Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg klarer rett og slett ikke å gjøre det slutt! Vi har vært sammen i snart 7 år, og jeg har i godt over et år hatt lyst til å gjøre det slutt. I det siste har det blitt veldig ille, men jeg klarer det fortsatt ikke. Det jeg sliter med er at jeg vet at hu kommer til å bli så såra, for hu elsker meg virkelig. Men følelsene er ikke likegyldige, og det går utover henne. Jeg har prøvd flere ganger, dratt til hu med tanken at i kveld skal jeg gjøre det slutt, men jeg klarer det aldri. Grunnene er mange, men den største er at hu er veldig sjalu. Jeg kan ikke dra på byen lenger, fordi jeg vet at jeg kommer til å snakke med jenter, noe som hu ikke tåler. Jeg kunne ALDRI vært utro, men når alle vennene mine er single å drar ut for å prøve å sjekke damer, blir det fort til at jeg prater med en jente eller to selv. Som jeg sa så er det mange grunner, men jeg føler at jeg ikke kan gjøre det slutt å sitte å skylde på hu. Det er jo pga henne jeg gjør det slutt. Jeg er lei av å sitte hjemme på lørdager, som i dag, når jeg vet at kompisene mine er ute å har det gøy.

Jeg sliter også med det at jeg sier at jeg elsker henne, å jeg klarer ikke å oppføre meg annerledes når jeg er med hu, så jeg føler det kommer til å bli et kjempestort sjokk når jeg først gjør det.

Og så til det å faktisk gjøre det. Jeg har aldri gjort det slutt med noen før. så å gjøre det med noen jeg har vært med i en tredjedel av livet mitt er ikke lett! Hva skal jeg si? Hvor skal jeg starte? Hvilken setning skal jeg begynne med? Jeg kan vel ikke si at det er fordi hu er for sjalu og har tillitsproblemer? At jeg gjør det slutt med hu er jo jævlig nok for hu, jeg kan jo ikke få hu til å tenke at det er hennes feil selvom at det er det?

Vær så snill folkens, hjelp meg! Jeg kan ikke leve sånn her lenger, men jeg klarer heller ikke å faktisk gjøre noe med det...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hmm, er det faktisk sånn at måten hun oppfører seg på er eneste grunn til at du vil gjøre det slutt? Det må da vel ha noe med manglende/sviktende kjærestefølelser ovenfor henne også som er grunnen?

Jeg ville prøvd å se det litt slik om du var i hennes sted: ville du vært sammen med noen som ikke elsker deg mer og som heller vil ut på byen enn å være med deg en lørdagskveld? Uansett hvordan man vrir og vender på det så er det til syvende og sist ikke rettferdig ovenfor henne å fortsette forholdet om du er sikker på at du ikke elsker henne mer og vil ut av det.. Var i et mindre seriøst forhold selv for en stund siden, og jeg vinglet mye selv fram og tilbake og synes det var ufattelig vanskelig å si det, men hadde hele tiden i hodet at det var det beste for meg og han. Ønsket å gjøre det slutt mest fordi jeg ikke ville holde på en som jeg egentlig ikke var ordentlig forelsket i, og jeg ønsket samtidig at han som var en så snill og god gutt skulle ha muligheten til å finne en som ville være mer glad i han enn det jeg var, og sette enda større pris på han. kanskje du skal prøve å sette deg litt inn i hennes situasjon? jeg husker at jeg bare sa rett ut at jeg ikke var forelsket, men så fikk jeg jo spørsmålet rett i ansiktet og og valgte å ta sjansen til å være ærlig.. Rett fram er ofte det beste og klar tale.. Jeg ble selv dumpa av en fyr for noen år siden og han fikk seg ikke helt til å si det rett fram at han ikke ville ha meg mer, og da gikk jeg rundt og var mye trist og lei meg men hadde fortsatt forhåpninger. Det hadde spart meg for mye sorg om han bare hadde sagt det rett ut, som å rive plasteret fort av!

