Hva gjør dere med barnas far (middager? ferie? bursdager?)

[AnonymBruker]

Jeg er nå skilt fra barnas far. Barna bor hos oss 60/40%. Vi er sammen på barnas bursdager og julaften.

Men vi har ikke faste søndagsmiddager. Og jeg inviteres ikke på konfirmasjon i min eks-manns familie.

Hvordan gjør andre familier dette?

Anonym poster: 131b5d4b544bcd159f5621d8aa95ed5e

[Gjest huldra]

Hvorfor i all verden skal dere spise søndagsmiddager sammen??

[Gjest abcdefgh]

Hadde ihvertfall blitt alvorlig kleint om mine skilte foreldre skulle hatt felles søndagsmiddager /feiret høytider ilag o.l etter de skilte seg. Syns også det er naturlig at du ikke skal bli invitert til din eks-manns familie på selskap.

[Gjest Gjest]

???? du har ingenting i konfirmasjon i hans familie å gjøre du!!

la vær å blande deg,dere er skilt=dere er ikke lenger sammen om søndagsmiddager familieselskap etc.

Men fint dere er sammen julaften og brusdager for barna,dette funker kunn intil dere får ny partner

[Gjest Marmot]

Vi har heller ikke faste søndagsmiddager, men det hender eksen får middag om han har lyst på når han leverer etter samvær. Sønnen vår er bare to år, men jeg merker likevel at det er viktig for ham å få gjøre ting sammen med mamma OG pappa innimellom; han spør veldig ofte om pappa kan bli med også når vi skal noe. Vi har også en avtale om at vi skal feire bursdagen til gutten sammen hjemme hos meg (der gutten bor).

Om eksen skulle inviteres i konfirmasjon på min side hadde det vært ganske kleint, spesielt nå som vi begge har nye partnere. Å reise på ferie sammen er helt utenkelig.

[Gjest Marmot]

Men fint dere er sammen julaften og brusdager for barna,dette funker kunn intil dere får ny partner

Jeg håper man kan fortsette å feire barnas bursdager sammen selv om man har ny partner. Hadde min kjæreste reagert på det hadde jeg kastet ham på dør.

[AnonymBruker]

Jeg håper man kan fortsette å feire barnas bursdager sammen selv om man har ny partner. Hadde min kjæreste reagert på det hadde jeg kastet ham på dør.

Der er jeg enig.

Bursdag er bursdag!

Ellers er vi lite sammen. Vi går sammen på foreldrearrangementer, og tildels 17.mai.

Julaften blir kunstig for vår del, kjenner bare en annen familie som praktiserer dette; må si at dess lenger man holder på sånt, dess vanskeligere blir det den dagen en vil bryte den da etablerte tradisjonen.

Det holder at barna ser at vi er hyggelige mot hverandre og har fokus på de.

Ved at vi voksne splitter, så etablerer barna to forskjellige tilværelser som jeg synes vi skal ta hensyn til.Det kan tidvis være forvirrende hvis den ene "blander seg" inn i den andre av foreldrenes liv.

Anonym poster: 035000cdd2a9cc0b3dace2567b85f0ad

[AnonymBruker]

???? du har ingenting i konfirmasjon i hans familie å gjøre du!!

la vær å blande deg,dere er skilt=dere er ikke lenger sammen om søndagsmiddager familieselskap etc.

Men fint dere er sammen julaften og brusdager for barna,dette funker kunn intil dere får ny partner

Det var da en voldsom aggressiv måte å svare på!

Anonym poster: 131b5d4b544bcd159f5621d8aa95ed5e

[AnonymBruker]

Aldri hørt om skilte foreldre som har søndagsmiddag... Og man inviterer ikke eks-kona til onkel Per i konfirmasjon heller.

Anonym poster: 2f89b231548aa6a62f6e4006b6c70f7b

[AnonymBruker]

Jeg er glad for at foreldrene mine skilte seg "på ordentlig" da de først bestemte seg for det, og ikke latet som om vi var en stor lykkelig familie i julen og på bursdager. Det hadde vært veldig unaturlig for meg om de da plutselig var verdens beste venner. Foreldrene mine samarbeidet godt gjennom hele oppveksten min, og har alltid oppgåttes med verdighet, men da de gikk hver sin vei var også vennskapet over.

