Får ikke sove med tanke på morgendagen

[AnonymBruker]

I morgen skal jeg på legekontoret, der skal jeg møte en person jeg lenge har grudd meg til og møte igjen. Nemlig faren til mitt barn.

Det var en uplanlagt graviditet, det var en del kaos rundt det hele og han oppførte seg ikke særlig hyggelig mot meg. Han har vel nå innsett at han har lyst til og ta ansvar og vi skal møtes på legekontoret mitt for å ta en farskapstest (for og få det jeg er helt sikker på på papiret). Han skal for første gang se det som muligens (ifølge han selv) er hans eget barn.(barnet er bare en måned gammel)

Jeg prøver, men får ikke sove. Jeg har en stor klump i magen av det hele og tenker bare "jeg vil ikke, jeg vil ikke" hele tiden. Det virker som om det er umulig og holde hodet kaldt akkurat nå, jeg bobler over av både sinne og frustrasjon. Jeg har ikke sett barnefaren siden jeg fant ut at jeg var gravid.

Jeg har hatt drømmer der han prøver og drepe meg og samtidig hatt drømmer der vi er venner og alt er bra.

Øyeblikket jeg så lenge har grudd meg til skjer snart. Jeg har egentlig bare skjøvet det hele vekk, og tenker fortsatt at jeg egentlig ikke er klar for dette enda. Men jeg har etter hvert skjønt at jeg aldri kommer til og bli helt klar for dette, og at jeg helst bare vil få det overstått.

Noen tips til å greie å holde hodet kaldt oppi dette? Jeg får rett og slett ikke sove..

Jeg er så redd for mine egne reaksjoner i morgen, jeg er redd for at jeg enten kommer til og bryte ut i sinne eller i tårer.

Anonym poster: 4a36d20737f7152cfc6143ecbfe63dbc

[Pringle]

Du må bestemme deg for om du selv vil eller ikke vil ha ham i livet ditt og barnets liv. Hvis du lar ham fortsette å tenke/tro at det ikke er hans barn, trenger du vel ikke ha noe mer med ham å gjøre? Da vil han verken ha rettigheter eller plikter overfor barnet. Kan du ikke få avklart farskapet først, før du evt treffer ham igjen? Hvor sterkt ønsker du å se ham igjen?

[Gjest Gjest]

Du valgte å sette et barn til verden, når det ikke var ønsket av faren. Nå får du skjerpe deg, og også takle konsekvensene.

[AnonymBruker]

En far trenger begge foreldrene for å føle seg som et helt menneske. Sier jeg, som ikke fikk ha kontakt med min far.

Anonym poster: a4429f124dd49b3b5abbd48b172c689a

[lykkelige.meg]

Er mannen voldelig? Er frykten din reel eller er det noe du selv har funnet på?

Dersom redselen din er ubegrunnet, og mannen ikke er en fare for barnet burde du etter beste evne legge vekk dine egne følelser. Om mannen vil ha kontakt med barnet sitt, burde han får ha det. Ikke for din skyld, ikke for hans skyld, men for barnets skyld. Så fremt det ikke er en veldig god grunn (les: til skade for barnet) har barnet rett til å bli kjent med begge sine foreldre. Selv om han ikke var hyggelig mot deg da han fikk vite om graviditeten, og ikke har vært tilstede før nå må du gi han en sjangse. Igjen, for barnets skyld!