Det går litt treigt?

[HHH]

Jeg vet ikke om det er jeg som er alt for utålmodig og rusher frem her. Men dater en gutt. Vi har kjemi, jeg er nettopp kommet ut av et forhold (ikke helt nå nettopp, men er forsatt forsiktig med følelsene mine vil ikke hoppe inn i noe nytt) vi har bestemt oss for å ta det rolig og bli kjent på den stille og rlig måten. Men nå synes jeg det begynner å dra litt ut. Ikke at jeg mener at vi skal bli sammen eller noe. Vi har møttes endel ganger men det skjer med 2-3 ukers mellomrom. Begge lever et ganske travelt liv i tillegg til at begge tar det rimelig med ro i forhold til denne datingen.

Skal møtes igjen nå (jeg må innrømme jeg har ventet litt på det) jeg er spent, men det som irriterer meg er at jeg føler ikke jeg kjenner han helt enda, fordi det går så lang tid mellom hver gang. Jeg bgynner å lure på om dette er noe vi selv skaper, eller om vi ikke passer sammen? Klarer ikke finne ut av hvor godt jeg liker han fordi ja, vi sees noe jeg mener er sjeldent.

Møtte han på nyåret i Januar, når er det påtide å begynne å sees litt mer? Noen tips til noe jeg kan gjøre for å få opp tempo litt, finne ut om han er noe å satse på?? Tidligere med kjærester har disse tingene bar flytt av gårde, og vi har ikke "datet" men nå er det blitt veldig konstruert (tror det egentlig først og fremst er min skyld)

[Polly Ester]

Spørre han om å møtes oftere?

Har DERE bestemt dere for å ta det rolig og forsiktig, eller er det DU som har bestemt det? Han er kanskje redd for å foreslå å møtes oftere fordi han er redd for å rushe inn i noe du ikke er klar for?

Hvis du er klar for mer så er det greiest å si det til han...

[AnonymBruker]

Viktigere spørsmål: Har DERE bestemt dere for å ta det rolig og forsiktig, eller er det HAN som har bestemt det?

Er du innerst inne redd for hva som skal skje hvis du sier du vil møtes oftere?

Anonym poster: 2ace20321a024bcb0a73e8249dcc62bf

[HHH]

jeg vet ikke helt hvem som har bestemt det. begge har vel gitt utrykk for det, men vet ikke hvem som egentlig vil ha det sånn mest. Jeg holder meg unna fordi jeg er redd for at han ikke er helt klar for dette, og kanskje det er samme veien tilbake?

han sa forrige gang at han synes det var dumt at alltid han startet å kysse først. går ofte lang tid ut i en date før vi kysser etc, men det handler også om at jeg rett og slett blir litt sjenert/satt ut når det er så lenge siden jeg har sett han. Det er vel dette som også får meg til å tenke at jeg liker han, blir nervøs og litt sjenert, men kan nesten bli litt mye noen ganger, vet at han ikke tror jeg er det for nervøsitet hos meg resulterer i at jeg snakker mye, ler og er veldig utadvendt, det kommer vel mer til flørt, og kjærtegn at jeg da holder tilbake..

så jeg vet ikke jeg? klarer ikke å finne ut om jeg holder tilbake fordi han gjør det eller omvendt. Men ting går helt definitivt sakte.

[HHH]

poenget mitt er at vi liksom aldri kommer helt over den "bli kjent fasen"

[AnonymBruker]

Det er jo bare å foreslå å treffes oftere hvis dere har tid til det. Selv synes jeg jeg brukte en del tid på å bli kjent med han jeg er sammen med nå, vi traff hverandre ikke hver uke i starten (han har barn hos seg annenhver uke), men jeg følte meg likevel ganske sikker hele veien på at ting var bra og at dette var noe jeg ville. Men når jeg ser tilbake på det tok det faktisk tre måneder før vi begynte å være sikre på at vi faktisk kjente hverandre og at det gikk mer over i et kjæresteforhold hvor vi liksom kan forvente at den andre prioriterer en høyt.

Anonym poster: 211a9e5e1d4e819b5deeb9537a7ed392

[Sommee]

Her blir det pulings til jul..hehe:-)

[AnonymBruker]

Jeg lurer på det samme! De siste jeg har datet har jeg ikke klart å komme over bli-kjent-fasen med. Det har liksom bare dødd ut, selv om begge har gitt signaler på at vi har vært interessert i hverandre.. og det er ganske kjedelig! Har dessverre ingen svar til deg TS.

Anonym poster: 0eaa1e4e78647a7863610e8ab11cc068