Råd i forhold til sønn med dårlig motorikk

[Gjest Løvehjerte]

Jeg er far til en 15 år gammel gutt. Han har relativt store motoriske problem.

Det er verst i forhold til finmotorikk, han har f.eks. store problem med å knytte skolisser og smøre på brødskiva. Og noe så enkelt som å brette sammen papir for å tørke seg rundt munnen er vanskelig, han knytter det bare til en stor krøll før han tørker seg.

Det går noe bedre med grovmotorikken, men også der er det klare utfordringer. Han er også unormalt svak.

Av forannevnte grunner har vi foreldre oppfordret han til å begynne med kampsport, siden det gir en veldig god opptrening i motorikk, iallfall grovmotorikken. Normalt sett er man relativt lite borti andre under treningen, og selv i såkalt sparring er det såpass forsiktig at ingen blir skadet.

Men nå skal det være mesterskap i sparring, og min sønn har lyst til å melde seg på. Han har trent litt sparring et års tid, og tror selv at dette er noe han kan være med på. Han er realistisk nok til å forstå at han kan få problem om han møter noen som er god. Men jeg tror ikke han skjønner hvor dårlig han faktisk er til å sparre. På treningene er man nemlig snille med hverandre, og kjører ikke over de som er dårlige. Og det blir gitt oppmuntring når det blir gjort bra ting.

Og jeg er nå kjemperedd for at det kan bli en meganedtur for han om han stiller opp. Han kan, i verste fall, bli feid fullstendig av banen. Og jeg er redd for hva det kan gjøre med selvtilliten hans, som ikke er all verden fra før. Treneren har sagt at man har strenge regler og at det kan være en erfaring for han. Det er forsåvidt greit at det kan være en erfaring og at det er strenge regler, men jeg er redd det kan bli lovlig brutalt for han likevel.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ymtet forsiktig frampå at det er jo mulig å trekke seg med en eller annen unnskyldning dersom det melder seg på noen som han ser er veldig flinke. Men jeg tror ikke han skjønner at sannsynligvis vil samtlige som melder seg på feie han av banen, siden de aller fleste som finner på å melde seg på gjør det fordi de tror de har noe der å gjøre, ellers melder de seg ikke på.

Er det noen som har noen gode råd?

[Mixelite]

Jeg tror iallfall ikke selvtilliten hans profitterer på at far forsøker å overbevise ham om at han ikke har noe der å gjøre.

Hva med å heller forsøke å bygge på mestringsfølelsen?

På at det å delta er en seier i seg selv, og en erfaring man kan bygge på?

Det går an å se på konkurranser som trening og ikke nødvendigvis fokusere på resultater.

[Chloe-]

Enig med Mixelite.

Husk også å minne han på at det er første konkurransen han deltar på, og at de andre sikkert har gjort det før.

[Dragonfly84]

Det er vanskelig å ikke fokusere på resultater i det hele tatt, hvis han er så dårlig som far sier, slik at han vil havne aller nederst på lista. Han vil jo merke hvor dårlig han er, og det kan være ødeleggende når han lenge har gått rundt og trodd han er ganske god. Det kan fort føles som en offentlig utdritning for gutten. Jeg skjønner godt at ts er redd for at dette skal ødelegge selvtilliten han endelig har fått bygget opp. Men det er vel ikke noe i veien for at også han blir bedre av å trene? Han hadde vel ikke giddet å holde på med det her så lenge hvis han ikke fikk noe som helst framgang? Da må det jo være mulig å forhindre at han havner aller nederst på resultatlistene, slik at han får en opplevelse å vokse på. Hva med å be treneren prate med ham om å kanskje være med i neste mesterskap i stedet for dette, slik at det blir bedre tid til å trene, og så han likevel får et mål å trene mot? Og kanskje la ham være med på flere treningstimer i uka eller ta noen privattimer med trener, siden det virker som at dette er viktig for ham, og i tillegg kan hjelpe ham på andre områder i livet (pga bedre motorikk). Da er det verdt det å bruke litt tid og penger på at han skal få utviklet både selvfølelse og motorikk

[Katniss]

Han er 15 år og klarer ikke motorisk å knyte skolisser eller smøre smør på brødskiva.

