Hvordan kan man være mer sosial uten å virke klein eller merkelig?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 20 år som sitter veldig mye alene. Jeg har veldig få venner, og de jeg har ser jeg kanskje en gang i halvåret. Jeg er ikke i sosial sammenheng med mindre jeg er på jobb. Tror mye av det har med at jeg alltid har vært sjenert, og at jeg ble mobbet en del på både barne- og ungdomsskolen.

Jeg liker å snakke med folk og synes jeg er en veldig grei person å være sammen med, men kun hvis jeg kjenner vedkommende. Jeg blir veldig fort nervøs når noen jeg ikke kjenner snakker med meg og jeg er aldri den som sier noe først. Jeg vet at det er folk som har oppfattet meg som "bitchy" og "frekk" på grunn av dette, men jeg er absolutt ikke det.

Jeg har veldig lyst til å få en større sosial sirkel. Går det an å bli kjent med folk når man er i min situasjon? Jeg er veldig usikker på meg selv og ganske paranoid når det gjelder hva andre kanskje tenker om meg. Overanalyserer situasjoner, tenker "æsj, der sa jeg noe dumt, hadet foralltid", sånne type ting. Æææh. Veit jo at folk ikke tenker sånn, men det er vanskelig å komme seg over.

Noen som har gode tips?

Anonym poster: 31467076ca0627b62294378c93e35d64

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det akkurat som deg, men sliter mye mindre med det nå som jeg er i trettiårene. Jeg jobbet mye med meg selv. Jeg oppsøkte ulike organisjoner og idrettslag bare for å treffe mennesker. Noen ganger fikk jeg totalangst og tenkte jeg hadde dummet meg skikkelig ut, og da kuttet jeg den organisajonen og søkte meg en ny. Alt for ikke å være alene. Når tankene om at alle tenker at jeg er dum, rar etc kommer tvinger jeg dem vekk. Tar gjerne en joggetur etc. Jeg var vel 25 år før jeg hadde venner og ikke kun masse bekjente. I dag har jeg ikke kjempemasse venner, men en håndfull virkelig gide venner samt en samboer. Så mitt tips er oppsøk ulike miljø, prøv å ikke ta deg for nær av avvisninger og se på det hele som en langvarig utviklingsprosess. Det er vanskelig, men verdt det.

Anonym poster: d38d9a9ab12754714062a7c7fd8fad16

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode tips, så godt å vite at jeg ikke er den eneste. Jeg skulle gjerne gjort sånn som deg, men når det gjelder å gå steder alene får jeg noia og tenker at andre vil tenke det er rart at jeg går dit alene, haha. Jeg vet jo at det ikke stemmer.

Anonym poster: 31467076ca0627b62294378c93e35d64

[frøkna]

Du er jo så absolutt ikke alene! Hatt det slik som deg, og kjenner flere som sliter med det samme. Gode råd fra bruker over meg. Ting jeg gjør som hjelper er at jeg bruker litt tid på utseende mitt før jeg går ut døra, dette betyr ikke at jeg bruker timesvis på å sminke meg, men at jeg rett og søett føler meg vel. Da får jeg også mer selvtillit og tør oftere å snakke med noen enn om jeg føler meg som en grå mus.

Jeg har også lært meg å fake selvtillit, og selv om jeg ikke alltid får det til er det blitt en veldig handy egenskap. Da "svelger" jeg på en måte angsten, og klarer å prate og tulle med folk i klassen jeg normalt ikke prater med. Men er jo ikke hver dag jeg klarer det, så blir jo litt ukonsist da.