Det er unaturlig å telle kalorier!

[AnonymBruker]

"Hvor mange kalorier er det i en teskje krydder?"

"Kan jeg spise avokado, eller er det for mye kalorier i det?"

Er det flere enn meg som er lei av kaloritellehysteriet? Jeg skjønner at dere vil bli tynne osv., men mener dere virkelig at fedmeepidemien kommer av at folk ikke regner på alt de spiser?

Det naturlige må vel være at man spiser seg mett, og at kroppen selv regulerer mengden med sultfølelse.

Har dere tenkt på at det kanskje er HVA man spiser som betyr noe, ikke HVOR MYE?

Anonym poster: ce4a73449fd9d61b0bede53d30f3d66d

[AnonymBruker]

Det er hva man spiser i forhold til hvor mye/lite man beveger seg. Og folk beveger seg ikke lengre. Alt for lett å sitte på ræva (kontorjobb og så hjem og se på TV og Internett) og alt for lett å få tak i møkkamat og prefabrikater.

Det beste er å spise så rent som mulig, og å bevege seg så mye som mulig. Enkelt og greit.

Anonym poster: dca620aaa9070a734484093d18ada662

[Gjest Yellow Taxi]

Det er unaturlig å måtte telle kalorier ja. Men det er også høyst unaturlig og ha kontinuerlig tilgang til et ubegrenset antall kalorier med varer fulle av fett og sukker. Evolusjonært er vi ikke tilpasset den overfloden vi har i dag, vi har ingen naturlig systemer for å begrense oss i møte med den. Det naturlig er å stappe i seg i påvente av dårligere tider.

[AnonymBruker]

Det er også unaturlig å ligge på sofaen mesteparten av tiden.

Anonym poster: 7c9151ec4a333c62b2350374c20151e2

[Supraspinatus]

Det er også svært unaturlig å trene. Hva vil man egentlig få ut av dette? Alt vi gjør i dag er jo unaturlig i forhold til steinaldermannen.

Ja, utenom sex kanskje.

Så egentlig bør man fokusere på det. Mer huleboersex.

[AnonymBruker]

Det er unaturlig å måtte telle kalorier ja. Men det er også høyst unaturlig og ha kontinuerlig tilgang til et ubegrenset antall kalorier med varer fulle av fett og sukker. Evolusjonært er vi ikke tilpasset den overfloden vi har i dag, vi har ingen naturlig systemer for å begrense oss i møte med den. Det naturlig er å stappe i seg i påvente av dårligere tider.

Nettopp. Det er kvaliteten på maten vi har tilgang på, ikke mengden, som er problemet.

Anonym poster: ce4a73449fd9d61b0bede53d30f3d66d

[AnonymBruker]

Jeg er lei av å telle kalorier, men jeg vil heller telle over litt grovt hver dag og være fornøyd med kroppen min enn å få BMI på 25 igjen...

Anonym poster: 823089e34bc1215541a6f6ac3e2aff6b

[AnonymBruker]

Jeg er lei av å telle kalorier, men jeg vil heller telle over litt grovt hver dag og være fornøyd med kroppen min enn å få BMI på 25 igjen...

Anonym poster: 823089e34bc1215541a6f6ac3e2aff6b

Er det ikke bedre å spise mat som ikke fører til overspising?

Anonym poster: ce4a73449fd9d61b0bede53d30f3d66d

[Gjest Yellow Taxi]

Nettopp. Det er kvaliteten på maten vi har tilgang på, ikke mengden, som er problemet.

Anonym poster: ce4a73449fd9d61b0bede53d30f3d66d

Nei, det var ikke det jeg sa i det hele tatt. Vi har tilgang på en overflod av både "bra" og "dårlig" mat, men evolusjonært så liker vi best den fett og sukker-rike maten da den har mest kalorier noe som har vært mest hensiktsmessig å få i seg i så godt som hele vår historie.