Var han min sønn ville jeg stått utenfor legekontoret kl. 08.00 på mandag morgen.

[org]

Har dere fått en skikkelig utredning av gutten?

Ja, kampsport er god trening. Gutten min på 15 trener også, og i sparring kan jeg ikke si de er særlig snille med hverandre... Det er fullt kjør og harde spark og slag.

Jeg tror at jeg ville tatt en prat med treneren, som kan fraråde ham.. Det er sikkert bedre enn at pappa sier det. Tror jeg.

[AnonymBruker]

Jeg tror iallfall ikke selvtilliten hans profitterer på at far forsøker å overbevise ham om at han ikke har noe der å gjøre.

Hva med å heller forsøke å bygge på mestringsfølelsen?

På at det å delta er en seier i seg selv, og en erfaring man kan bygge på?

Det går an å se på konkurranser som trening og ikke nødvendigvis fokusere på resultater.

Han er 15 år. At "det å delta er en seier i seg selv" eller å "ikke fokusere på resultater" er ikke aktuelt for de fleste gutter på 15, sånne motivasjonstaler er de for voksne til. Han er antagelig like mentalt utviklet som andre på 15. Jeg er relativt lite konkurranseinnstilt, men selv jeg var for gammel til å se slik på det da jeg var gutt på 15 selv.

Enig i at det nok er best om treneren forsøker å få ham til å velge å ikke delta. Det er selvsagt synd, men han trenger neppe å få bekreftet at all treningen han har lagt ned ikke har hjulpet nok til at han er på nivået til de andre. Han bør nok helst holde seg til treninger frem til grovmotorikken eventuelt blir så utviklet at han har noe å gjøre i turneringer. Det er ikke vondt ment, det at han "ikke har noe å gjøre" i turneringer nå, men jeg sikter til TS' eget utsagn: De aller fleste som melder seg på gjør det fordi de antagelig har noe der å gjøre.

Anonym poster: 20125582eb722eebbb010b053f3ebc9c

[Gjest Blondie65]

Har gutten sett en kamp før?

Har du noen gang sett kampsport utført? Sa ikke du at gutten har trent i et år? Tror du han får gå mot noen som er så mye bedre enn han at han blir fullstendig most?

Jeg har trent kampsport selv og vet at nybegynnere ikke blir paret mot "overmakt".

Kampsport innebærer å lære å forsvare seg mot slag og spark og jeg vil tro at han allerede har en del blåmerker som følge av blokkeringer så, jeg tror gutten vet hva det vil innebære å gå kamp.

Jeg anbefaler sterkt at du går og ser på trening og kamper hvis du ikke alt har gjort det slik at du vet mer om hvordan dette fungerer.

Og ja, det er strenge regler. Spark og slag mot hode og hals er ikke lov. I noen kampsporter bruker en også hjelm.

Selv har jeg kun godt kamper på trening og det lærte meg at i tillegg til blokkeringsevner og slagkraft må en være veldig sprek. Såvidt jeg husker er hver runde tre minutter - det er tre minutter med hopping. Jeg vil tro at kamptrening kommer før virkelige kamper så da kan det jo være at han lærer om dette passer eller ikke lenge før han får bank.

[lulle]

Hvis gutten har så store finmotoriske problemer som far beskriver, lurer jeg på hvorfor han ikke er utredet for flere år side... Har ikke skolen kommentertnoe på dette?

[AnonymBruker]

Mange foreldre bidra til at barn blir bomullsbarn. La gutten sparre, dersom han vet hva han går til. Får han en nedtur så lærer han noe til neste gang. Det er kjipt å komme ut i livet og skal klare eg selv senere, og så oppleve at man faktisk ikke fikser noe selv. Man kan tape og få en god mestringsfølelse likevel. Så lenge han gjør så godt han kan så er det gode erfaringer. Hvorfor må barn alltid vinne ? Alle kan jo ikke vinne, det er det jo som oftest bare en, eller et lag som kan.

