AnonymBruker Skrevet 11. april 2013 #1 Skrevet 11. april 2013 Jeg har vært sykemeldt lenge og har nå akkuratt fått AAP. Byttet ett par leger, og de finner ikke ut hva som "feiler" meg. Er altså under utredning. Det som er greia er det at jeg ikke orker å være i noe familieselskaper til familien til samboeren min. Det er det samme greiene vær eneste gang vi er med de. "Hvordan går med deg da??? Har de ikke funnet ut hva som feiler deg enda? Nå må de snart finne ut noe! Du kan jo ikke gå sånn som det her hjemme hele tiden" På en side kan jeg skjønne at de mener det bare snilt, og at de er bekymret. Men når det er sånn hver gang jeg møter de. Det blir litt slitsomt. Og i tillegg så må man være i selskapene i ekstremt mange timer. Jeg er vant til at i min familie varer selskap som regel fra 1,5 til 3 timer. Men i dems familie er man som regel der i over 4-5 timer. Det er liksom noe som får meg til å ikke klare å slappe av når jeg er med de. Det har nå endt med at jeg aldri blir med samboeren min når det er selskaper i hans familie. Føler meg helt elendig.. Og føler at det er slemt at jeg lar han dra alene. Når han drar dit alene, får han de samme spørsmålene de stiller om meg. Jeg kunne sikkert forklart de i detaljer om hvordan syk jeg er, men jeg hadde da mest sannsynlig fått kommetarer tilbake hvor de skal kverulere og det plutselig blir ett emne. I min familie føler jeg de er litt mer omtenksomme. De spør ikke like mye, fordi de vet at det er slitsomt når alle skal mase og grave. Jeg har ufattelig dårlig samvittighet over at jeg aldri får sett familien hans, og føler at de prater bak ryggen min. Det er selvfølgelig min egen feil. Dette gjør at det blir bare værre for meg den dagen jeg bestemmer meg for å være med på ett selskap. Her om dagen skulle mora til samboeren min komme på besøk, jeg orket dessverre ikke besøk den dagen allikevel, så samboeren min måtte si at det ikke passet og beklaget til moren sin. Kommentaren han fikk tilbake da var "det ante meg det". Så sa han at hun godt kunne komme til lørdagen hvis hun ville. Men nei da passet det ikke. Jeg gjør jo ikke dette her fordi jeg ikke vil, hovedproblemet her er jo at jeg er syk og blir fort utmattet. Det er det jeg er redd de ikke forstår.... Er jeg egoistisk? Og er det noen andre som er i samme situasjon? Gi meg noen råd... :cry: Anonym poster: 6a22e4c75d925cc4132eeffbbfaf3757
AnonymBruker Skrevet 11. april 2013 #2 Skrevet 11. april 2013 Ta deg god tid til å forklare hva problemet er da , så slipper de å spør lenger. Anonym poster: 5e3c82fe3880265450034ede4a6eda56
AnonymBruker Skrevet 11. april 2013 #3 Skrevet 11. april 2013 Mora og faren hans vet hva jeg sliter med, og søskene. Er usikker på om resten av familien hans vet det. De har nok hørt noe, men mener du jeg skal sette meg ned med vær og en av de og forklare i detaljer hva jeg sliter med? Jeg syns jo de heller kan være såpass forsåelsesfulle når de vet jeg har vært sykemeldt i en evighet. Jeg har jo ikke vært sykemeldt uten grunn.. Anonym poster: 6a22e4c75d925cc4132eeffbbfaf3757
Cordelia Skrevet 11. april 2013 #4 Skrevet 11. april 2013 Jeg tror du rett og slett må forsøke å kommunisere det til dem, at du ikke ønsker å snakke så mye om det. Selv om de strengt tatt burde kunne tenke så langt selv. 3
Gjest Gjest Skrevet 12. april 2013 #5 Skrevet 12. april 2013 Kan de ikke komme på besøk da - så går du og hviler deg når du trenger det? Skjønner hun blir litt snurt om du aldri er med - og når hun skal komme til dere avlyser du? Og jeg har flere tett på som fort blir utslitt - men det er løsbart.. Hun tror sikkert du ikke kan fordra henne ..
AnonymBruker Skrevet 12. april 2013 #6 Skrevet 12. april 2013 Jeg var sykemeldt en lengre periode i fjor, rette etter jeg hadde møtt svigers for første gang. Pga formen klarte jeg ikke besøke de, de bor ca 2 timer unna så det var kjøringen som var hoved problemet, men jeg fryktet også masse spørsmål. Heldigvis gikk det greit og jeg ble bra igjen, i tillegg besøkte de oss da, de spurte en del om formen min og jeg sa ikke så veldig mye, men de var ganske nysgjerrige. Ikke noe særlig egentlig siden jeg ennå ikke kjente de så godt, men jeg skjønte at det bare var omsorg. Du skjønner jo og at dine svigers bare viser omsorg. Ta å fortell de neste gang de spør om hvordan det går at du syns det er litt slitsomt å snakke om det fordi de er mange som spør så mye om det (trenger jo ikke si at det bare er de), kanskje de tar et hint da? Også kan du jo si enkelt og greit: det er ikke noe nytt siden sist. Inviter de på besøk snart! Du kan risikere et forholdet mellom dere blir enda dårligere, det høres ikke så bra ut nå siden svigermor sa "det ante meg det". Anonym poster: fb115e35f28ebb77f035680afb8abd05
Miss moneypenny Skrevet 12. april 2013 #7 Skrevet 12. april 2013 Jeg synes også du kan si fra at du ikke orker å snakke om det hver gang, at du gjerne vil tenke på noe annet og kose deg når du er i selskap. Det er ei jente med ME i familien min, og hun har sagt at det blir for mye for henne med selskaper når alle spør om hvordan det går hele tiden. Hun har møtt forståelse på det, og nå kommer hun i selskapene hvis hun har en god periode, og koser seg! 1
Gjest Gjest Skrevet 12. april 2013 #8 Skrevet 12. april 2013 Si fra klart og tydelig at du forteller dem om det er noe nytt, så slutter de å spørre.
Bluegreen Skrevet 12. april 2013 #9 Skrevet 12. april 2013 Mora og faren hans vet hva jeg sliter med, og søskene. Er usikker på om resten av familien hans vet det. De har nok hørt noe, men mener du jeg skal sette meg ned med vær og en av de og forklare i detaljer hva jeg sliter med? Jeg syns jo de heller kan være såpass forsåelsesfulle når de vet jeg har vært sykemeldt i en evighet. Jeg har jo ikke vært sykemeldt uten grunn.. Anonym poster: 6a22e4c75d925cc4132eeffbbfaf3757 Jeg tror du må skille mellom familieselskaper og det å ha kontakt med de aller nærmeste av hans familie. At du ikke orker svært familieselskaper som varer i mange timer er jo mer enn greit, særlig når du er syk. Men at du ikke greier å ha kontakt med familien hans i det hele tatt er nok sårt for både han og dem. Hadde jeg vært deg ville jeg selv tatt kontakt med moren hans og invitert henne med på et eller annet nøytralt og hyggelig som begrenser seg til noen timer, og lagt til at det er fordi det har vært litt vanskelig for deg å være sosial i den siste tiden. Ta kontroll over situasjonen, og hvis du føler deg grei til å dra på selskap senere, støtter jeg forslag om å si at sykdom ikke trenger å være tema i sånne settinger. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå