Er usikker på hvor mye mer jeg klarer.

[AnonymBruker]

Til tider føler jeg at alt går dårlig, at det å forlate dette stedet, denne verden hadde vært en deilig ting. At jeg da får møte min bestemor igjen og at alt hadde vært flott igjen. Ingen bekymringer, ingenting. Jeg savner å være liten, sitte i bestemors fang, smile og le. Kreften, den forbanner jeg. Den tok ifra meg min bestemor.

Jeg lurer ofte på hva jeg gjorde galt, for å få det sånn her. Jeg var smilte og var hyggelig, men ingen likte meg. Gjennom hele skolen Ble jeg mobbet, og på ungdomsskolen begynte de å slå. Jeg var trygg da jeg først satt i bestemors stue og gråt.

Jeg begynte på vgs, min første kjæreste og samboer slo meg i nesten et år før jeg endelig kom meg bort. Så ble jeg kjent med en ny gutt, snill, jobbet og tjente egene penger iforhold til min eks. Slo gjorde han heller ikke. Så vi ble sammen og flyttet til slutt sammen. Men med en lønn på det tredoble av hva jeg har visste det seg at gutten ikke klarte hjelpe til mye likevel, halve husleien betaler han. Men ofte uker etter den skal være betalt. Så nå sitter jeg her, 8tusen i gjeld. Betales ikke det blir jeg kastet ut, da vet jeg ikke hva jeg gjør. Pengene har jeg ikke, og med en samboer som egentlig er kjempe grei, men som har ødelagt mye for meg nå..

Venner har jeg ikke, for med min eks fikk jeg ikke lov og ha venner og som sagt er det få som liker meg uansett. Bor på et tettsted hvor alle kjenner alle.

Nå? Nå vil jeg legge meg ned å gråte, bli borte.. Jeg er 20 år, deprimert, har angst og er lei. Jævla lei alt for å være ærlig..

Anonym poster: a5788a4687b10e833e5c38273ad0f489

Anonym poster: 7e4c9a3be0e0ff5605cc74ebed5d1302

[AnonymBruker]

Du har masse verdi! Ta kontakt med folk og finn noen du kan prate med. Du kan få deg venner som betyr noe for deg og som gir deg oppbacking og trygghet. Du er langt fra den eneste i verden som har hatt slike opplevelser og slike tanker.

Husk at det er opplevelsene dine som gjør at du ikke tror du er noe, det er menneskene du uheldigvis hadde rundt deg som tok fra deg gleden ved livet.

Du er så ung, og har veldig gode muligheter for å finne verdi og mening i tilværelsen. Ikke gi opp! Det er mange der ute som bare du slipper dem til vil gjøre deg godt. Aksepter den du er, prøv å bli glad i deg selv og drit i de menneskene som gjør deg vondt!

Anonym poster: 76979dd244edb142f6bf0156cbaa2d1a

[AnonymBruker]

Hei ts, jeg håper du har en bedre dag i dag, og at ikke alt føles så mørkt nå. Kondolerer så mye med tapet av din bestemor, hun må ha vært veldig viktig for deg. Jeg synes du skal ta kontakt med noen, jeg tror ikke det er godt for deg å være alene akkurat nå.

Moderatorer, burde ikke denne tråden stenges?

Anonym poster: 428f670a9cecf476219d7ee7e5df330b