Endret 13. april 2013 av Yellow Taxi

[AnonymBruker]

Nei, det var ikke det jeg sa i det hele tatt. Vi har tilgang på en overflod av både "bra" og "dårlig" mat, men evolusjonært så liker vi best den fett og sukker-rike maten da den har mest kalorier noe som har vært mest hensiktsmessig å få i seg i så godt som hele vår historie.

Du mener at det først og fremst er tilgangen på mye mat som fører til fedme, ikke at maten inneholder ting som gjør at man blir fort sulten igjen?

Anonym poster: ce4a73449fd9d61b0bede53d30f3d66d

[AnonymBruker]

"Hvor mange kalorier er det i en teskje krydder?"

"Kan jeg spise avokado, eller er det for mye kalorier i det?"

Er det flere enn meg som er lei av kaloritellehysteriet? Jeg skjønner at dere vil bli tynne osv., men mener dere virkelig at fedmeepidemien kommer av at folk ikke regner på alt de spiser?

Det naturlige må vel være at man spiser seg mett, og at kroppen selv regulerer mengden med sultfølelse.

Har dere tenkt på at det kanskje er HVA man spiser som betyr noe, ikke HVOR MYE?

Anonym poster: ce4a73449fd9d61b0bede53d30f3d66d

Enig med deg at det er unaturlig å telle kalorier.

Jeg har gått ned MYE i vekt.

Jeg har kontrollert inntaket av kalorier, trener, spiser mye hjemmelaget og sunn mat.

Jeg er enig i det du beskriver som "kalorihysteri". Det er veldig mange mennesker, spesielt unge jenter, som stiller spørsmål som du beskrev. Det er ikke sunt og viser umodenhet/mangel på kunnskap om egen kropp og helse.

Jeg har lite tro på at fedmeepidemien har noe som helst å gjøre med at folk ikke teller kalorier. Dette har jeg heller aldri hørt noen nevne før du gjorde det i innlegget ditt. Vet ikke hvor du får det fra. Fedmeepidemien kommer av feil enæring, ansvarsløshet ovenfor seg selv, og lite fysisk aktivitet over tid.

Jeg bruker kaloritelling, sammen med MYE trening/aktivitet, som et redskap for å gå ned i vekt. Det er for å passe på at jeg ikke spiser for mye eller for lite og akkurat passe. Dette gjør jeg en periode av livet mitt for å sørge for en forsvarlig vektnedgang over lang tid.

Jeg anbefaler aldri å telle kalorier for unge mennesker. Det er veldig lett for at det misbrukes som arbeidsredskap. I stedet er det mange gode metoder som kan brukes for å gå ned i vekt, enten alene eller ved å kombinere flere metoder sammen.

Ja, jeg har tenkt på hva man spiser kontra hvor mye man spiser. Spiser man mer enn det man trenger, enten det er sunn mat, eller usunn mat så vil man legge på seg over tid. Kroppen trenger både kjøtt, fisk, salt, fett, frukt og grønnsaker - alt dette kan også være med på å skape overvekt.

Innlegget ditt, TS, er forsovet greit, selv om det ikke er særlig nyansert, det virker som om du hører mest på kalorimaset her inn på KG. Da forstår jeg at du har et veldig feil inntrykk. Å telle kalorier er greit, det er helsefremmende dersom brukt på riktig måte ved alvorlig overvekt.

Kosthold er kg - trening er gram. Det du spiser er avgjørende for enhver vektnedgang.

Hilsen voksen mann 37

Anonym poster: d8dacd775c53c27eeabda795358761a6

[AnonymBruker]

Jeg har lite tro på at fedmeepidemien har noe som helst å gjøre med at folk ikke teller kalorier. Dette har jeg heller aldri hørt noen nevne før du gjorde det i innlegget ditt.

