Påtrengende mennesker som trekker en ned....gir seg ikke..

[AnonymBruker]

Du har sikkert opplevd mennesker som suger all energi utav deg som med sin væremåte trekker deg ned uten at du helt kan sette fingeren på hva. Bare at du så godt som alltid føler deg dårlig og tom etter å ha tilbringet tid sammen med dem.

Så går der en tid og du trekker deg mere og mere bort fra dem inntil du bryter med dem.

Hva da når ikke disse menneskene slutter å mase om å tilbringe tid med deg.

Har sluttet å svare henne for jeg ble lei av å komme med alskens unnskyldninger. Men på tross av det henger hun på.

En sann plage.

Noen andre?

Anonym poster: f3ef3d479d38b632d8ed27f4c011e0eb

[AnonymBruker]

Kjenner det veldig godt igjen.

Det verste er at hun digger meg, aner ikke hvorfor.

Anonym poster: 8e2a4a538cc48b29e3077624cf72aee4

[AnonymBruker]

Opplevde det samme. Kjæresten sin venninne ville bli venn med meg. (Noe som er vanskelig fordi jeg skyver folk vekk automatisk i begynnelsen. Skal også sies at jeg sliter med sosial angst og ikke liker å være med folk over lengre tid, da blir jeg sliten psykisk.)

Hun inviterte seg selv hjem til oss hele tiden. Til og med når vi sa ifra at "Vi vil være alene i kveld, for det er så sjeldent vi får vært alene." kom hun.. Fant på en dårlig unnskyldning slik at vår alene kveld ble ødelagt. Så kom hun når hun ville, marsjerte inn på soverommet og vekket oss osv. Jeg mistet friheten til å gå til badet i undertøy i mitt eget hjem!

Hun er arkivert fra min side og jeg vil ikke ha henne i mitt hjem, noen gang, ever! (Så nå er jeg den store bitchen og ingen skjønner hvorfor han er sammen med meg... -.- )

Anonym poster: 6a68c952ac9a542ff49924372bf6be55

[AnonymBruker]

Ei "venninne" gjorde det mot meg. Vi var ikke så veldig nære venninner, men fant gjerne på noe med jevne mellomrom. Det vekslet hvem som tok kontakt, men etter hvert merket jeg at det var jeg som mer og mer tok initiativet og plutselig sluttet hun å svare helt. Jeg tok hintet, men syns det var veldig vondt og sårt at hun aldri gav meg en forklaring, selv om den i seg selv kunne vært kjip. Det var rett og slett veldig respektløst å bare ikke svare, selv når jeg ba pent om svar.

Jeg syns du skal si det som det er. Det er gjerne det enkleste, for begge parter.

Anonym poster: c34b1bb61beefb8a3f2fd4dc2f696e94

[AnonymBruker]

Sånn er det når man skal gå rundt grøten og ikke tør å kalle en spade for en spade... Dere kan selv ta ansvar og hive disse menneskene ut av livene deres hvis de er så slitsomme. Det nytter ikke med "jo... altså.. jeg kan ikke i dag..." eller "nei... eh.. vi skal være alene for det er så sjeldent..." Greit nok at disse menneskene ikke har sosiale antenner, men da får dere jammen si fra skikkelig.

Anonym poster: 57c66e54eacd6646a1de91a9e7e31a6a

[AnonymBruker]

Sett grenser. Kall en spade for en spade. Være tydelig. Vær bevisst på hva slags mennesker du ønsker i livet, og hvem som kun er som gift. Hadde aldri godtatt at en såkalt venninne av kjæreste kom ødela hjemmekvelder med kæresten.

Anonym poster: d298a899505bd2d2596ca0f45c42b1c2

[AnonymBruker]

Nei, jeg kommer ikke til å si ifra/ forklare mere inngående overfor personen jeg ikke ønsker i mitt liv.

FORDI jeg vet av erfaring at hun da vil komme med en syrlig kommentar som har som formål å få meg til å føle meg dårlig, gå og spekulere i lange tider.

Jeg har jobbet iherdig med min selvtillit for å komme dit jeg er nå, fått en oversikt over hva som fratok meg all min energi, hva som fikk meg til å føle meg som et null ialle de år helt siden barndommen..

Jeg forbeholder meg retten til å holde dette narcissistiske mennesket på en armlengdes avstand for FOR ALLTID.

Skulle jeg i motsatt fall latt henne ta del i mitt liv igjen ville det være ødeleggende og av en slik karakter at jeg ville ta det utover andre mennesker eller tillate at ondsinnete mennesker utnyttet meg igjen.

Jeg har nemlig erfart hvordan jeg hvileløst vandret rundt lot menn misbruke meg uten at min indre stemme klarte å stoppe det.

Da jeg ble klar over sammenhengen , stengte jeg dette mennesket ute fra livet mitt,og livet mitt snudde seg til det bedre.

Siden har jeg fått bekreftet hva jeg har kjent på via selvhjelpsbøker og jeg har aldri hatt det bedre enn etter jeg kuttet henne ut.

Anonym poster: f3ef3d479d38b632d8ed27f4c011e0eb

[AnonymBruker]

Opplevde det samme. Kjæresten sin venninne ville bli venn med meg. (Noe som er vanskelig fordi jeg skyver folk vekk automatisk i begynnelsen. Skal også sies at jeg sliter med sosial angst og ikke liker å være med folk over lengre tid, da blir jeg sliten psykisk.)

Hun inviterte seg selv hjem til oss hele tiden. Til og med når vi sa ifra at "Vi vil være alene i kveld, for det er så sjeldent vi får vært alene." kom hun.. Fant på en dårlig unnskyldning slik at vår alene kveld ble ødelagt. Så kom hun når hun ville, marsjerte inn på soverommet og vekket oss osv. Jeg mistet friheten til å gå til badet i undertøy i mitt eget hjem!

Hun er arkivert fra min side og jeg vil ikke ha henne i mitt hjem, noen gang, ever! (Så nå er jeg den store bitchen og ingen skjønner hvorfor han er sammen med meg... -.- )

Anonym poster: 6a68c952ac9a542ff49924372bf6be55

Hallo...!? Hun prøvde Å gå Imellom Deg Og Kjæresten din.. Hvem gjør Slikt? Hun Var Sjalu.. Varsellampe...

Anonym poster: af1f90c09718d01e18e525f84066a88e