MEN, om det er slik at du tror du kunne vært med henne om hun endret på en del saker (som sjalusien osv), så synes jeg du skal gi henne muligheten til å arbeide meg seg selv på disse punktene.. ingen er perfekt..

Til sist: lykke til! jeg er sikker på at du greier å gjøre det slutt om du er sikker på at det er dette du vil! du vil vel ikke bruke opp enda mer av livet ditt på en du ikke elsker lenger heller? Jeg har igrunnen ikke helt evne til å sette meg inn i hvor vanskelig det er når du tross alt har vært med henne i så mange år.. men skjønner at det er vanskelig! men jeg kan egentlig ikke si noe annet enn at du bare må hoppe i det. Bestem deg for en dag/dato og si det da!

AnonymBruker
Skrevet

Du burde tenke det at du holder henne tilbake ved å finne kjærligheten i sitt liv.

Greit hu er sjalu osv, men har du tatt det opp med hu? Har du ordrett sagt "du er altfor sjalu! Stol på meg!". Så lenge du ikke sier noe, så skjønner ikke hu at hu gjør noe "feil".

Jeg hadde det sånn som deg med min nåværende kjæreste, han var kjempesjalu, og jeg jobbet hardt for at han ikke skulle være så sjalu. Og det har hjulpet masse.

Men savner du singellivet eller er det bare pga sjaluisen?

Anonym poster: fda7f282088995307ccba6ab940f061e

Skrevet

Du må bare se og få gjort det.

"Jeg er veldig lei meg fordi jeg nå kommer til å såre deg. Men jeg har tenkt grundig gjennom det, og er kommet frem til at det er best for meg at vi gjør det slutt. Jeg føler at vi ikke lenger har det godt sammen. "

Du trenger ikke å legge skylden hverken på deg eller henne. Si at det er dere som par som ikke fungerer. Ta for all del ikke klisjeen om at det ikke er henne men deg. Ingen jenter går på den.

  • Liker 1
Skrevet

Si det som det er! Ikke begynn med "jeg er glad i deg, men elsker deg ikke", for da tror hun at det fremdeles er håp.

Prøv å ikke ha så mye kontakt med henne, for hennes skyld. Det er ikke din oppgave at hun skal ha det bra etter at det er slutt. Da trenger hun vennene sine og andre nære som forstår, ikke deg.

Tenk litt på deg selv også - det plager deg og drar deg ned når du er sammen med noen du ikke lenger liker.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Du må bare gjøre det.

Anonym poster: e2d81fdcc9f7535d319cc3c7f6ac4ff1

Skrevet

Tusen takk for svar! De hjelper virkelig. Jeg har absolutt sagt til henne at hu er for sjalu, og at hu må stole på meg. Hu har trossalt ingen grunn til å ikke gjøre det! Men det er jo ikke bare dette som gjør at jeg vil gjøre det slutt nei. Grunnene er mange, men vanskelige å forklare.

Men når jeg faktisk gjør det slutt, hva gjør jeg? Det kommer jo helt sikkert til å bli krangling og diskutering, og hu kommer til å ville vite grunner osv osv. Jeg kan jo ikke bare gå?

Skrevet

Hvorfor kan du ikke bare gå? Uansett hvor urimelig det føles for henne at du slår opp med henne så har du faktisk slått opp og da har du faktisk lov til å gå.. og leve videre. Ja hvis hun vil vite grunnene (noe som er relativt naturlig at hun vil), så kan du jo forklare det med sjalusien osv, ingen har vondt av få vite ting slik at man kan lære av dette til neste gang man møter noen. Men at det vil oppleves kjipt for henne kan jeg helt klart forstå, er jo aldri gøy å høre negative ting om seg selv, spesielt hvis det er mye ved henne som gjør at du ikke kan være med henne mer.

Virker det som hun har jobbet med denne sjalusien da? Ja om det er lenge siden du gjorde henne oppmerksom på dette? Og om det er andre ting du har gjort henne oppmerksom på, virker det som hun har tatt dette til seg på noe vis?

