Kjærlighetssorg. Advarsel: sutreinnlegg

[Gjest Mummi]

Vi var så nære. Du kjente meg som ingen andre gjorde. Vi lo og tøyset, kranglet og gjorde det godt igjen. Vi hadde det ofte vanskelig og irritasjonene var mange. Likevel var jeg så ufattelig glad i deg. Livet uten deg føles tungt.. jeg føler jeg har mistet meg selv, mistet kontrollen. Hvem er jeg egentlig? Hvorfor gjorde jeg meg så avhengig av deg? Hvorfor ga jeg deg hele meg? Så mange minner her hjemme. Klær du ikke har hentet ennå, senga vi sov sammen i. Jeg sover på sofaen, det er enklest sånn. Jeg prøver å holde meg opptatt, men tankene er der allikevel. Det er som en berg og dalbane jeg ikke har muligheten til å stoppe. Det er nok best sånn som dette, jeg bare savner deg sånn!

[AnonymBruker]

Du sutrer ikke her, du er rett og slett i en sorgprosess. Ta tiden til hjelp, gå turer, møt venner, se filmer, les gode bøker - gjør litt hver dag. Når det har gått noen måneder, føler du deg plutselig en dag bedre. Det sa en klok dame til meg da jeg var i bunnløs sorg og fortvilelse, det var 6 måneder siden. Jeg trodde sorgen skulle ødelegge meg den gang, følte livet ikke betød noe mer, at det spilte ingen rolle om jeg overlevde morgendagen.

Men plutselig en dag nå i vår merket jeg at jeg hadde det bedre. Noe hadde skjedd, og jeg begynte å planlegge framover og glede meg til ting som skulle skjer.

Sånn blir det for deg også, bare du holder deg i aktivitet til tiden har jobbet for deg. Gjør en liten hyggelig ting hver dag, om det bare er å se noen episoder av en god serie på Netflix eller spise noe godt du liker.

Lykke til!

Anonym poster: c0a3c8d35ea22f2f217e139209b59bb1

[Gjest Gjest]

Ts her. Tusen takk for et veldig fint svar! Jeg skal prøve å holde meg opptatt og gjøre ting jeg liker! Jeg har tider på døgnet hvor jeg føler meg helt normal igjen, så jeg vet jo at det blir bedre Og nå er jeg jo en erfaring rikere.