Anonym poster: 91135b6f31876dbc7479255012b56dbe

[AnonymBruker]

Jeg er glad for at foreldrene mine skilte seg "på ordentlig" da de først bestemte seg for det, og ikke latet som om vi var en stor lykkelig familie i julen og på bursdager. Det hadde vært veldig unaturlig for meg om de da plutselig var verdens beste venner. Foreldrene mine samarbeidet godt gjennom hele oppveksten min, og har alltid oppgåttes med verdighet, men da de gikk hver sin vei var også vennskapet over.

Anonym poster: 91135b6f31876dbc7479255012b56dbe

Dette var det jeg mente over med å ta hensyn til barnas nye liv også....

Clean cut er ryddigst....blir kunstig ellers.

Anonym poster: 035000cdd2a9cc0b3dace2567b85f0ad

[AnonymBruker]

At dere er sammen i bursdager og på julaften er imponerende nok! Mine foreldre var sammen på en skoleavslutning, kjørte meg sammen til flyplassen da jeg reiste på utveksling på videregående, møtte svigerfamilien min sammen (og det syns jeg var VIRKELIG imponerende) og var selvfølgelig også i bryllupet mitt. Utover det har de ikke gjort en eneste ting sammen. Noe annet hadde blitt veldig rart for meg.

Anonym poster: e39532f9dcb8a1ea1f02f68d43e0594e

[AnonymBruker]

TS her:

Kjenner noen som er skilt og som har vært på ferie sammen med barna, spesielt mye var de sammen de første årene (selv om mannen hadde truffet en annen..).

Og en annen familie jeg kjenner spiser middag sammen hver søndag selv om foreldrene er skilt.

Jeg tenker at bursdager og julaften er ok. Vi klarer å prioritere barna disse dagene, evt nye partnere har nok også barn og er mest sannsynlig med disse på julaften.

Men det er trist å miste svigerfamilien sin. Familien blir halvert, og når man har barn er det mye sosialt i familielivet. Jeg ønsker jo ikke å bli bedt i konfirmasjon i min eks-manns familie, men også trist at de menneskene jeg har kjent "halve livet" plutselig skal bli som ukjente for meg...

Men sett fra andre siden: Det er ingen i min familie som tenker på å be min eks-mann i noen familiesammenkomster, så sett på den måten er det jo greit.

Anonym poster: 131b5d4b544bcd159f5621d8aa95ed5e

[AnonymBruker]

Bursdager feirer vi sammen, det syns jeg er helt naturlig. Så slipper vi å ha 3-4 feiringer hver gang. Siden jeg har plass til å ha alle sammen på besøk, så feirer vi hos meg (ikke så voldsomt stor familie på noen av oss).

Julaften begynte vi å feire hver for oss allerede første julen vi var fra hverandre. Da deler vi slik at en av oss får lille julaften frem til leggetid, den andre får julaften og 1. og 2. juledag, så tilbake 3. juledag og over nyttår. Funker helt flott.

Vi har fortsatt en del kontakt med hverandres foreldre (pga "samvær med besteforeldrene" og evt barnevakt osv), men ikke spesielt mye mer enn det. Er det f.eks bursdag hos onkel Knut eller konfirmasjon hos fetter Ole så inviteres ikke ekser. Barna blir selvsagt med den av oss som drar slik at barna har god kontakt med begge familier.

Det sagt, skulle broren til eksen f.eks trenge barnevakt til sitt barn, eller hjelp til noe, så hadde jeg selvfølgelig stilt opp om jeg kunne. Har jo ikke utelatt de helt selv om det ikke er "min nørmeste familie" lenger.

Anonym poster: 1f873c0e1bc0af5553942689ea90c56d

[Gjest navnelapp]

Vi feirar bursdagar saman, inkludert besteforeldre frå begge sider. No er våre barn ganske store, så å styre med julefeiringar og søndagsmiddagar er ikkje så aktuelt. Konfirmasjon har også gått greitt, den første var for tre år sidan, nr. 2 er no i mai, med nye partnarar til stades på begge sider.

[AnonymBruker]

Vi snakker sammen 2 minutter når han leverer barna etter samvær en sjelden gang. Ellers er det ingen kontakt. Han får som regel sine foreldre til å hente og levere barna når de skal på samvær annenhver helg, for det er så slitsomt å kjøre den lange turen (han flyttet langt unna).

Foreldresamtaler, foreldremøter, avslutninger, mm kommer han aldri på og vil ikke delta. Det er hans valg.

Skulle gjerne hatt ham med på tinge jeg har nevnt her. Men å feire bursdager, jul, spise middag sammen, delta i hverandres familier og dra på ferie sammen? NEI TAKK!! Vi er skilt av en grunn for å si det slik.

Anonym poster: c1806bd38c18e114a32f1735e6eedb7a