Anonym poster: d8dacd775c53c27eeabda795358761a6

Du har aldri hørt noen si "du spiser for mye og trener for lite" på spørsmål om hvorfor man går opp i vekt? Inneforstått "du har ikke full kontroll på hvor mye energi du får i deg og hvor mye du forbrenner". Men hvorfor skal man ha det? Hva er logikken, med mindre man har en sykdom som gjør at kroppen ikke klarer å regulere dette selv?

Jeg leser stadig tråder der folk spør om de skal spise ditt eller datt for å gå ned i vekt. Hver gang er det en som svarer at det er det samme hva man spiser, så lenge man er i underskudd. "Du kan spise bare sjokolade hvis du vil, så lenge du er i kaloriunderskudd!" Ja, i teorien, men hva med hormoner, sultfølelse, blodsukker... Kroppen er ikke en motor som bruker så og så mye på mila. Kroppen tilpasser seg matinntaket, og det er grenser for hvor lenge man kan leve på pepsi max og knekkebrød samtidig som man trener seg ihjel.

Anonym poster: ce4a73449fd9d61b0bede53d30f3d66d

[Gjest Yellow Taxi]

Du mener at det først og fremst er tilgangen på mye mat som fører til fedme, ikke at maten inneholder ting som gjør at man blir fort sulten igjen?

Anonym poster: ce4a73449fd9d61b0bede53d30f3d66d

Ja! Mennesket har allitd hatt tilgang på like fet mat som nå og nesten like søt (i alle fal i kontinentet vi egentlig kommer fra), men aldri slike mengder. Når vi spiser noe som er ekstremt fettrikt eller sukkerholding så forteller hjernen vår oss "YES spis mer, spis alt", rett og slett fordi at om vi går 20 tusen år tilbake så var det de "huleboerne" som slukte all den energirike maten de kom over som overlevde påfølgende uker med lite eller ikke noe mat, det var ikke de som spiste akkurat så mye som de faktisk trengte, eller de som brukte lang tid og tilhørende energi på å konsumere større mengder mer kalori-fattig mat. Når noe smaker veldig fett eller veldig søtt så er den en god indikasjon på at maten er kalori-mektig og dermed "ja-mat" i en evolusjonær sammenheng.

Det er derfor det er så latterlig når foreldre ikke vil gi små barn sukker fordi de ikke vil "lære dem opp til at det er kose-mat slik de ble opplært til". Da har vi virkelig kommet til toppen av sosiologisk inspirert ignoranse (noe for hjernevask programmet), fordi uansett om du bare gir ungen din gullerøtter i 30 år så kommer han/hun til å synes en sjokolade/fløteis smaker mye bedre den første gangen de smaker det. Det er ren biologi og har ingenting med kultur å gjøre.

[AnonymBruker]

Ja! Mennesket har allitd hatt tilgang på like fet mat som nå og nesten like søt (i alle fal i kontinentet vi egentlig kommer fra), men aldri slike mengder. Når vi spiser noe som er ekstremt fettrikt eller sukkerholding så forteller hjernen vår oss "YES spis mer, spis alt", rett og slett fordi at om vi går 20 tusen år tilbake så var det de "huleboerne" som slukte all den energirike maten de kom over som overlevde påfølgende uker med lite eller ikke noe mat, det var ikke de som spiste akkurat så mye som de faktisk trengte, eller de som brukte lang tid og tilhørende energi på å konsumere større mengder mer kalori-fattig mat. Når noe smaker veldig fett eller veldig søtt så er den en god indikasjon på at maten er kalori-mektig og dermed "ja-mat" i en evolusjonær sammenheng.

Det er derfor det er så latterlig når foreldre ikke vil gi små barn sukker fordi de ikke vil "lære dem opp til at det er kose-mat slik de ble opplært til". Da har vi virkelig kommet til toppen av sosiologisk inspirert ignoranse (noe for hjernevask programmet), fordi uansett om du bare gir ungen din gullerøtter i 30 år så kommer han/hun til å synes en sjokolade/fløteis smaker mye bedre den første gangen de smaker det. Det er ren biologi og har ingenting med kultur å gjøre.

