For sensitiv eller feil behandlet...?

[AnonymBruker]

Jeg er stemor.. Det har tatt tid og vært mye å lære.. Nå trives jeg godt og føler at jeg har en plass. I blant føler jeg fremdeles å bli utelukket..av far!

Jeg får beskjed om at jeg ikke kan bestemme det "for det er det strengt talt kun jeg som har noe å si i forhold til". Det kan være alt fra godteri til kveldsrutiner.

Jeg får, til slutt, beskjed om når han skal hente de - selv om han har visst det i en dag eller flere.. "Vil ikke lage drama" sier han. Jeg har kun bedt om å ikke bli utelukket. Vil at de skal komme å gå som de vil og ønsker, men vil gjerne at vi skal snakke og informere som voksne og samboere!

Når vi er i utlandet og han sender kort så er det fra pappa. Ikke noe om meg der, selv om det er jeg som sier han må sende kort..

Før var jeg utelatt fra bursdagsgaver og, men det har jeg sagt fra om og er nå inkludert!

Synes det er vanskelig å vite hvor min rolle starter og hvordan slutter..

Jeg betaler det meste av husleie og fellesregninger. Sengene og pultene til barna har jeg kjøpt. Jeg sørger for at vi har mat i kjøleskapet og at pappa har ting som han kan gjøre ting sammen med barna, f.eks ski.

Men jeg får ikke lov til å være meg i vårt hus. For jeg skal ikke irettesette eller vise mine "negative" følelser. (Eks: at jeg blir lei meg om de sier noe stygt, eller at jeg blir irritert om de ikke hører osv) for det er kun hans ansvar.

Er jeg sensitiv på mange punkt som ikke har noen betydning? Eller er magefølelsen min litt rett i at det er ikke slik det skal være?

Anonym poster: 4972d35981abc1b35965d6a874220898

[Gjest Gjest]

Magefølelsen din er rett. Dette er ingen god deal . Din samboer har et problem, og hadde jeg vært deg så hadde lommeboken blitt stengt en stund fremover til slasken lærte seg å sette pris på deg.

La ham tigge etter penger om han ønsker å bruke penger på barna som han ikke har selv.

[Katniss]

Feil behandlet.