jeg klarer ikke å være tante...

[AnonymBruker]

Jeg er tante til tre unge barn og problemet er at jeg ikke greier å få kontakt med de.

Jeg har møtt barna et par ganger de siste månedene og årsaken til at jeg ikke har hatt kontakt med dem er pga. konflikter mellom meg og mor til barna.

Jeg blir så fortvilt når en venn av moren har møtt barna 1 gang og de husker allerede navnet hennes, og de spør etter henne og de tørr å være sammen med henne. Mens de har møtt meg ca.4-5 ganger fra februar og de greier ikke å huske navnet mitt. De tørr ikke engang å være alene med meg.

Jeg er så lei meg fordi jeg ville ønske at de likte meg. Dette hørtes dumt ut men jeg føler meg avvist av dem, og jeg har store problemer med akkurat det. Siden de avviser meg sånn blir jeg veldig såret og ønsker ikke å treffe dem. Det hørtes veldig fælt ut og jeg vet at de er bare barn....

Jeg er ganske sjenert av meg og jeg greier ikke å være barnslig med dem. Jeg greier det kun når ingen andre er rundt meg.

Jeg er så fortvilt. Føler meg skikkelig dum og slem. Jeg har lyst til å være en fantastisk tante for dem. Jeg blir også sjalu av min andre søster som har så bra kontakt med dem. Denne situasjonen forsterker også min redsel for å få barn.

.......Råd?

Anonym poster: 0187d01d865cca93ef1d32faef42a264

[AnonymBruker]

Har vært i en lignende situasjon, og det som gjorde at det løste seg var at jeg spurte foreldrene om jeg skulle ta barna med på lekeplassen 30-60 min. tid, så kunne de få litt tid til å ordne ting. De takket raskt ja, og siden vi tilbragte den timen sammen så er jeg blitt mer enn akseptert av barna.

Anonym poster: 8173ddcc860e9f386fafe229e615e94c

[AnonymBruker]

Har vært i en lignende situasjon, og det som gjorde at det løste seg var at jeg spurte foreldrene om jeg skulle ta barna med på lekeplassen 30-60 min. tid, så kunne de få litt tid til å ordne ting. De takket raskt ja, og siden vi tilbragte den timen sammen så er jeg blitt mer enn akseptert av barna.

Anonym poster: 8173ddcc860e9f386fafe229e615e94c

men var du også redd for å oppføre deg barnslig (som man skal når man snakker og leker med småbarn). Det er så vanskelig for meg.......

Jeg skal i hvertfall prøve meg på det neste gang jeg møter dem! takk TS

Anonym poster: 0187d01d865cca93ef1d32faef42a264

[Gjest Gjest]

Hei, du trenger ikke å snakke barnslig med små barn. Bare husk å ha et enkelt språk, ikke for lange setninger!

Gi de komplimenter for fin genser eller spør om du kan få se på bilen/dokka ell.l. Noe som gjør at de føler at du er interessert i dem

Se barnetv med de eller les barnebok om de vil.

Om du får lov av moren til barna, så ta med deg en kjærlighet til hver, kinderegg eller noe annet. Kanskje gi de noen små penger før du går hjem( spørs jo hvilken alder de er)

Men jeg mener ikke at du skal kjøpe de for å bli likt, bare en oppmerksomhet som de vil sette pris på.

Vet ikke hvorfor du har hatt en konflikt med moren, eller hvorfor du ikke har møtt de før. Men kan jo også være en årsak til at barna er "redd" for deg

Noen har barnetekke, andre ikke. Men det kan en jo jobbe med.

Lykke til

[AnonymBruker]

Har samme problemet, bare jeg har 5 tantebarn.. Med noen av dem har jeg fått muligheten til å være bare 15-30min alene så jeg er den som MÅ underholde og passe på dem, uten at det blir for mye med tanke på tiden. Det har hjulpet litt.

Klikker barna mongo må du dra frem noe som vekker interessen. Jeg begynte å dra ut skuffer og satt på gulvet med dem for eksempel, men det kommer jo litt ann på alderen kanskje. Har ikke peiling, men det var det instinktet mitt sa jeg burde gjøre.