Skjønner at du helst vil unngå heftig diskutering og evt krangling, men det er vel en ganske vanlig del av vonde brudd vil jeg tro. Det er bare rett og slett å bite i det sure eplet. Men hvis du slår opp på en fin og ærlig måte så har ikke hun noe rett til å holde deg igjen på noe vis osv osv.

Skrevet

Du trenger ikke komme med så mange forklaringer annet enn at du har mistet følelsene for henne i løpet av det siste året, og at du derfor ikke kan fortsette forholdet.

Hvis hun hadde fått hjelp til å mestre sjalusien, og dere jobbet med forholdet, ville du da fortsatt å være sammen med henne? Hvis svaret er nei, så er det ingen vits i å fortelle henne noe annet enn at du ikke lenger har tilstrekkelig med følelser.

Vær ærlig, det verste som finnes er folk som kommer med en masse falske bortforklaringer.

Skrevet

Jeg har vært i en lignende situasjon for noen år tilbake. Hun var suicidal. Jeg så egentlig ingen utvei før hun eventuelt flyttet ut selv pga jobbsituasjonen.

Og i fjor kom jeg over en bok som ga meg all den støtten jeg ville trengt for å gjøre det mye lettere å gjøre det slutt.

Den kostet meg 15 dollar, og heter "A way out".

30 sider stor e-bok pakket med gullkorn for slike som oss :)=

http://leavingher.com/

Salgspitch: "This is your chance to save yourself the months, years or possibly a lifetime in an unhappy relationship. When you learn the strategies here, you'll get your life back!"

Skrevet (endret)

Tusen takk for svar! De hjelper virkelig. Jeg har absolutt sagt til henne at hu er for sjalu, og at hu må stole på meg. Hu har trossalt ingen grunn til å ikke gjøre det! Men det er jo ikke bare dette som gjør at jeg vil gjøre det slutt nei. Grunnene er mange, men vanskelige å forklare.

Men når jeg faktisk gjør det slutt, hva gjør jeg? Det kommer jo helt sikkert til å bli krangling og diskutering, og hu kommer til å ville vite grunner osv osv. Jeg kan jo ikke bare gå?

Hvorfor i alle dager skal det bli krangling og diskutering? Du er et voksent menneske som på eget grunnlag velger å gjøre det slutt. Det er ikke noe dere skal bli enige om. Så ingn grunn til hverken å diskutere eller krangle. Det er over, enkelt og greit. Spør hun hvorfor, så si at det er sjalusi, men også at du generelt har mistet følelsene. Ikke få henne til å tro at hun kan beholde deg ved å forandre seg. Det vil være dårlig gjort.

Ikke gå inn i noen diskusjon. Når du har gjort det slutt så går du, uten å ta kontakt igjen. Hun vil sikkert trenge å gråte i enerom, så kom deg avgårde. Det er ikke du som skal trøste henne.

Endret av Hulderen
  • Liker 2
Gjest BettyBoop
Skrevet

Jeg klarer rett og slett ikke å gjøre det slutt! Vi har vært sammen i snart 7 år, og jeg har i godt over et år hatt lyst til å gjøre det slutt. I det siste har det blitt veldig ille, men jeg klarer det fortsatt ikke. Det jeg sliter med er at jeg vet at hu kommer til å bli så såra, for hu elsker meg virkelig. Men følelsene er ikke likegyldige, og det går utover henne. Jeg har prøvd flere ganger, dratt til hu med tanken at i kveld skal jeg gjøre det slutt, men jeg klarer det aldri. Grunnene er mange, men den største er at hu er veldig sjalu. Jeg kan ikke dra på byen lenger, fordi jeg vet at jeg kommer til å snakke med jenter, noe som hu ikke tåler. Jeg kunne ALDRI vært utro, men når alle vennene mine er single å drar ut for å prøve å sjekke damer, blir det fort til at jeg prater med en jente eller to selv. Som jeg sa så er det mange grunner, men jeg føler at jeg ikke kan gjøre det slutt å sitte å skylde på hu. Det er jo pga henne jeg gjør det slutt. Jeg er lei av å sitte hjemme på lørdager, som i dag, når jeg vet at kompisene mine er ute å har det gøy.