Du har gode poenger. Men mener du at å telle kalorier er beste løsning?

Anonym poster: ce4a73449fd9d61b0bede53d30f3d66d

[Mynona]

Du har gode poenger. Men mener du at å telle kalorier er beste løsning?

Anonym poster: ce4a73449fd9d61b0bede53d30f3d66d

For de som ikke klarer å regulere inntaket på annet vis er det en utmerket løsning.

[Gjest Yellow Taxi]

Du har gode poenger. Men mener du at å telle kalorier er beste løsning?

Anonym poster: ce4a73449fd9d61b0bede53d30f3d66d

Ja! Altså med mindre du har ekstremt dårlig hukommelse og/eller evne til hoderegning så trenger du jo ikke på noen måte å gå rundt med en kjøkkenvekt og en notisblokk. Det er ikke poenget. Men om man er litt oppegående og vet at det feks er 550 kcal i 100 gram sjokolade, 100 i en banan, 600 i fjordland-middagen, og at man skal ligge på ca 2000 om dagen, så kan man følge litt med uten at det krever noe særlig. Man bør også etter min mening sjekke bak på boksen første gang man kjøper noe om man ikke har peiling hva det inneholder. Vet feks om et tilfellet av noen som skulle gå ned i vekt og derfor sluttet å spise en pose potetgull til kvelds og heller gikk over til en multi-pack med bixit tur-bars fordi de er jo "så sunne". Resultatet er jo at man får i seg ca 3 ganger så mange kalorier, uansett hvor sunn man føler seg. Slike feller kan man fortsette å gå i uke etter uke om man ikke er villig til å snu pakken en gang og se hva man faktisk får i seg. Flere slike feller vil føre til overvekt.

Endret 13. april 2013 av Yellow Taxi

[Supraspinatus]

Ja! Mennesket har allitd hatt tilgang på like fet mat som nå og nesten like søt (i alle fal i kontinentet vi egentlig kommer fra), men aldri slike mengder. Når vi spiser noe som er ekstremt fettrikt eller sukkerholding så forteller hjernen vår oss "YES spis mer, spis alt", rett og slett fordi at om vi går 20 tusen år tilbake så var det de "huleboerne" som slukte all den energirike maten de kom over som overlevde påfølgende uker med lite eller ikke noe mat, det var ikke de som spiste akkurat så mye som de faktisk trengte, eller de som brukte lang tid og tilhørende energi på å konsumere større mengder mer kalori-fattig mat. Når noe smaker veldig fett eller veldig søtt så er den en god indikasjon på at maten er kalori-mektig og dermed "ja-mat" i en evolusjonær sammenheng.

Det er derfor det er så latterlig når foreldre ikke vil gi små barn sukker fordi de ikke vil "lære dem opp til at det er kose-mat slik de ble opplært til". Da har vi virkelig kommet til toppen av sosiologisk inspirert ignoranse (noe for hjernevask programmet), fordi uansett om du bare gir ungen din gullerøtter i 30 år så kommer han/hun til å synes en sjokolade/fløteis smaker mye bedre den første gangen de smaker det. Det er ren biologi og har ingenting med kultur å gjøre.

Gode poenger, men du bommer litt på en ting. Fete mat metter mer, ikke mindre. Fett ble ofte spart på. (moderne urbefolkninger spiser ikke opp hele store dyr med en gang, mye brukes til konservering som tørking, salting og graving.) Det ble lagd produkter som pemmikan, oljer, osv

Raffinert sukker derimot, som ikke fantes før gir en enorm hunger.

Sukkeret som fantes før var bær, frukter og honning. Som kun fantes en viss del av sesongen og dette ble spist opp i sesongen.

I dag er det en overdrevet tilgang på sukker som er problemet, ikke fett.

[Athene]

Jeg har aldri telt en kallori, og heller aldri gått på diett eller ett spesielt kosthold. Og kunne ikke vært mer fornøyd med egen kropp.