Anonym poster: 905e0f08b00c156a87c84cee23617619

[AnonymBruker]

men var du også redd for å oppføre deg barnslig (som man skal når man snakker og leker med småbarn). Det er så vanskelig for meg.......

Jeg skal i hvertfall prøve meg på det neste gang jeg møter dem! takk TS

Anonym poster: 0187d01d865cca93ef1d32faef42a264

Ja, jeg hatet å være barnslig foran voksne. Det har endret seg nå. Dvs. endret seg i forhold til disse barna, ikke andre barn

Anonym poster: 8173ddcc860e9f386fafe229e615e94c

[leirbål]

Er du sammen med barna foran voksne så spør dem om ting, eller kommenter det de leker med/ har på seg ol.

Avhengig av alder kan det være ting som "Så fin genser du har på deg- med sommerfugl på magen. Liker du sommerfugler? Har du sett en sommerfugl på ordentlig?" Til "liker du deg på skolen? Hva liker du best" eller "hvorfor ikke?"

"Hva liker du å leke med? Kan jeg få prøve den sammen med deg?" (Bilen de leker med el.)

Unger er vanligvis ganske greie å bli kjent med, men de blir usikre når de merker at du holder avstand.

Ellers er ideen med å være alene med dem en stund veldig lur. Spør hva de liker å gjøre ute, og inviter dem med på det etter at du har sjekket med en av foreldrene om det er ok.

[Marsipan]

Klikker barna mongo må du dra frem noe som vekker interessen.

Anonym poster: 905e0f08b00c156a87c84cee23617619

Jeg tror ikke det er så utbredt at barn "klikker mongo" ?

Hvis du og barnas mor har et anstrengt forhold vil barna merke dette, TS, uansett hvor mye dere prøver å skjule det. Barn har gjerne sterke antenner for sånt. Kanskje du rett og slett må jobbe for å bedre forholdet til barnas mor før du kan bygge gode relasjoner med barna?

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er så utbredt at barn "klikker mongo" ?

Hvis du og barnas mor har et anstrengt forhold vil barna merke dette, TS, uansett hvor mye dere prøver å skjule det. Barn har gjerne sterke antenner for sånt. Kanskje du rett og slett må jobbe for å bedre forholdet til barnas mor før du kan bygge gode relasjoner med barna?

Nå er forholdet mellom søsteren min og meg selv mye bedre. Det er ikke anstrengt lenger. Alt er oppklart. TS

Anonym poster: 0187d01d865cca93ef1d32faef42a264

[AnonymBruker]

Er du sammen med barna foran voksne så spør dem om ting, eller kommenter det de leker med/ har på seg ol.

Avhengig av alder kan det være ting som "Så fin genser du har på deg- med sommerfugl på magen. Liker du sommerfugler? Har du sett en sommerfugl på ordentlig?" Til "liker du deg på skolen? Hva liker du best" eller "hvorfor ikke?"

"Hva liker du å leke med? Kan jeg få prøve den sammen med deg?" (Bilen de leker med el.)

Unger er vanligvis ganske greie å bli kjent med, men de blir usikre når de merker at du holder avstand.

Ellers er ideen med å være alene med dem en stund veldig lur. Spør hva de liker å gjøre ute, og inviter dem med på det etter at du har sjekket med en av foreldrene om det er ok.

Ja, skal prøve å gjøre det. Jeg tror at fordi jeg er så sjenert blir jeg opptatt av om det jeg sier er dumt og jeg syntes det er pinlig å bli avvist. Hvis jeg spør dem om noe er jeg redd for at de ikke vil svare, og det er flaut når andre står rundt deg.

Jeg tror de merker usikkerheten min. Jeg skal besøke dem denne uken og jeg skal ta dem med til lekeplassen alene TS

Anonym poster: 0187d01d865cca93ef1d32faef42a264

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke noe forhold til tantebarna mine. Har egne større barn og nok med dem.Tenker igrunn veldig sjelden på tantebarna, ja bortsett fra bursdagene deres da får de hver sin gave.

