"Slå opp" med bestevenninne?

[Gjest Sara]

Jeg har en bestevenninne jeg har kjent i rundt 7 år. Jeg er veldig glad i henne, men hun er fryktelig slitsom, og mange ganger føler jeg at hun rett og slett suger energien og gleden ut av meg. For det første snakker hun om seg selv hele tiden, og hun gjentar seg selv i det UENDELIGE. Hun kan spørre om hvordan det går, men snur det somregel alltid over til seg selv, og hun har det alltid verre enn alle andre. Hun er nesten alltid negativ, og har en sykelig trang til å snakke om seg selv og sitt liv.

Her om dagen slengte hun ut en veldig sårende kommentar til meg istedenfor å trøste meg da jeg virkelig trengte henne, og jeg trøster henne alltid uansett hva.(Og tro meg, hun ringer meg nesten hver dag og klager over bagateller, og jeg hører på.)

Da jeg noen dager senere tok det opp med henne og sa at jeg var såra, mente hun at kommentaren var til mitt eget beste og at jeg trengte å høre det, og hun ville på ingen måte innrømme at det var slemt eller dårlig gjort av henne. Som alltid. Hun tar ikke feil, og i sine øyne er hun verdens beste mot alle. Sånn har det alltid vært når jeg har prøvd å ta noe opp med henne som jeg reagerer på, og hun fremstiller alltid seg selv som en helgen.

Jeg føler at jeg ikke har mere å gi, og jeg føler meg overkjørt av henne etter hver eneste samtale. Og heldigvis er flere av mine venninner enige med meg, og de skjønner ikke at jeg fortsatt er venn med henne. Ofte tenker jeg det samme selv, men så er jeg jo glad i henne, og kan ikke helt se for meg livet uten henne heller. Men samtidig vet jeg jo at hun ikke kommer til å forandre seg. Jeg har blitt kjent med folk via henne som jeg har god kontakt med, som jeg nok også ville mistet hvis jeg "slo opp" med henne.

For en stund tilbake ble det bestemt at hun skulle være en av mine forlovere/brudepiker, noe jeg angrer på nå, også fordi de andre som skal være det gruer seg til å samarbeide med henne siden hun har så sterke meninger og brautende personlighet. Kan jo også tilføye at hun ikke synes noe særlig om de andre, og de liker hvertfall ikke henne pga. måten hun behandler meg og dem på.

Jeg vet ikke lengre hva jeg skal gjøre, jeg gruer meg til hun ringer, jeg irriterer meg over henne, jeg føler meg såret og overkjørt av henne. Og det nytter ikke å prate med henne om det, for hun fortsetter alltid og snakke om seg selv uansett hva jeg sier. Vi har jo hatt fine stunder sammen også, men det er bare så mye mer negativt enn positivt. Så hva skal jeg gjøre?

[Gjest LineaAlba]

Før du dumper henne burde du ta en alvorsprat med henne og fortelle henne akkurat hva du føler. Hvis hun ikke lytter til deg og er villig til å møtes på halvveien er det lite å hente. Det går ikke an å være så nær noen som ikke har selvinnsikt. Jeg har måttet kutte ut en slik venn selv, men det var etter jeg hadde prøvd over lang tid og vært 100 % ærlig. Dersom hun ikke kan se sine egne feil, og komme med en unnskyldning når hun har tråkket over en grense, vil det bare skade deg å fortsette vennskapet. Det eneste en kan gjøre for slike folk er å vise at en ikke aksepterer å bli behandlet sånn, om det så betyr at man aldri snakker sammen igjen.

Endret 11. april 2013 av LineaAlba

[Gjest Sara]

Før du dumper henne burde du ta en alvorsprat med henne og fortelle henne akkurat hva du føler. Hvis hun ikke lytter til deg og er villig til å møtes på halvveien er det lite å hente. Det går ikke an å være så nær noen som ikke har selvinnsikt. Jeg har måttet kutte ut en slik venn selv, men det var etter jeg hadde prøvd over lang tid og vært 100 % ærlig. Dersom hun ikke kan se sine egne feil, og komme med en unnskyldning når hun har tråkket over en grense, vil det bare skade deg å fortsette vennskapet. Det eneste en kan gjøre for slike folk er å vise at en ikke aksepterer å bli behandlet sånn, om det så betyr at man aldri snakker sammen igjen.

Takk for svar. Jeg har prøvd å ta alvorsprater med henne mange ganger, men hun innrømmer ikke feil, blir spydig og prøver å få meg til å føle meg dum. Noe hun somregel lykkes med. Får alltid beskjed om at jeg overreagerer, og at jeg tar meg så nær av ting. Hun er flink til å prate for seg, og jeg blir ofte stum i slike sammenhenger. Jeg har prøvd å kutte henne ut av livet mitt mange ganger, men hun finner alltid en måte å få meg tilbake igjen.