Jeg trur mange overtenker dette, og gjør vondt verre gjennom å utsette kroppen for alt mulig rart. Forskning viser jo at hver gang man endrer kostholdet, og så går tilbake til gamle vaner går man opp til en høyere vekt enn før man gjorde endringen.

Mitt forhold til trening - bevegelse minst en time om dagen. Høy puls minst tre ganger i uka.

Mitt forhold til mat - spiser det jeg vil når jeg vil. Med noen enkle retningslinjer 1) skille mellom fysisk og psykisk sult (ingen TV-kose-spising) 2) porsjonskontroll 3) rene råvarer.

[Rights]

Jeg er en treningsnarkoman av dimensjoner, men å telle kalorier er noe jeg har sagt til meg selv at jeg ALDRI skal lære meg. Har alltid syntes at de som lever slik, og veger ditten og datten må ha et jævlig kjedlig liv. Så... Nei takk! Er alt for glad i mat til å i det hele tatt vurdere det engang.

Noe jeg derimot har lært meg, er hvor mye proteiner det er i forskjellige ting. Har kun 1 mål om dagen, og det er å få i meg 200g proteiner.. Noe som er veldig lett. Så lenge jeg følger dette, så kan jeg justere kroppen nøyaktig hvordan jeg vil selv (opp, ned, eller vedlike).

Enkle inngrep som å kutte ned på karbohydrater og spise mye kjøtt (siden jeg skal ha i meg 200g proteiner), samt å være aktiv - har gjort at jeg har gått ned ca. 1kg i mnd, siste 10mnd. Løfter bortimot det samme nå, som for 10kg siden, så jeg har nok minimalt med muskeltap, men vesentlig lavere fett %.

Dette uten å kunne telle kalorier !

Det er nok mange veier til Rom, men å telle kalorier er ikke min vei.

[Gjest Coolaid]

Du har aldri hørt noen si "du spiser for mye og trener for lite" på spørsmål om hvorfor man går opp i vekt? Inneforstått "du har ikke full kontroll på hvor mye energi du får i deg og hvor mye du forbrenner". Men hvorfor skal man ha det? Hva er logikken, med mindre man har en sykdom som gjør at kroppen ikke klarer å regulere dette selv? Spørsmålet i hovedinnlegger var bla om kaloritelling og om folk trodde at fedmeepidimen kom fordi folk ikke regnet på kaloriene sine. Akkurat det har jeg ikke hørt om. Det har aldri vært en aktuell problemstilling. Logikken med å vite om sitt kaloriinntak handler om at de fleste ikke kjenner til hvor mye og hvilke næring de putten inn i munnen sin. Mangel på kunnskap er en stor del av fedmeepidemien. Man trenger å vite litt om hva man egentlig trenger av næring.

Jeg leser stadig tråder der folk spør om de skal spise ditt eller datt for å gå ned i vekt. Hver gang er det en som svarer at det er det samme hva man spiser, så lenge man er i underskudd. "Du kan spise bare sjokolade hvis du vil, så lenge du er i kaloriunderskudd!" Ja, i teorien, men hva med hormoner, sultfølelse, blodsukker... Kroppen er ikke en motor som bruker så og så mye på mila. Kroppen tilpasser seg matinntaket, og det er grenser for hvor lenge man kan leve på pepsi max og knekkebrød samtidig som man trener seg ihjel.

Anonym poster: ce4a73449fd9d61b0bede53d30f3d66d

Kroppen er ikke en motor, men du kan finne enkelt ut hva du bruker på "mila".. altså ditt energibehov. Det er en formel du putter inn litt opplysninger i som kjønn, høyde, alder, aktivitetsnivå osv. Da finner du ut ganske nøyaktig hva som er ditt energibehov. Hvorfor tror du feks at kaloritelling handler om å spise minst mulig ? Man går ikke ned i vekt dersom kaloriunderskuddet er altfor stort - da settes kroppens forbrenning på sparebluss og kroppen holder på alt av fett den klarer.