Jeg sliter også med det at jeg sier at jeg elsker henne, å jeg klarer ikke å oppføre meg annerledes når jeg er med hu, så jeg føler det kommer til å bli et kjempestort sjokk når jeg først gjør det.

Og så til det å faktisk gjøre det. Jeg har aldri gjort det slutt med noen før. så å gjøre det med noen jeg har vært med i en tredjedel av livet mitt er ikke lett! Hva skal jeg si? Hvor skal jeg starte? Hvilken setning skal jeg begynne med? Jeg kan vel ikke si at det er fordi hu er for sjalu og har tillitsproblemer? At jeg gjør det slutt med hu er jo jævlig nok for hu, jeg kan jo ikke få hu til å tenke at det er hennes feil selvom at det er det?

Vær så snill folkens, hjelp meg! Jeg kan ikke leve sånn her lenger, men jeg klarer heller ikke å faktisk gjøre noe med det...

For gods sake. Grow a pair. Ja hun blir såra. Men gjør det slutt om det er det du vil.
Skrevet

Møt henne på en offentlig plass, og gjør det slutt der. Da kan du gå til ditt og hun kan gå til sitt.

AnonymBruker
Skrevet

"Det er ikke deg, det er meg.." :ironi:

Anonym poster: 32358651ce2ad841294e538e633ffede

Skrevet

Vel TS: Du får ta deg litt alenetid ilag med kamerater og nekte og snakke med kjæresten i noen uker så får du håpe på at vedkommende tar et hint.

  • Liker 1
Skrevet

Min mor lærte meg at når man er ung skal kjærligheten være enkel og gi deg mer glede enn sorg. Blir det mer vanskelig og tungt enn artig og gledesgivende er det ikke noe å utsette seg selv for. :)

  • Liker 2
Skrevet

Mitt verste mareritt er å finne ut av at en jeg er sammen med egentlig ikke vil være sammen med meg og sier at han elsker meg osv uten å mene det... Ihvertfall hvis det har vært sånn lenge. Jeg hadde følt meg veldig lurt og såret ihvertfall. Jeg sier ihvertfall klart ifra til kjæresten min at hvis det kommer en tid hvor han ikke har følelser for meg, så skal han si det, og at han bare skal si at han elsker meg osv når han mener det. Hvis han går fra meg så er det selvfølgelig trist, men jeg klarer meg jeg, og det er bedre det, enn å være med en som ikke egentlig vil, og kaste bort begges tid. Vi synes det funker ihvertfall:) You're free to leave me, just don't deceive me lism:)

Skjønner jo at det er vanskelig når dere har vært sammen så lenge, og det er aldri gøy å såre noen, men du får prøve å tenke at det er mest rettferdig at bege kan gå videre med livene sine så fort som mulig:) Også trenger du jo ikke nevne at du har følt det slik et helt år kanskje:) ønsker deg lykke til ihvertfall, og tenkt at det er slemmere å fortsette enn å gjøre det slutt:)

Skrevet

Vel TS: Du får ta deg litt alenetid ilag med kamerater og nekte og snakke med kjæresten i noen uker så får du håpe på at vedkommende tar et hint.

Ha ha, du har lært av den andre tråden, forstår jeg ;)

Får bare håpe TS også har lest den, så han skjønner at det er et dårlig råd.

Skrevet

Ha ha, du har lært av den andre tråden, forstår jeg ;)

Får bare håpe TS også har lest den, så han skjønner at det er et dårlig råd.

Jepp. Enig.

Gjest BettyBoop
Skrevet

Vel TS: Du får ta deg litt alenetid ilag med kamerater og nekte og snakke med kjæresten i noen uker så får du håpe på at vedkommende tar et hint.

ikke gi han sånne forferdelige tips da.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...