Vanlig å gå til psykolog etter brudd?

[AnonymBruker]

Hver gang jeg blir dumpa må jeg gå til psykolog. Jeg takler bare ikke å bli avvist. Har gått til flere psykologer men problemet er det samme. Nå har jeg blitt dumpa igjen og er helt fra meg. Spiser dårlig, sover lite og fungerer dårlig på jobb. Tenker bare på HAN og hvor dritt jeg føler meg. I lengden blir det jo dyrt å gå til psykolog pga de hersens mannfolka..

Bare lurte på om dette er vanlig eller er jeg rar? Kunne jeg blitt påkjørt nå hadde jeg vært mer enn fornøyd. Skal aldri rote meg borti en mann igjen, aldri i livet om jeg vil ha det så jævlig igjen.

Jeg vet hva en psykolog ville sagt da jeg gikk til en i fjor med samme problemet (men da gjaldt det andre mannfolk). Fins det noen triks for å bli sterkere? For jeg skjønner ikke åssen jeg skal komme meg videre Gråter til jeg kaster opp og livet er ikke bra for tiden.

Anonym poster: 1d712683ab4fad4c519f16e145819c48

[Gjest shockgirl]

Har ikke noen gode råd egentlig. Men send meg gjerne en melding hvis du trenger noen å prate med. Går igjennom det samme som deg nå.

*klem til deg*

[AnonymBruker]

Jeg ble avvist før jul og har det ikke bra. Det blir ikke bedre heller Føler jeg helt har manglet livsglede. Hva pleier psykologene å si da? Vurderer psykolog selv, men vet ikke helt om det kommer til å hjelpe...

Anonym poster: e96ce8536e369aa6dc45ef5065102c88

[AnonymBruker]

Det du trenger er å fikse deg selv på dypere nivå, TS. Skaff deg ordentlig terapi, ikke bare "akutthjelp" ved relasjonsrelaterte kriser.

Anonym poster: e7bca8a1b5395ce0b8892fc844250c7c

[AnonymBruker]

Det du trenger er å fikse deg selv på dypere nivå, TS. Skaff deg ordentlig terapi, ikke bare "akutthjelp" ved relasjonsrelaterte kriser.

Anonym poster: e7bca8a1b5395ce0b8892fc844250c7c

Lettere sagt enn gjort? Jeg er redd du har rett, men jeg aner ikke hvor jeg skal begynne engang.

Anonym poster: e96ce8536e369aa6dc45ef5065102c88

[AnonymBruker]

Du skaffer deg en psykolog, beskriver følelsene og atferden din i forhold og forskjellige situasjoner i forholdet, psykologen hjelper deg til å se ting annerledes og vise deg hvordan du kan øve på å oppføre deg annerledes, også fortsetter det slik. Du er jo selvsagt ikke alene i en slik prosess. Dersom stabiliteten din ofte er så avhengig av menn, i tillegg til at mennene du velger er eller oppfattes av deg som å oppføre seg så dårlig, altså at disse tingene er deler av et mønster, så er det bekymringsverdig.

Anonym poster: e7bca8a1b5395ce0b8892fc844250c7c

[AnonymBruker]

Du er ikke rar... Noen har ting i baggasjen som gjør at man både tiltrekker seg dårlige menn og takler avvisning dårlig. Det beste er nok likevel å holde seg til en og samme psykolog over tid, så man kan jobbe med det som egentlig er problemet.

Anonym poster: 27d1a1481016fba3699da6aa9f94de25

[AnonymBruker]

Du skaffer deg en psykolog, beskriver følelsene og atferden din i forhold og forskjellige situasjoner i forholdet, psykologen hjelper deg til å se ting annerledes og vise deg hvordan du kan øve på å oppføre deg annerledes, også fortsetter det slik. Du er jo selvsagt ikke alene i en slik prosess. Dersom stabiliteten din ofte er så avhengig av menn, i tillegg til at mennene du velger er eller oppfattes av deg som å oppføre seg så dårlig, altså at disse tingene er deler av et mønster, så er det bekymringsverdig.

Anonym poster: e7bca8a1b5395ce0b8892fc844250c7c

Takk for svar. Jeg vet hva jeg spesifikt har å jobbe med, og jeg vet hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Likevel klarer jeg ikke endre mine reaksjoner når jeg blir dumpet. Og ja, tiden legeer alle sår og alt det der men nå lever jeg ikke, bare eksisterer føles det som.

