i pluss etter at de to barna kom. På grunn av at vi aldri går ut og spiser, ikke hopper på impulsturer til utlandet, klæsshopping til meg selv har jeg ikke tid eller overskudd til lenger. Heh, høres kanskje ikke så kjekt ut dette, men det er jo bare en periode, så travelt med en ettåring og en treåring i huset.

Anonym poster: 4d5e5bd76006a5824192a9031e55603b

[AnonymBruker]

Det er normalt å bekymre seg i en sånn situasjon, helt normalt Klar man ser mye negativt for man er jo bekymret.

Anonym poster: 3b11056b39946cdaa8d4aa226a47a2e7

[Trimsi]

Det er veldig normale tanker du har.

Jeg husker at både jeg og mannen min byttet på å føle at det ikke helt passet å skulle prøve på å få barn. Jeg husker også når jeg var grevid for første gang at en bekjent som fikk høre dette sa "åhh du må være så lykkelig!" Det beste jeg kunne si om min situasjon var at jeg følte skrekkblandet fryd... Jeg var da 29 år og visste jo ikke hva jeg gikk til.

Nå sitter jeg her med 3 barn, har faktisk lyst på enda et, men fornuften sier stopp

Vi har ikke høy lønn. kan ikke dra på ferier til utlandet eller kjøpe en ny bil. Men vi har det helt topp, unger trenger tid og kjærlighet ikke dyre leker og klær.

Det er ingenting som sier at mennesket må få barn, alle undersøkelser viser at man lever fullverdige, lykkelige liv med mening om man velger å være barnløs. Men av og til er det lurt å hoppe i det ukjente...

ps. kjente heller ingen med små barn i mitt nærområde, men fikk maange gode venner i spedbarngrupper, i nabolaget og blant bekjente så snart babyen var der Regner også med at venner av deg vil følge etter etterhvert.