Anonym poster: 6d63da2cae4cb7852b9747298d23db04

[Chloe-]

Hvis gutten har så store finmotoriske problemer som far beskriver, lurer jeg på hvorfor han ikke er utredet for flere år side... Har ikke skolen kommentertnoe på dette?

Det står ingenting om at gutten ikke er utredet.

[Ciara]

En 15-åring som ikke kan knyte skolisser bør utredes. Jeg synes det er utrolig hvis han ikke har blitt det før, for så manglende finmotorikk må da hemme ham i hverdagen?

[Gjest Blondie65]

Det kan godt være at han er utredet og kan fortsatt ikke knytte skolisser. Denne tråden handlet ikke om gutten trenger utredning eller ei.

[absinthia]

Når det gjelder å bedre alle former for motorikk er det viktig å bevege seg mye for å få myelinet som omslutter aksonene i nervecellene. Når myelinlaget blir tykkere, fører dette til bedre signaler til nervesystemet og man vil få bedre motorikk som resultat.

Når man har sammenlignet myelinlaget til f.eks en bokser kontra en pianist, ser man at det faktisk er pianisten som har dannet det tjukkeste laget og har bedre hastighet på de elektriske signalene, dette kommer av at en komponist gjør mye flere bevegelser, selv om de ikke bruker de største musklene så mye.

Det er mange ting som kan ha god effekt på motorikken, for alle typer motorikk har ridning en fantastisk effekt, selv om det kan virke som om man ikke foretar seg stort der man humper rundt på hesteryggen, men kroppen blir faktisk tvunget til å stabilisere seg hele tiden og man merker ganske raskt en god framgang den første tiden.

Å spille Wii ( de spillene som man er i fysisk aktivitet) vil hjelpe, men man kan jo ikke drive på med det hele dagen... Jeg ville heller gjort mange og varierte ting som bedrer både grov og finmotorikk om jeg skulle ha tatt hånd om dette.

Forslag: Spille spillkonsollspill der man er fysisk aktiv, turer i kupert terreng, fjellklatring, ridning, spille gitar, kampsport, spille dataspill som krever hastighet og finsliping av nøyaktighet, spille piano, balanseøvelser, yoga, gå på skøyter og ski, klatre i trær, balansere, skate, trene med etthjulssykkel, trene på å trikse med ball, danse, gå på rollerblades, hoppe på trampoline, dra på fisketurer, padle, ro og mye mye mer..

Det viktigste er at man finner noe han liker, eller i det minste synes er greit nok. Mange som henger etter motorisk synes ikke at det er så veldig gøy å trene med ting der de føler at de konkurrerer med andre fordi de har/ får lav mestringsfølelse når de ser hvor mye de henger etter de andre og da er det viktigere å finne noe som de får mestringsfølelse av og som det er lystbetont å drive på enn at det er effektivt, da det er bedre at man gjør noe mange ganger enn at man bryter av fordi motivasjonen er så lav. Målet må være at vedkommende lærer seg til å søke aktiviteter de liker og gjør flere forskjellige ting, foran å satse alt på ett kort. Om man for eksempel liker å ro, så er det flott at man gjør det, selv om det ikke akkurat fører til så mye bedre finmotorikk eller gjør noen underverk for glrovmotorikken, men alle monner drar.

Så plutselig at du bekymret deg om dette mesterskapet. Hva med å bestemme dere for å reise bort eller gjøre noe helt annet akkurat da, slik at han må trene enda en stund til før han prøver seg. Jeg vet det høres litt uærlig ut, men på den måten ødelegger dere i det minste ikke treningsgleden totalt, det er bedre å ha vanskelige, treige foreldre som har bestemt at man på død og liv må besøke " tante på landet" dra til Paris eller weekend i nærmeste storby enn å miste løgnen man levde på i forhold til egne ferdigheter. Kanskje evnene har bedret seg til neste mesterskap.

Endret 15. april 2013 av absinthia