Jeg har opplevd mye fælt med menn og er klar over at ingen mann kan fikse meg. En ting jeg misunner mannfolk er evnen til ikke å ha følelser og bare gå videre. Skulle ønske jeg ikke hadde følelser for jeg har altfor mange av dem

TS

Anonym poster: 1d712683ab4fad4c519f16e145819c48

[Steinar40]

Takk for svar. Jeg vet hva jeg spesifikt har å jobbe med, og jeg vet hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Likevel klarer jeg ikke endre mine reaksjoner når jeg blir dumpet. Og ja, tiden legeer alle sår og alt det der men nå lever jeg ikke, bare eksisterer føles det som.

Jeg har opplevd mye fælt med menn og er klar over at ingen mann kan fikse meg. En ting jeg misunner mannfolk er evnen til ikke å ha følelser og bare gå videre. Skulle ønske jeg ikke hadde følelser for jeg har altfor mange av dem

TS

Anonym poster: 1d712683ab4fad4c519f16e145819c48

Folk flest går nok ikke til psykolog i det hele tatt av ulike årsaker.

Men når det gjelder følelser så er dette helt individuelt.

Som da betyr at noen mannfolk har ikke følelser på akkurat samme måte som at noen kvinnfolk ikke har følelser.

Eller det blir selvfølgelig for enkelt å si at de ikke har følelser; det er bare det at de er veldig flinke til å tenke på (prioritere) seg selv og sine egne behov og fordeler, og tenker dermed veldig lite på andre.

Endret 12. april 2013 av Steinar40

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at dere orker involvere dere med menn.. har aldri opplevd verre smerte enn jeg har nå Kommer aldri til å stole på en mann igjen. Blir jo dyrt og, med alle psykologtimer og antidepressivaen.

Anonym poster: 1d712683ab4fad4c519f16e145819c48

[Gjest Eurodice]

Det er ikke vanlig å gå til psykolog etter et brudd med kjæresten. Et (eller flere) brudd i løpet av livet opplever mange. Det kan være en vond erfaring, men å velte seg i selvmedlidenhet er destruktivt og til ingen nytte. Du må arbeide med deg selv for å komme ut av dette. Ingen annen kan gjøre det for deg. Det hjelper mye å snakke med venner du stoler på.

[AnonymBruker]

Ingenting hjelper. Er virkelig helt ødelagt. Men vet ikke hvor langt tid jeg skal vente før jeg evt går til psykolog, er bare 4 uker siden bruddet. Finner ikke glede i noe og vil bare sovne inn egentlig.

Anonym poster: 1d712683ab4fad4c519f16e145819c48

[AnonymBruker]

Ingenting hjelper. Er virkelig helt ødelagt. Men vet ikke hvor langt tid jeg skal vente før jeg evt går til psykolog, er bare 4 uker siden bruddet. Finner ikke glede i noe og vil bare sovne inn egentlig.

Anonym poster: 1d712683ab4fad4c519f16e145819c48

4 uker er ikke så lenge når det gjelder å bearbeide kjærlighetssorg, eller annen sort for den saks skyld. Sorgarbeid tar lang tid, og det går to skritt frem og ett tilbake. Underveis er det lysglimt og mange mørke dager.

Jeg fikk hjelp av en terapeut noen ganger i de første månedene, og det hjalp meg veldig. Tenkte gjennom det hun sa gang på gang i dagene og ukene etterpå, slik at hennes ord ble mine. Og da kom jeg meg forbi de tyngste dagene også.

det er nå over et halvt år siden bruddet mitt, og fremdeles strever jeg ganske mye, men dagene er helt klart bedre. Jeg er mindre lei meg og gleder meg til ting igjen.

Så du ser at det ligger nok en god stund med bearbeidelse foran deg før du føler deg helt på topp igjen. Og en psykolog eller terapeut av noe slag kan hjelpe deg masse på veien.

Og så er tiden også din hjelper. La tiden gå, når ting kommer litt på avstand blekes de og er ikke så fremtredende i bevisstheten lenger.

Lykke til! Oppsøk hjelp i dag!

Anonym poster: d5f148cc2d5b013eea19791706a5bf14