Jeg misliker familien min

[-littleme-]

Ja, hva skal jeg si? Faren min er helt grei, bortsett fra at han er overbeskyttende og helst ikke vil at jeg skal flytte ut til høsten. Moren min derimot, hun er et kapittel for seg selv:

Det hele startet vel med at moren min ble sint og fiket til meg, på det ene kinnet, for flere år siden. Dette har kun skjedd én gang, men det var nok til at jeg aldri har glemt det.

Videre har hun påpekt at jeg ikke akkurat er "modellmareiale" fordi jeg har litt fett på kroppen, noe jeg er veldig usikker på grunn av. Ved flere anledninger har det gått så langt at jeg har stikket fingre ned i halsen etter å ha spist.

Både moren min og mormoren min har kommentert at det ser ut som om jeg skulle ha blitt "skutt på med hagle" fordi jeg har noen kviser i ansiktet. Jeg har ikke en gang så mange, det finnes utrolig mange med mye værre akneproblemer enn meg.

Videre har moren min også fortalt meg at jeg ikke trenger å satse for høyt når det gjelder karriere, hun mener jeg ikke er smart nok til å bli for eksempel advokat. Jeg har bedre karakterer enn hun noen gang har hatt, så hun har egentlig ikke noe å si.

I tillegg til dette kan man vel si at jeg er totalt forskjellig fra familien min. Jeg vil for eksempel studere i utlandet, mens alle andre i familien min ser på meg som om jeg skulle ha falt ned fra himmelen og hadde grønn hud. De mener det er bortkastet tid, men for å være helt ærlig - jeg vet ikke om jeg vil bo i Norge når jeg blir "voksen".

Jeg er vel mildt sagt også mer "glamorøs" enn familien min. Jeg bruker sminke (og det gidder så og si ingen andre i den nærmeste familien min). De har faktisk klart å bruke en halv time på å diskutere fising og det å drite på seg. Hvem faen gjør det?

Helt ærlig, jeg tror kontakten min med familien blir ganske laber når jeg flytter ut. Hvordan hadde dere reagert på familien om den var deres?

[Pria]

Du høres ut som en dramaqueen. Meg meg meg stakkars meg meg meg.

[Gjest Skogmann]

Dramaqueen fordi hun misliker at familien hennes mobber henne på det groveste?

TS; Du er vel et klassisk eksempel på en person som har vokst opp i en sneversynt "white trash"-familie, og som ikke er det selv. Det er bare å flytte, fortsette å utvide horisonten din..så kan de sitte der med bæsjediskusjonene sine i mens du lever et tilfredstilende og givende liv.

Den som ler sist ler alltid best.

[Gjest Tirkes]

Det sies at barn av utdannede foreldre lettere tar utdanning selv. I denne tråden er det lettere å se hvorfor, om barn av uutdannede foreldre blir holdt nede på sånne måter. Jeg sier ikke at det er sånn, jeg vet jeg generaliserer. Jeg har høy utdannelse og mine foreldre har det ikke.

Hva som får foreldre til å holde barna sine nede på en sånn måte, forstår jeg ikke. Det er jo på en måte ikke sunt med det andre ytterpunktet heller, hvor alt barnet gjør er genialt og fantastisk - for da får man noen mentale blåveiser i møte med verden. Men foreldre skal støtte ungene sine, skyve dem frem og opp i verden!

Jeg synes det er tragisk at du ikke opplever det. Og jeg vet også at det kan oppleves forsterket når man er midt i det. Jeg husker jeg gråt og skjelte ut mindre foreldre fordi jeg ikke fikk nok anerkjennelse - i ettertid synes jeg at jeg reagerte litt vel hardt, men det gjorde godt å få prate med dem og sette ord på hva jeg følte. På daværende tidspunkt ble alt begravd i to eldre søskens bedrifter. Når ene søskenet er flink i matte og engelsk og det andre søskenet er flink i norsk og kjemi - så hjelper det ikke når jeg er nesten like flink som dem begge i alle fire fag - jeg ble alltid sammenlignet med det beste søskenet. Men jeg fikk det ut, og de tok seg sammen og begynte å "dømme meg" opp mot MEG og ikke noen andre.

Så kanskje det hjelper å reagere litt til dem. Selv om det trolig blir med gråt og roping - det er vrient å unngå annet i tenårene hvertfall - så kan det rense luften litt. Har du noensinne fortalt din mor hva du føler når hun kommer med disse stikkene om kroppen din og ansiktet ditt? Dersom ikke, så foreslår jeg at du svarer henne så ærlig og rolig som mulig.

Sier hun lattermildt og spøkefullt at du er truffet med en ladning hagl i ansiktet, så sett øya i hennes og spør henne om hun synes det er positivt å spøke med at hennes datter er skutt i hodet - og om hun håper det skal skje siden hun nevner det på denne måten. Sier hun at du ikke kan bli modell, så spør henne åpent, direkte og ærlig om det er DET hun håpte på - en modelldatter - og om ikke dine fremtidsønsker betyr mer enn hva hun vurderer deg til?

Når det gjelder hva de tror du kan bli eller ikke - gi faen. Du kan bli akkurat det du vil. Selv om du ikke har de beste karakterene nå - det går an å ta fag om igjen, det går an å samle studiepoeng for å komme inn på riktig studie - og du kan bli AKKURAT det du har lyst til. Om du er på ungdomskolenivå/VGS og tenker karriere og høyere utdanning nå, så drukne ut stemmene fra folk som drar deg nedover, og lytt kun til hva du selv ønsker. Og bruk rådgiveren på skolen til hjelp og støtte til hvordan å søke, skaffe studentbolig osv.

Jeg er ingen fan av spådommer, men jeg kan bruke krystallkula mi og jeg ser at dersom du tar en høyere utdannelse og får et "tittelyrke" som arkitekt, ingeniør, radiolog etc.... Så kommer samme moren som snakker deg ned nå, til å skryte av deg til alle som vil høre, og bruke deg som en medalje. Hun burde strengt tatt gjort dette allerede nå...

Uansett, klem til deg! Håpe du har gode venner, og håpe du får fantastiske venner når du flytter bort for å studere. Nyt den friheten.

[AnonymBruker]

Skjønner at du misliker måten familien din er på. Og Tirkes sier mye bra.

Samtidig er jeg litt enig med Pria også. Du legger jo virkelig vekt på alt som er galt med dem- alt fra din mors engangssynder fra mange år siden, til det at de ikke er like glamorøse som det du mener at du selv er- og det fremstår ikke så veldig modent det heller. Familier og foreldre er som de er, og de fleste har sine skavanker og lever ikke opp til det barna ønsker seg 100%. Men sånn kommer det alltid til å være, og så lenge man leter etter feil, er det det du finner.

Ta vare på deg selv, sett dine egne grenser, og ta dine egne valg- men spar kampene til det som faktisk er viktig. Dette går bra!

Anonym poster: 6df116aca81745f681a9914ef34c9060