Hvordan gå videre i livet uten han?

[Gjest Gjest]

Hei alle, håper noen kan komme med råd eller kanskje noen har vært i samme situasjon å har lyst å dele dette med meg...

Det har seg sånn at jeg var i ett forhold med mann i 1 år, i starten hadde vi det ganske fint sammen å alt var bare bra hele tiden, jeg var kjempe lykkelig å var sikker på at dette var mannen i mitt liv. Men han var veldig sjalu av seg å skulle hele tiden ha kontroll over meg. Han likte f.eks ikke at jeg gikk ut med mine venniner på byen eller fest, da ble det alltid "avhør" om hvem jeg hadde vært med, hvem jeg traff, hvem som har der osv. Å han stolte aldri på meg, jeg ga han aldri noen grunn til å tvile på meg heller, dette var ganske slitsomt men tenkte hele tiden at dette kom til å gå over etterhvert. Ett annet problem han hadde var alkohol, han drakk ganske mye, i hverdagen, helger osv, å når han ble påvirket av alkohol var det akkurat som han skiftet personlighet å ble til en jeg absolutt ikke kunne fordra! Jeg prøvde å hjelpe han å gjorde det jeg kunne for å prøve å få han til å slutte men ingenting hjalp. Når han var edru var han verdens beste og en kjempe god gutt.

De siste månedene var det mye frem og tilbake med oss, jeg gjorde det slutt å han trygglet og ba meg om å ta han tilbake, lovet meg at ting skulle bli bedre å jeg tok han tilbake hver gang for jeg elsket han jo, å tenkte at ting kan bli bedre så lenge han har lovet det. Etter å ha hatt det sånn i 1 år ble jeg veldig sliten av dette å valgte å avslutte forholdet med han, noe han ikke tok særlig lett. Han kalte meg stygge ting som "din billge hore, dra til helvette!" Noen dager etter dukket han opp på døren min midt på natten, full, å krevde å få komme inn for han mente han skulle sove her. Jeg ba han gå å sa han ikke fikk komme inn, men han dyttet meg vekk fra døren å bare gikk inn. Det hele endte med at jeg måtte ringe politiet.

Jeg fikk en tekstmelding av han dagen etter, der han skreiv "unnskyld..." etter det hørte jeg aldri noe mer. Det som er problemet og det som jeg sliter med nå er at jeg faktisk savner han, jeg tenker på han hele tiden å vill bare at ting kan bli bra igjen, selv om jeg vet GODT at det aldri hadde fungert etter alt. Jeg drømmer om han, savner å være med han, lukten hans, klemme han, kysse han... alt. Jeg bare gråter og føler meg "syk" fungerer ikke rett og slett, føler meg så alene... Kan bare ikke skjønne hvorfor jeg tenker som jeg gjør, men klarer rett og slett ikke gå videre å glemme han