Ellers, takknemlig for å slippe alt kav og mas, gråting, hyling sutring som gjerne følger med den alderen.

Da mine egne barn var små var huset mitt fylt med barn, venner med barn og venner venners barn osv.

Nei nå vil jeg ha fred og full konsentrasjon mot egne ungdommer og deres venner.

Anonym poster: 4561fbe7f9c381f352f4d0d69e0990dc

[AnonymBruker]

Tror du må jobbe litt med den usikkerheten din. Kan jeg få spørre hvor gammel du er?

Anonym poster: 0cf8ac125ff2fdd53dc113a8b901138a

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke noe forhold til tantebarna mine. Har egne større barn og nok med dem.Tenker igrunn veldig sjelden på tantebarna, ja bortsett fra bursdagene deres da får de hver sin gave.

Ellers, takknemlig for å slippe alt kav og mas, gråting, hyling sutring som gjerne følger med den alderen.

Da mine egne barn var små var huset mitt fylt med barn, venner med barn og venner venners barn osv.

Nei nå vil jeg ha fred og full konsentrasjon mot egne ungdommer og deres venner.

Anonym poster: 4561fbe7f9c381f352f4d0d69e0990dc

Det er nok ikke noe tap for tantebarna dine at de ikke ser deg heller så lite interessert du er i de. Jeg er glag jeg har tanter og onkler som virkelig har brydd seg om meg da jeg var lita, og fortsatt gjør det nå som jeg er voksen og har barn selv.

Anonym poster: 0cf8ac125ff2fdd53dc113a8b901138a

[AnonymBruker]

Det er nok ikke noe tap for tantebarna dine at de ikke ser deg heller så lite interessert du er i de. Jeg er glag jeg har tanter og onkler som virkelig har brydd seg om meg da jeg var lita, og fortsatt gjør det nå som jeg er voksen og har barn selv.

Anonym poster: 0cf8ac125ff2fdd53dc113a8b901138a

Jeg ga veldig mye av meg selv til barn som besøkte oss tidligere. Det var hos oss de samlest, sså jeg tror igrunn jeg fikk så nok små dengang. Jeg trivdes med små dengang men altså ikke idag.

Igrunn ikke noe tap for meg heller for jeg har jo alle de ungdommer som jevnlig fyller huset med masse .latter og glede

Anonym poster: 4561fbe7f9c381f352f4d0d69e0990dc

[AnonymBruker]

Tror du må jobbe litt med den usikkerheten din. Kan jeg få spørre hvor gammel du er?

Anonym poster: 0cf8ac125ff2fdd53dc113a8b901138a

Jeg er 18 år gammel. Har aldri vært flink med barn....TS

Anonym poster: 0187d01d865cca93ef1d32faef42a264

[leirbål]

Barn tenker ikke som oss voksne hvis de ikke svarer.

De kan være så opptatt med noe annet at de ikke "hører" at du sier noe, eller de kan tenke at de ikke har lyst til å svare der og da. Eller de kan være sjenerte. Mange grunner som ikke betyr at de ikke liker deg.

Vi som er vant til barn vet dette, og tenker ikke så mye over det.

Å være flink med barn er noe du kan øve deg i. Gjerne ved å være alene med dem.

Når du først har funnet tonen med dem blir det lettere selv om det er andre voksne der.

Lykke til.

Endret 14. april 2013 av leirbål

[AnonymBruker]

Spør om du kan være med på rommet for å se det. Få hvert barn litt på egen hånd, spør hvilken av lekene det liker best, og start en samtale rundt dette. Ta initiativ til et spill og spille - bra for å bli kjent med barnas verden. Du som er tante, kan vel få nyte nettopp det og konsentrere deg om ett og ett barn, det trenger de sikkert også, få ha tante litt for seg selv. Har selv fire søsken, tre av dem virker usikre, og barna virker ikke så tillittsfulle til disse. Jeg hadde nok vært som disse, om jeg ikke selv hadde barn. Nå som jeg har barn, har jeg liksom knekt koden, føler jeg. Gleder meg til å bli tante selv, tror det skal gå veldig bra.

Anonym poster: 99640ce237b0046170e1ee9a6cf4026e