AnonymBruker Skrevet 12. april 2013 #1 Skrevet 12. april 2013 Kan eit menneske som vantar ålmenn daning over tid halda ut med nokon som les og tenkjer det meste av tida dei er saman? Anonym poster: 0c93f126fd7261ac29375b10b367b43e 2
Havbris Skrevet 12. april 2013 #2 Skrevet 12. april 2013 (endret) Hva er egentlig problemstillingen? Du genererer mange spørsmål med dette innlegget. Er det et problem at partneren din har lest lite "almendannende litteratur" mens du bruker det meste av tiden når dere er sammen, på dette? Spørsmålet er jo hva dere fyller tiden sammen, med? Edit: glemte et ord Endret 12. april 2013 av Havbris
AnonymBruker Skrevet 12. april 2013 #3 Skrevet 12. april 2013 Hva betyr boklaus? Analfabet? Dyslektiker? Uinteressert i å lese bøker? Anonym poster: 52221b8e4c624e8bf2c508309d56b184
AnonymBruker Skrevet 12. april 2013 #4 Skrevet 12. april 2013 Hva betyr boklaus? Analfabet? Dyslektiker? Uinteressert i å lese bøker? En som ikke har noen bøker, går jeg ut fra. Grunnen til at vedkommende ikke har noen bøker kan være så mangt og det er en helt annen sak. Jeg tror HI spiller på om det går an å være sammen dersom den ene er overvektig og den andre er (vel)trent. Anonym poster: 43e8b5df8da7e41b66bb9cc4902b92c6 1
AnonymBruker Skrevet 12. april 2013 #5 Skrevet 12. april 2013 Hvis du tenker på en som leser bøker og en som ikke er interessert i litteratur, så ja - de kan klaffe fint sammen. Jeg vet ikke om det er dette du tenker på? Moren min leser aldri. Hun har ikke engang fullført videregående. Litteratur, vitenskap, politikk, kunst, etc. er noe som går henne hus forbi, og hun har neppe åpnet en eneste bok siden hun gikk på barneskolen. Faren min, derimot, har flere utdanninger og er oppdatert på alt. Han har til og med et eget hjemmebibliotek (nå er det fullt, så det ligger bøker stablet på kjøkkenet, stua og leserommet), og han leser konstant, mens moren min er mer praktisk anlagt, og gjør heller andre ting. Likevel passer de fint sammen. Anonym poster: 4799cfb59b6e6720ee549a5872483910
AnonymBruker Skrevet 12. april 2013 #6 Skrevet 12. april 2013 Hvis du tenker på en som leser bøker og en som ikke er interessert i litteratur, så ja - de kan klaffe fint sammen. Jeg vet ikke om det er dette du tenker på? Moren min leser aldri. Hun har ikke engang fullført videregående. Litteratur, vitenskap, politikk, kunst, etc. er noe som går henne hus forbi, og hun har neppe åpnet en eneste bok siden hun gikk på barneskolen. Faren min, derimot, har flere utdanninger og er oppdatert på alt. Han har til og med et eget hjemmebibliotek (nå er det fullt, så det ligger bøker stablet på kjøkkenet, stua og leserommet), og han leser konstant, mens moren min er mer praktisk anlagt, og gjør heller andre ting. Likevel passer de fint sammen. Anonym poster: 4799cfb59b6e6720ee549a5872483910 Ja, det var det eg tenkte på. Men kva diskuterar dei i alle høve, vert det berre kvardagsprat? Anonym poster: 0c93f126fd7261ac29375b10b367b43e
Eriks Skrevet 12. april 2013 #8 Skrevet 12. april 2013 Tenker du på skjønnlitteratur, eller også faglitteratur? Om det kun er førstnevnte, tror jeg det er snakk om flertallet av parforholdene, der kvinnen leser. Hvertfall i ung alder. 1
Cosette Skrevet 12. april 2013 #9 Skrevet 12. april 2013 (endret) Det kan nok gå. Jeg tror ikke det er slik at alle mennesker ønsker eller forventer nøyaktig det samme av et kjærlighetsforhold, hvor viktig det føles at partneren er av samme "slag" som en selv varierer nok. For noen er et godt forhold et hvor det er stabilitet, varme og sex, hvor man har trygghet til å skape en familie, og så kan man heller dyrke interesser og oppsøke mental stimuli andre steder - mens for andre (meg selv inkludert) er ikke dette tilstrekkelig. Jeg har alltid vært en lesehest, jeg leser mange bøker og mye lyrikk, og selv om jeg hadde blitt glad for en partner som også er glad i bøker er det ikke et absolutt krav. Han kan gjerne foretrekke film, teater, musikk, fotografi eller lignende fremfor bøker. Poenget er at jeg ønsker meg en mann som forstår behovet for kunstneriske opplevelser som en stor del av livet, at vi på den måten er av samme slag. Og tross alt er det ikke noen massiv forskjell mellom dikt og, la oss si, musikk - det er såpass beslektet at vi kunne ha inspirert hverandre til å utforske hverandres foretrukne kunstformer, og vi kunne bygget en felles platform interessemessig som gjorde forholdet gøy og inspirerende over lang tid. Endret 12. april 2013 av Cosette
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå